Hva den nye Israel-Libanon-avtalen sier om tilbaketrekning og Hizbollahs nedrustning – slik reagerte partene

Reaksjoner

Hizbollah – Generalsekretær Naim Qassem avviste avtalen kategorisk 27. juni og kalte den «ydmykende, skammelig og et suverenitetssvikt» . Han erklærte formelt at pakten var «null og void», fordømte koblingen mellom israelsk tilbaketrekning og nedrustning, og lovet å fortsette «motstanden» inntil full israelsk tilbaketrekning er oppnådd . Hizbollah og deres allierte fra Amal-bevegelsen ledet protester i Beirut .

Israelske myndigheter – Statsminister Benjamin Netanyahu kalte avtalen «en stor bragd for staten Israel» og sa den sender «en klar melding om at Iran og Hizbollah ikke har noen plass i Libanons fremtidige sikkerhetsordninger» . Han karakteriserte den som et betydelig tilbakeslag for Teherans regionale innflytelse . Israelske tjenestemenn har lenge insistert på at den libanesiske regjeringen må oppfylle sin forpliktelse om å avvæpne Hizbollah .

Libanons statsminister – Statsminister Nawaf Salam har inntatt en forsiktig, fremtidsrettet holdning. I forkant av avtalen sa han at en bærekraftig fred med Israel på sikt kan åpne for normaliserte forbindelser og økonomisk samarbeid, men han erkjente at disse målene fortsatt er fjerne . President Joseph Aoun (som har betydelig innflytelse over sikkerhetsspørsmål) kalte undertegningen «det første skrittet på veien til å gjenopprette Libanons suverenitet» og fremstilte avtalen som en måte for Libanon å gjenvinne statlig kontroll over hele territoriet.

Sentrale spenninger

• Hizbollahs kategoriske avvisning skaper en betydelig implementeringsrisiko, ettersom gruppen opererer autonomt fra den libanesiske staten og kontrollerer store områder og våpenlagre.
• Israel gjennomførte sitt første luftangrep i Sør-Libanon like etter undertegningen, noe som viser at fiendtlighetene fortsetter til tross for avtalen .
• Avtalen krever ikke umiddelbar full israelsk tilbaketrekning; tilbaketrekningen er betinget av nedrustning, som Hizbollah har avvist .