Striden om EUs aksjemarkedsregler: Bankene vs. E6

Bakgrunn: En regulatorisk tautrekking i Brussel

Midt i 2026 utspiller det seg en høyt spillt kamp om fremtiden til Europas aksjemarkeder. Seks av EUs største økonomier – Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Polen, kjent som «E6» – presser på for strengere regler for handel som skjer utenfor de tradisjonelle børsene. Målet deres er mer åpenhet og et mer integrert kapitalmarked som kan konkurrere med Wall Street og London.

Men Europas største banker og meglerhus slår tilbake. Gjennom hovedorganisasjonen AFME (Association for Financial Markets in Europe) fremfører de et skarpt, faktabasert argument: Markedet fungerer som det skal, regulatorene har ingen bevis for at noe er galt, og nye regler vil være kontraproduktive. Her er en faktagjennomgang av de sentrale argumentene.

Hovedargumentet: Ingen dokumentert skade

Industriens påstand er enkel: Overgangen av handelsvolum bort fra børsene har ikke svekket prisdannelsen eller markedskvaliteten. I juni 2026 rapporterte Reuters at Europas største banker offentlig ba regulatorer om å avstå fra å gripe inn, med henvisning til at det «ikke finnes bevis for at nedgangen i handel på tradisjonelle børser har skadet prisfastsettelsen» . AFME, som teller medlemmer som Deutsche Bank, Crédit Agricole, Santander, Citadel Securities og Jane Street, formaliserte dette i et notat kalt «EU Equity Market Structure: Challenging the Myths» .

Notatet slår fast at dagens markedsstruktur er «velfungerende, robust og sikrer en solid prisdannelse», og at nok en reform ville være «kontraproduktiv og fundamentalt skadelig» .

Målet: Systematic Internalisers (SI-er)

De foreslåtte reguleringene retter seg mot Systematic Internalisers (SI-er) – banker og meglerhus som utfører kundeordrer utenom børsen, på bilateral basis, i stedet for på en offentlig markedsplass. Finansministrene i E6 publiserte i mai 2026 en felles posisjon der de krever like konkurransevilkår mellom børser og SI-er, noe som innebærer strengere krav til utenombørs handel . E6 vil også fase inn sentralisert tilsyn under ESMA for store markedsinfrastrukturer .

Slik svarer bankene

SI-er er ikke handelsplasser. Dette er bransjens mest grunnleggende innvending. AFME argumenterer for at banker som opptrer som SI-er, ikke driver multilaterale handelssystemer slik børsene gjør. De utfører handler bilateralt med kunder, og gir umiddelbarhet og sikkerhet for store blokkhandler som ellers ville påvirket markedet. Å behandle dem likt som børser, kaller AFME en «falsk premiss» .

Forhindre overstyring. Bransjen advarer om at strengere SI-regler vil tvinge ordrestrømmen tilbake til børsene, noe som reduserer fleksibiliteten for institusjonelle investorer som er avhengige av utenombørs handel for å minimere markedspåvirkning .

Timing og byrde. Foretakene er fremdeles i ferd med å implementere de siste endringene fra MiFIR/MiFID II-gjennomgangen. AFME mener det er for tidlig og urimelig å starte nok en reform nå . Ett lobbyregisterdokument fra tysk side kaller det direkte «kontraproduktivt og fundamentalt i utakt med forenklingsmålet» .

Motstand mot E6-agendaen

E6 – Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Polen – la frem sin felles posisjon i mai 2026 og ba om en gradvis overføring av tilsynsmakt til ESMA og økt aksjemarkedsåpenhet . The Irish Times rapporterte at forslaget møtte motstand fra mindre stater som Irland og Luxembourg .

Sentrale innvendinger

• Utfordrer premisset om like vilkår. AFMEs notat tilbakeviser E6s krav direkte og argumenterer for at SI-er har en annen og legitim funksjon .
• Konkurranseevne. Toppledere i bankene stiller spørsmål ved om nye regler er fornuftige når EU samtidig prøver å bygge ut kapitalmarkedene. Societe Generales styreleder Lorenzo Bini Smaghi kalte de nye reglene for bankenes handelsbøker (FRTB) for «straffende» og spurte om de er riktige for Europa .
• Risiko for overregulering. Det franske fondet BDL Capital Management uttalte at EUs markedsregulering «kjører oss inn i en vegg», og at den favoriserer passive amerikanske investorgiganter fremfor aktive europeiske forvaltere .

Reguleringskonteksten

Argumentene utspiller seg mot en bredere regulatorisk bakgrunn:

• ESMAs forespørsel om dokumentasjon (april 2026) erkjenner uttrykkelig bekymringer om «en markert økning i mørk handel, en tilsvarende nedgang i lys kontinuerlig handel og en økning i bilaterale handelsordninger som Systematic Internalisers» . Dette er den samme trenden bankene sier ikke er skadelig.
• Europakommisjonen vedtok i juni 2026 en delegert rettsakt som endrer FRTB – en egen, men tilstøtende, regelsett for bankenes markedsrisiko .
• ECB har støttet Kommisjonens forslag om dypere integrasjon, inkludert fjerning av hindre for grensekryssende handel .

Hvor står debatten nå?

Bransjens posisjon er godt dokumentert gjennom AFMEs notat og lobbyregister. Regulatorsiden er tydelig i ESMAs forespørsel og E6s felleserklæring. Det sentrale ubesvarte spørsmålet er bankenes: Hvor er bevisene for skade?

ESMAs forespørsel, som hadde frist 30. juni 2026, skal følges opp med en tilbakemelding i andre halvdel av 2026 . Den vil enten støtte bankenes argument om at markedet fungerer, eller gi regulatorene dataene de sier de trenger for å gripe inn.

Oppsummering av sentrale argumenter:

Argument	Primærkilde
Ingen bevis for at utenombørs handel har svekket prisdannelsen	Reuters ; AFME
SI-er er ikke handelsplasser; krav om like vilkår er en falsk premiss	AFMEs «Challenging the Myths»
Nok en reform er for tidlig, foretakene implementerer fremdeles MiFID II	AFME / tysk lobbyregister
Overregulering svekker EUs konkurranseevne mot USA/Storbritannia	SocGen-leder ; BDL Capital
Markedet er allerede velfungerende og robust	AFME