Notatet slår fast at dagens markedsstruktur er «velfungerende, robust og sikrer en solid prisdannelse», og at nok en reform ville være «kontraproduktiv og fundamentalt skadelig» .

Målet: Systematic Internalisers (SI-er)

De foreslåtte reguleringene retter seg mot Systematic Internalisers (SI-er) – banker og meglerhus som utfører kundeordrer utenom børsen, på bilateral basis, i stedet for på en offentlig markedsplass. Finansministrene i E6 publiserte i mai 2026 en felles posisjon der de krever like konkurransevilkår mellom børser og SI-er, noe som innebærer strengere krav til utenombørs handel . E6 vil også fase inn sentralisert tilsyn under ESMA for store markedsinfrastrukturer .

Slik svarer bankene

SI-er er ikke handelsplasser. Dette er bransjens mest grunnleggende innvending. AFME argumenterer for at banker som opptrer som SI-er, ikke driver multilaterale handelssystemer slik børsene gjør. De utfører handler bilateralt med kunder, og gir umiddelbarhet og sikkerhet for store blokkhandler som ellers ville påvirket markedet. Å behandle dem likt som børser, kaller AFME en «falsk premiss» .

Forhindre overstyring. Bransjen advarer om at strengere SI-regler vil tvinge ordrestrømmen tilbake til børsene, noe som reduserer fleksibiliteten for institusjonelle investorer som er avhengige av utenombørs handel for å minimere markedspåvirkning .

Timing og byrde. Foretakene er fremdeles i ferd med å implementere de siste endringene fra MiFIR/MiFID II-gjennomgangen. AFME mener det er for tidlig og urimelig å starte nok en reform nå . Ett lobbyregisterdokument fra tysk side kaller det direkte «kontraproduktivt og fundamentalt i utakt med forenklingsmålet» .

Motstand mot E6-agendaen

E6 – Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Polen – la frem sin felles posisjon i mai 2026 og ba om en gradvis overføring av tilsynsmakt til ESMA og økt aksjemarkedsåpenhet . The Irish Times rapporterte at forslaget møtte motstand fra mindre stater som Irland og Luxembourg .

Sentrale innvendinger

• Utfordrer premisset om like vilkår. AFMEs notat tilbakeviser E6s krav direkte og argumenterer for at SI-er har en annen og legitim funksjon .
• Konkurranseevne. Toppledere i bankene stiller spørsmål ved om nye regler er fornuftige når EU samtidig prøver å bygge ut kapitalmarkedene. Societe Generales styreleder Lorenzo Bini Smaghi kalte de nye reglene for bankenes handelsbøker (FRTB) for «straffende» og spurte om de er riktige for Europa .
• Risiko for overregulering. Det franske fondet BDL Capital Management uttalte at EUs markedsregulering «kjører oss inn i en vegg», og at den favoriserer passive amerikanske investorgiganter fremfor aktive europeiske forvaltere .

Reguleringskonteksten

Argumentene utspiller seg mot en bredere regulatorisk bakgrunn:

• ESMAs forespørsel om dokumentasjon (april 2026) erkjenner uttrykkelig bekymringer om «en markert økning i mørk handel, en tilsvarende nedgang i lys kontinuerlig handel og en økning i bilaterale handelsordninger som Systematic Internalisers» . Dette er den samme trenden bankene sier ikke er skadelig.
• Europakommisjonen vedtok i juni 2026 en delegert rettsakt som endrer FRTB – en egen, men tilstøtende, regelsett for bankenes markedsrisiko .
• ECB har støttet Kommisjonens forslag om dypere integrasjon, inkludert fjerning av hindre for grensekryssende handel .

Hvor står debatten nå?

Bransjens posisjon er godt dokumentert gjennom AFMEs notat og lobbyregister. Regulatorsiden er tydelig i ESMAs forespørsel og E6s felleserklæring. Det sentrale ubesvarte spørsmålet er bankenes: Hvor er bevisene for skade?

ESMAs forespørsel, som hadde frist 30. juni 2026, skal følges opp med en tilbakemelding i andre halvdel av 2026 . Den vil enten støtte bankenes argument om at markedet fungerer, eller gi regulatorene dataene de sier de trenger for å gripe inn.

Oppsummering av sentrale argumenter:

Notatet slår fast at dagens markedsstruktur er «velfungerende, robust og sikrer en solid prisdannelse», og at nok en reform ville være «kontraproduktiv og fundamentalt skadelig» .

Målet: Systematic Internalisers (SI-er)

De foreslåtte reguleringene retter seg mot Systematic Internalisers (SI-er) – banker og meglerhus som utfører kundeordrer utenom børsen, på bilateral basis, i stedet for på en offentlig markedsplass. Finansministrene i E6 publiserte i mai 2026 en felles posisjon der de krever like konkurransevilkår mellom børser og SI-er, noe som innebærer strengere krav til utenombørs handel . E6 vil også fase inn sentralisert tilsyn under ESMA for store markedsinfrastrukturer .

Slik svarer bankene

SI-er er ikke handelsplasser. Dette er bransjens mest grunnleggende innvending. AFME argumenterer for at banker som opptrer som SI-er, ikke driver multilaterale handelssystemer slik børsene gjør. De utfører handler bilateralt med kunder, og gir umiddelbarhet og sikkerhet for store blokkhandler som ellers ville påvirket markedet. Å behandle dem likt som børser, kaller AFME en «falsk premiss» .

Forhindre overstyring. Bransjen advarer om at strengere SI-regler vil tvinge ordrestrømmen tilbake til børsene, noe som reduserer fleksibiliteten for institusjonelle investorer som er avhengige av utenombørs handel for å minimere markedspåvirkning .

Timing og byrde. Foretakene er fremdeles i ferd med å implementere de siste endringene fra MiFIR/MiFID II-gjennomgangen. AFME mener det er for tidlig og urimelig å starte nok en reform nå . Ett lobbyregisterdokument fra tysk side kaller det direkte «kontraproduktivt og fundamentalt i utakt med forenklingsmålet» .

Motstand mot E6-agendaen

E6 – Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Polen – la frem sin felles posisjon i mai 2026 og ba om en gradvis overføring av tilsynsmakt til ESMA og økt aksjemarkedsåpenhet . The Irish Times rapporterte at forslaget møtte motstand fra mindre stater som Irland og Luxembourg .

Sentrale innvendinger

• Utfordrer premisset om like vilkår. AFMEs notat tilbakeviser E6s krav direkte og argumenterer for at SI-er har en annen og legitim funksjon .
• Konkurranseevne. Toppledere i bankene stiller spørsmål ved om nye regler er fornuftige når EU samtidig prøver å bygge ut kapitalmarkedene. Societe Generales styreleder Lorenzo Bini Smaghi kalte de nye reglene for bankenes handelsbøker (FRTB) for «straffende» og spurte om de er riktige for Europa .
• Risiko for overregulering. Det franske fondet BDL Capital Management uttalte at EUs markedsregulering «kjører oss inn i en vegg», og at den favoriserer passive amerikanske investorgiganter fremfor aktive europeiske forvaltere .

Reguleringskonteksten

Argumentene utspiller seg mot en bredere regulatorisk bakgrunn:

• ESMAs forespørsel om dokumentasjon (april 2026) erkjenner uttrykkelig bekymringer om «en markert økning i mørk handel, en tilsvarende nedgang i lys kontinuerlig handel og en økning i bilaterale handelsordninger som Systematic Internalisers» . Dette er den samme trenden bankene sier ikke er skadelig.
• Europakommisjonen vedtok i juni 2026 en delegert rettsakt som endrer FRTB – en egen, men tilstøtende, regelsett for bankenes markedsrisiko .
• ECB har støttet Kommisjonens forslag om dypere integrasjon, inkludert fjerning av hindre for grensekryssende handel .

Hvor står debatten nå?

Bransjens posisjon er godt dokumentert gjennom AFMEs notat og lobbyregister. Regulatorsiden er tydelig i ESMAs forespørsel og E6s felleserklæring. Det sentrale ubesvarte spørsmålet er bankenes: Hvor er bevisene for skade?

ESMAs forespørsel, som hadde frist 30. juni 2026, skal følges opp med en tilbakemelding i andre halvdel av 2026 . Den vil enten støtte bankenes argument om at markedet fungerer, eller gi regulatorene dataene de sier de trenger for å gripe inn.

Oppsummering av sentrale argumenter: