UNDP-rapport: Midtøsten-konflikten kan presse 30 millioner i fattigdom

For bredere globale subsidietall anslår IMFs oppdatering fra 2025 at eksplisitte (fiskale) subsidier for fossile brensler var på 725 milliarder dollar globalt i 2024 (0,6 % av BNP), mens implisitte subsidier (ikke-prissatte eksternaliteter) var langt større .

2. Hvordan utviklingsland rammes – inkludert gjeldspress

Utviklingsland bærer hovedbyrden av de økonomiske konsekvensene gjennom flere kanaler:

• Massive fattigdomsøkninger. Konflikten kan presse over 30 millioner mennesker inn i fattigdom på verdensbasis, og utviklingsland rammes hardest . I den arabiske regionen alene kan opptil 4 millioner mennesker falle i fattigdom, noe som reverserer mer enn ett års økonomisk vekst . I Asia-Stillehavsregionen er 8,8 millioner mennesker i faresonen .
• BNP-tap. Den arabiske regionen anslås å tape 120–194 milliarder dollar i BNP (3,7–6,0 % av samlet BNP) . Asia-Stillehavsregionen står overfor potensielle tap på opptil 299 milliarder dollar .
• Skyhøye energi- og fraktkostnader. Økende drivstoff- og fraktkostnader er det mest umiddelbare presspunktet for importavhengige utviklingsøkonomier . Dette rammer matvarepriser, husholdningsbudsjetter og småbedrifter.
• Gjeld og finanspolitisk press. Utviklingsland bruker hundrevis av milliarder dollar på nødsubsidier for energi, noe som etterlater mindre penger til skoler, sykehus og klimatiltak . Afrikanske økonomier som allerede har stramme finansielle forhold, opplever økt stress fra forstyrrede handelsruter, volatile energi- og gjødselmarkeder og valutapress . Sørasiatiske land er blant de hardest rammede på grunn av høy energiimportavhengighet .
• Trippelsjokk. UNDP beskriver et «trippelsjokk» med energiprisstigninger, matvareprisinflasjon og økonomisk vekstnedgang som rammer utviklingsregionene samtidig .

3. Foreslåtte løsninger

UNDP og tilknyttede FN-organer foreslår en serie sammenkoblede politiske tiltak:

• Målrettede og midlertidige kontantoverføringer er det foretrukne politiske tiltaket for finanspolitisk begrensede land, og erstatter brede, ikke-målrettede drivstoffsubsidier .
• Reform av fossile subsidier presenteres som en levedyktig vei for regjeringer til å skape finanspolitisk handlingsrom, som kan kanaliseres til grønne investeringer, korrigering av miljøeksternaliteter og styrking av sosial beskyttelse . UNDP tar til orde for «tidsavgrensede veikart, tiltak for å tette eksisterende smutthull og støtte til lavinntektsland» .
• Omlegging av subsidier mot ren energi. UNDP har publisert veikart for å flytte subsidier fra fossile brensler til lavutslipps kollektivtransport og andre grønne investeringer .
• Internasjonalt samarbeid og støtte til lavinntektsland. En artikkel i Nature (utarbeidet med UNDP-perspektiver) understreker at internasjonale forpliktelser bør kreve at land sender inn sine egne tidsavgrensede veikart for utfasing, med finansiell og teknisk støtte til utviklingsland .
• Gjeldslette og utvidet finanspolitisk handlingsrom for de mest sårbare landene, selv om spesifikke forslag til gjeldsrestrukturering ikke er detaljert i det gjennomgåtte materialet.

Viktig forbehold: Søkeresultatene inneholder ikke en enkelt UNDP-rapport som spesifikt anslår globale fossile subsidievolumer for 2026. UNDPs fokus har vært på konsekvensene av krisen (fattigdom, BNP-tap, finanspolitisk press) og det politiske argumentet for å reformere subsidier, ikke på å prognostisere subsidienivåer. For presise subsidietall for 2026 vil IMF- eller IEA-publikasjoner være mer direkte kilder.