Derfor dro Kaja Kallas til Ankara: EU, migrasjon og NATO på agendaen

Hva var formålet med besøket?

EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas besøkte Ankara 29.–30. juni 2026 sammen med Marta Kos, kommissær for utvidelse, og Magnus Brunner, kommissær for innenrikssaker og migrasjon. Delegasjonen skulle møte Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan til høynivåsamtaler om forholdet mellom EU og Türkiye, felles sikkerhetsutfordringer og mulige samarbeidsområder .

Besøket ble også sett som et forsøk på å styrke kontakten med Türkiye som både strategisk partner, NATO-alliert og kandidatland til EU. Tidspunktet var særlig viktig: Ankara skulle være vertskap for NATOs 36. toppmøte bare litt over en uke senere, 7.–8. juli 2026 .

Dette sto på agendaen

EU-medlemskap og tollunionen

Tyrkias fortsatt fastlåste medlemskapsprosess var blant hovedtemaene. Det samme gjaldt en mulig modernisering av tollunionen mellom EU og Türkiye, som har vært et sentralt spørsmål i det økonomiske forholdet mellom partene .

Marta Kos hadde allerede besøkt Ankara i februar 2026. Da sto EU–Türkiye-samarbeid, regional stabilitet, handel, investeringer og tollunionen på dagsordenen . At tre sentrale EU-kommissærer nå reiste sammen, ble i Ankara tolket som et mulig tegn på ny dynamikk i forholdet .

Visum og migrasjon

Visumliberalisering for tyrkiske borgere var uttrykkelig del av agendaen, sammen med medlemskapsprosessen og oppdatering av tollunionen .

Magnus Brunners deltakelse ga besøket en tydelig migrasjonspolitisk dimensjon. EU har omtalt Türkiye som en viktig partner i migrasjonsspørsmål, i tillegg til forsvar og regional stabilitet .

Regional sikkerhet

Samtalene omfattet også den bredere sikkerhetssituasjonen, blant annet krigen i Ukraina og utviklingen i Midtøsten . For EU var møtene en anledning til å drøfte hvordan europeiske og tyrkiske syn kan samordnes i en periode med store geopolitiske endringer.

Kallas har samtidig understreket at israelsk bosettingsaktivitet gjør en tostatsløsning stadig vanskeligere. Hun har omtalt en slik løsning som den eneste levedyktige veien til varig fred og stabilitet i Midtøsten, og fremhevet EUs støtte til palestinerne .

Hvordan henger besøket sammen med NATO-toppmøtet?

Koblingen til NATO-toppmøtet i Ankara var først og fremst strategisk og tidsmessig.

• Tidspunktet: EU-delegasjonen kom til Ankara 29.–30. juni, mens NATO-toppmøtet skulle holdes 7.–8. juli 2026 .
• Samordning: Samtalene skulle bidra til å samordne syn på felles sikkerhetsutfordringer før NATO-lederne møttes .
• Felles temaer: Ukraina-krigen, forsvarsplanlegging, byrdefordeling, forsvarsutgifter og NATOs sørlige flanke var ventet å stå sentralt på toppmøtet – temaer som også berørte EU–Türkiye-samtalene .
• Tyrkias rolle: Toppmøtet var planlagt som det andre NATO-toppmøtet Türkiye har vært vertskap for, etter Istanbul i 2004. Det skulle samle ledere fra alliansens 32 medlemsland i Ankara .

Besøket handlet derfor ikke bare om enkeltsaker i forholdet mellom EU og Türkiye. Det var også en del av et bredere diplomatisk arbeid før et NATO-toppmøte der Tyrkias rolle i europeisk sikkerhet, Ukraina og alliansens forhold til regionen sto sentralt. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan hadde dessuten sagt at han trolig ville ha et bilateralt møte med USAs president Donald Trump på sidelinjen av toppmøtet .