Hva den nye Israel-Libanon-avtalen sier om tilbaketrekning og Hizbollahs nedrustning – slik reagerte partene

Den 26. juni 2026 undertegnet Israel og Libanon en USA-meglet rammeavtale i Washington etter fire dager med direkte forhandlinger – den første bilaterale diplomatiske kontakten siden 1983 . Avtalen knytter Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon til Hizbollahs nedrustning, en betingelse som den Iran-støttede gruppen har avvist kategorisk. Her er hva avtalen inneholder og hvordan nøkkelaktørene har reagert.

Hva rammeavtalen inneholder

• Betinget kobling mellom tilbaketrekning og nedrustning: Avtalen knytter Israels fulle tilbaketrekning fra Sør-Libanon til at Hizbollah gir fra seg våpnene sine. Israel vil ikke trekke seg helt ut før nedrustning har funnet sted .
• Innledende israelske tilbaketrekninger: Israel har allerede sagt ja til å trekke seg ut av to områder i Sør-Libanon og overføre kontrollen til den libanesiske hæren . En bredere, gradvis tilbaketrekning er betinget av fremgang i nedrustningen .
• Hizbollah er ikke part i avtalen: Den militante gruppen har ikke undertegnet avtalen, og det er uklart om gruppens krigere vil etterkomme kravene om å forlate Sør-Libanon .
• USAs rolle: USA er en tredjepart i ordningen, som har som mål å bane vei for en «fremtidig avtale» om en varig freds- og sikkerhetsordning .
• Detaljer fra det amerikanske utenriksdepartementet: Utenriksdepartementet har offentliggjort tekst som sier at Libanon og Israel på sikt ønsker å normalisere forholdet, men at fokus i første omgang er på sikkerhetsordninger .

Reaksjoner

Hizbollah – Generalsekretær Naim Qassem avviste avtalen kategorisk 27. juni og kalte den «ydmykende, skammelig og et suverenitetssvikt» . Han erklærte formelt at pakten var «null og void», fordømte koblingen mellom israelsk tilbaketrekning og nedrustning, og lovet å fortsette «motstanden» inntil full israelsk tilbaketrekning er oppnådd . Hizbollah og deres allierte fra Amal-bevegelsen ledet protester i Beirut .

Israelske myndigheter – Statsminister Benjamin Netanyahu kalte avtalen «en stor bragd for staten Israel» og sa den sender «en klar melding om at Iran og Hizbollah ikke har noen plass i Libanons fremtidige sikkerhetsordninger» . Han karakteriserte den som et betydelig tilbakeslag for Teherans regionale innflytelse . Israelske tjenestemenn har lenge insistert på at den libanesiske regjeringen må oppfylle sin forpliktelse om å avvæpne Hizbollah .

Libanons statsminister – Statsminister Nawaf Salam har inntatt en forsiktig, fremtidsrettet holdning. I forkant av avtalen sa han at en bærekraftig fred med Israel på sikt kan åpne for normaliserte forbindelser og økonomisk samarbeid, men han erkjente at disse målene fortsatt er fjerne . President Joseph Aoun (som har betydelig innflytelse over sikkerhetsspørsmål) kalte undertegningen «det første skrittet på veien til å gjenopprette Libanons suverenitet» og fremstilte avtalen som en måte for Libanon å gjenvinne statlig kontroll over hele territoriet.

Sentrale spenninger

• Hizbollahs kategoriske avvisning skaper en betydelig implementeringsrisiko, ettersom gruppen opererer autonomt fra den libanesiske staten og kontrollerer store områder og våpenlagre.
• Israel gjennomførte sitt første luftangrep i Sør-Libanon like etter undertegningen, noe som viser at fiendtlighetene fortsetter til tross for avtalen .
• Avtalen krever ikke umiddelbar full israelsk tilbaketrekning; tilbaketrekningen er betinget av nedrustning, som Hizbollah har avvist .