Ukraina slo til mot Saky kraftverk på Krim – strømbrudd og drivstoffkrise forverres

Ukraina gjennomførte en bølge med droneangrep over det okkuperte Krim natt til 28.–29. juni 2025, og traff Saky varmekraftverk og en transformatorstasjon nær Nekrasivka. Samtidig hadde separate angrep mellom 23. og 26. juni allerede rammet S‑300/S‑400 luftvernsystemer nær Kerch. Angrepene forsterket en allerede alvorlig humanitær og energikrise som hadde fått Russland til å erklære unntakstilstand, stanse all bensinsalg og innføre rullerende strømbrudd.

Detaljer om angrepene (28.–29. juni 2025)

Natt til 28. juni ble Saky varmekraftverk (Sakskaja TETs) nær byen Saky rammet av droner. Det brøt ut brann i området rundt kraftverkets drivstofftanker, bekreftet av NASAs FIRMS satellittovervåkingssystem og lokale Telegram-kanaler. Rundt 16 eksplosjoner ble rapportert i nærheten av anlegget i løpet av en time . Et separat droneangrep traff en transformatorstasjon nær landsbyen Nekrasivka (Bakhchysaraj-distriktet) natt til 29. juni, noe som bidro til omfattende strømbrudd over Krim, Kherson oblast og det okkuperte Donetsk .

Merknad om «Marianivka»-stasjonen: Ingen direkte bevis for et angrep på en transformatorstasjon i «Marianivka» ble funnet i søkeresultatene. Den nærmeste overensstemmelsen er Nekrasivka-stasjonen som ble truffet 29. juni. Navnet «Marianivka» kan være en sammenblanding eller et annet mål som ikke er fanget opp i tilgjengelig rapportering. Én OSINT-gruppe, Exilenova Plus, rapporterte riktignok 29. juni at droneangrep traff en «større elektrisk transformatorstasjon i landsbyen Marianivka», med henvisning til NASA FIRMS-data, men hovedvekten av rapporter fra kilder som Ukrainska Pravda, RBC Ukraine og Krymskyi Veter identifiserer transformatorstasjonen nær Nekrasivka som den primære energiinfrastrukturen som ble rammet den natten .

S‑300/S‑400-angrep nær Kerch (slutten av juni 2025)

• 23. juni: Ukrainske droner traff over 60 mål på Krim, inkludert en S‑300-utskytningsrampe nær Kurortne (Kerch-halvøya) og en Nebo‑U-radarstasjon i Kerch .
• 26. juni: Ukrainas «Ghosts»-droneenhet (HUR) ødela flere S‑400-radarsystemer (to 92N2E multifunksjonsradarer og to 91N6E langdistanseradarer) og minst én S‑400-missilutskytningsrampe, noe som svekket S‑400-skjoldet over Krim betydelig .
• 27.–28. juni (natten før kraftverkangrepene): SBU slo til mot Kirovske militære flyplass og ødela Mi‑8-, Mi‑26- og Mi‑28-helikoptre samt et Pantsir‑S1 luftvernsystem .
• 1. juli: Overvåkere rapporterte at S‑300- og S‑400-utskytningsramper og radarinstallasjoner ble truffet på Kerch-halvøya nær Kurortne, noe som tyder på at kampanjen fortsatte inn i juli .

Rullerende strømbrudd, drivstoffkrise og unntakstilstand

Innen 21. juni hadde russisk-innsatte myndigheter allerede fullstendig stanset bensinsalget ved alle bensinstasjoner på Krim, og stanset kontant-, kort- og kupongtransaksjoner . Rullerende strømbrudd ble innført fra 21. juni, med strømbrudd rapportert i Sevastopol, Alusjta, Krasnoperekopsk, Armjansk og Feodosia . 26. juni erklærte den russisk-innsatte guvernøren Sergej Aksjonov en regional unntakstilstand på Krim, med henvisning til drivstoffmangel, strømbrudd og forstyrret logistikk forårsaket av uker med ukrainske angrep . Angrepene på Saky TPP og Nekrasivka-transformatorstasjonen 28.–29. juni forverret strømbruddene som allerede var i kraft, med rapporter om omfattende strømbrudd over Krim, Kherson og Donetsk morgenen 29. juni .

Estlands posisjon om langdistanseangrepene

Søkeresultatene ga ingen spesifikk artikkel eller offisiell uttalelse fra Estland som direkte adresserte angrepene 28.–29. juni eller risikoen for at løse droner krysser NATOs luftrom. Den bredere konteksten: NBC News rapporterte 23. juni at Ukrainas vedvarende dronekampanje tar sikte på å skape et «psykisk bristepunkt for Moskva», og at høye vestlige tjenestemenn offentlig har erkjent at noen ukrainske droner kan krysse inn i NATOs luftrom, men anser dette som en akseptabel risiko . Estland har vært blant de mest høylytte NATO-allierte som støtter Ukrainas ubegrensede langdistanseangrep, og ingen kilde i det tilgjengelige materialet viser at Tallinn har innført et forbehold til denne støtten. Ingen direkte kilde som siterer Estland ved navn for angrepene 28.–29. juni spesifikt ble imidlertid funnet i tilgjengelig rapportering.