Russlands territoriale krav har vært konsekvente og ekspansive gjennom hele konflikten:
Samme dag, 28. juni 2026, postet Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha på X (tidligere Twitter) en skarp beskjed til Moskva: Hvis den såkalte «Anchorage-ånden» noen gang hadde eksistert, «er den definitivt død nå» .
Uttrykket viser til Moskvas vedvarende påstand om at Trump og Putin under toppmøtet i Anchorage, Alaska, i august 2025 skal ha blitt enige om en forståelse for å avslutte krigen . Denne påstanden har blitt blankt avvist av USAs utenriksminister Marco Rubio, som sa: «Det var et forslag i Alaska, men ingen avtale. Hvis det hadde vært en avtale, ville krigen vært over» .
Sybiha argumenterte for at enhver fredsplan utviklet uten Ukraina er dømt til å mislykkes. Han oppfordret Kreml til å «slutte å leve i illusjoner» og i stedet innlede direkte forhandlinger med Kyiv . Med tydelig ironi sa han: «Russere elsker å snakke om 'Anchorage-ånden'. Som med enhver ånd, er det ingen som egentlig vet hva det er. Men russerne tror på den, og de tror at alle andre også skal tro på den» . Han la til at lærdommen for Moskva er at enhver fredsplan laget uten Ukraina vil «forsvinne som en ånd» .
Konseptet hadde allerede mistet troverdighet. G7-toppmøtet i midten av juni 2026 avviste Russlands logikk om territoriale innrømmelser . Høytstående russiske tjenestemenn – inkludert Kreml-rådgiver Jurij Usjakov og utenriksminister Sergej Lavrov – hadde selv anklaget USA for å ha forlatt «Anchorage-ånden» bare dager tidligere, og erkjente dermed at rammeverket hadde kollapset .
Diplomatiets vei er helt stengt. Hovedpunktene fra slutten av juni 2026:
Hovedkonklusjon: Mot slutten av juni 2026 er krigen låst i en total diplomatisk stillstand. Putin dobler ned på maksimalistiske territoriale mål, Ukraina insisterer på sin suverenitet og avviser enhver omgåelse av Kyiv, og kampene på begge sider intensiveres i stedet for å avta. «Anchorage-ånden» – om den noen gang fantes – er lagt i graven av alle involverte parter.