Irans president bekrefter: 6 milliarder dollar av frosne midler frigis denne uken

6 milliarder dollar av Irans frosne midler frigis – samtidig som militære sammenstøt truer våpenhvilen

29. juni 2026 – Irans president Masoud Pezeshkian bekreftet mandag at 6 milliarder dollar av landets frosne eiendeler i Qatar vil bli frigitt. Dette er første del av totalt 12 milliarder dollar som har vært låst i Qatar, og frigjøringen skjer som et ledd i den nylig inngåtte memorandum of understanding (MoU) mellom USA og Iran . Pezeshkian omtalte avtalen som en «stor seier» for Iran .

6 milliarder dollar frigis – men spenningen ulmer

Pezeshkian uttalte at 6 milliarder dollar av totalt 12 milliarder dollar i iranske eiendeler som har vært frosset i Qatar, vil bli returnert til Teheran . Ifølge iranske statsmedier er olje- og petrokjemiske sanksjoner allerede opphevet som del av avtalen . Presidenten sa at forberedelsene for å overføre pengene er i gang, og at arbeidet med å frigjøre de resterende midlene fortsetter .

Islamabad-erklæringen – en skjør enighet

Islamabad Memorandum of Understanding ble undertegnet av USAs president Donald Trump og Irans president Masoud Pezeshkian 17. juni 2026 i Versailles-slottet etter G7-toppmøtet . Den 14 punkter lange avtalen ble publisert i sin helhet av flere nyhetsmedier .

USAs viktigste forpliktelser i avtalen:

• Oppheving av marineblokaden mot Iran innen 30 dager .
• Forpliktelse til å oppheve alle sanksjoner mot Iran, inkludert de fra FNs sikkerhetsråd og IAEA, etter en fastsatt tidsplan .
• Umiddelbar ophevelse av sanksjoner på iransk råoljeeksport og petrokjemiske produkter . USAs finansdepartement (OFAC) utstedte General License X som tillater visse energirelaterte transaksjoner i 60 dager, gyldig til 21. august 2026 .
• Opprettelse av et fond på minst 300 milliarder dollar for gjenoppbygging og økonomisk utvikling av Iran .

Irans forpliktelser omfatter:

• Å sikre fri passasje gjennom Hormuzstredet for all kommersiell skipsfart, med «beste innsats» for sikker passasje i 60 dager .
• Å slippe inn inspektører fra IAEA .
• Å forhandle en endelig omfattende avtale innen en 60-dagers forhandlingsperiode, som kan forlenges etter gjensidig samtykke .

Militære sammenstøt ved Hormuzstredet

Den skjøre avtalen har allerede blitt satt på alvorlig prøve av en rekke militære sammenstøt ved Hormuzstredet – en av verdens viktigste skipsleder for oljetransport .

• 25. juni 2026: Et lasteskip (Ever Lovely) ble truffet av en drone utenfor kysten av Oman. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) stanset evakueringen av skip gjennom stredet .
• 26. juni: USA svarte med å angripe mål i Iran, noe som ble den største testen av våpenhvilen .
• USAs militære angrep rammet flere mål i Iran, inkludert missil-, drone- og kystradaranlegg nær Hormuzstredet og på Qeshm-øya .
• President Trump fordømte droneangrepet som et «dumt brudd» på våpenhvilen .
• Iran svarte med å angripe mål knyttet til USAs styrker i Bahrain, og meldinger indikerte at iranske missiler og droner også rammet baser i Kuwait .

Kritiserte amerikanske innrømmelser

Kritikere har pekt på flere amerikanske innrømmelser som svært rause:

• Umiddelbar ophevelse av oljesanksjoner: USA opphevet sanksjonene på iransk råolje og petrokjemiske produkter uten å vente på en endelig atomavtale . Dette inkluderer bank-, forsikrings- og skipsfartstjenester .
• Gjenoppbyggingsfond: Forslaget om et fond på minst 300 milliarder dollar for Irans gjenoppbygging har blitt kritisert som altfor høyt uten at Iran har godtatt verifiserbare kutt i atomprogrammet .
• Oppheving av blokaden: Å fjerne marineblokaden på 30 dager ble sett på som å gi bort forhandlingsmakt før Iran har begrenset atomprogrammet på en verifiserbar måte . USAs CENTCOM begynte å oppheve blokaden av iranske havner allerede 18. juni 2026 .

Uavklarte atomforhandlinger

MoU-en overlater atomspørsmålet eksplisitt til 60-dagers oppfølgingsforhandlinger. Ifølge Arms Control Association «stenger ikke MoU-en Irans veier til atomvåpen», men kan skape en plattform for gjenopptatte forhandlinger . Council on Foreign Relations bemerket at MoU-en lar mange utfordrende spørsmål stå ubesvart .

Sentrale uløste spørsmål:

• Iran nekter å fullt ut oppgi sine lagre av anriket uran og tillate IAEA-verifisering. IAEA «kan ikke bekrefte om Iran har stanset all anrikningsaktivitet» .
• IAEA styre vedtok 10. juni 2026 en resolusjon som krever at Iran rapporterer sitt gjenværende anrikede uran og slipper inn inspektører – noe som kompliserer forhandlingene .
• Iran har ikke sluppet IAEA-inspektører inn i sine atomanlegg som ble bombet av Israel og USA i juni 2025 .
• En høytstående iransk tjenesteperson uttalte at MoU-en inkluderer atombegrensninger, men Pezeshkian har samtidig slått fast at Iran «aldri vil gi opp retten til å anrike uran» .
• MoU-en inneholder to distinkte atomforpliktelser: Iran bekrefter at de ikke vil utvikle atomvåpen, og begge parter blir enige om å forhandle om disponeringen av Irans anrikede materiale. Som et midlertidig tiltak godtar Iran å opprettholde status quo for atomprogrammet, og USA godtar å ikke innføre nye sanksjoner .

FNs atomenergibyrå (IAEA) sjef ønsket MoU-en velkommen og foreslo å sette seg ned med begge parter for å bistå med verifikasjonstiltak .