Irans ekspertforsamling advarer forhandlere: Atomprogrammet er ikke til forhandling

Uttalelsen viser hvor nervøse iranske hardlinere er for at forhandlerne skal gå lenger enn ledelsen har godkjent i jakten på en endelig avtale.

Hva Islamabad-memorandumet innebærer

Advarselen kom mindre enn to uker etter at USA og Iran 15. juni undertegnet et 14-punkts memorandum of understanding (MOU) – omtalt som Islamabad-memorandumet. Dokumentet etablerte en ramme for å stanse krigshandlingene og bruke 60 dager på å forhandle frem en mer omfattende avtale .

Våpenhvile og militære tiltak

• Militære operasjoner skulle stanses umiddelbart og permanent på alle fronter, også i Libanon .
• USA skulle umiddelbart oppheve den maritime blokaden av iranske havner .
• Begge sider forpliktet seg til å avstå fra bruk av eller trusler om makt .

En tidsfrist på 60 dager

• Partene fikk en 60-dagers diplomatisk fase, regnet fra 15. juni, til å forhandle om en endelig avtale som skulle dekke atomspørsmål, sanksjonslettelser og regional sikkerhet .
• Våpenhvilen skulle gjelde gjennom hele perioden .

Sanksjoner og økonomi

• Iran kunne starte oljeeksport umiddelbart etter at memorandumet var signert .
• USA skulle midlertidig frafalle sanksjoner mot iransk oljeeksport og tilknyttede tjenester i 60 dager .
• Iranske frosne midler, anslått til mellom 80 og 100 milliarder dollar, skulle frigis som del av rammeverket .
• Iran skulle sørge for trygg og avgiftsfri ferdsel for kommersielle skip gjennom Hormuzstredet i 60 dager .

Atomspørsmålet ble utsatt

Selve memorandumet løste ikke striden om urananriking. Atomforhandlingene ble i praksis skjøvet til den 60 dager lange fasen . Iran forpliktet seg til å avstå fra å utvikle atomvåpen, men detaljene om hvor mye uran landet kunne anrike, og hva som skulle skje med lageret, ble stående åpne .

Det vanskeligste spørsmålet: Irans uranlager

Det mest fastlåste spørsmålet er hva som skal skje med Irans lager av uran anriket til 60 prosent – et nivå som ligger nær det som trengs for våpenformål . Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, anslår at Iran har rundt 441 kilo 60 prosent-anriket uran. Teknisk sett er dette ett trinn unna 90 prosent, nivået som vanligvis forbindes med våpenanriket uran . IAEA-sjef Rafael Grossi har anslått at lageret, dersom det anrikes videre, kan være nok til materiale til mer enn ti atomstridshoder .

USA krever at lageret enten fraktes ut av Iran, fortynnes eller på annen måte gjøres uegnet for videre bruk . Men i slutten av mai 2026 skal Khamenei ha gitt en klar beskjed: «Ikke ett gram forlater landet.» To høytstående iranske kilder bekreftet direktivet overfor Reuters. Ordren innebærer at alt anriket uran skal forbli på iransk territorium .

Dette står i direkte motsetning til USAs hovedkrav og omtales bredt som det største enkeltstående hinderet for en omfattende avtale . Irans atomenergileder Mohammad Eslami har i tillegg sagt at enhver endelig avtale må anerkjenne Irans rett til å anrike uran – en annen rød linje som kolliderer med Washingtons posisjon .

Motstand på begge sider

Striden i Washington

I USA har avtalen utløst en egen politisk konflikt:

• Republikanske senatorer krevde en formell avstemning om memorandumet. De kritiserte Det hvite hus for å holde Kongressen utenfor og for at visepresident JD Vance skal ha undertegnet dokumentet uten forutgående konsultasjon med lovgiverne .
• Konservative politikere og analytikere har antydet at Kongressen kan stanse eller avvise memorandumet. Uenigheten er særlig sterk innad i Det republikanske partiet, der kritikere mener avtalen gir for store innrømmelser før atomspørsmålet er løst .
• Den progressive kongressgruppen hadde allerede motsatt seg ekstra finansiering til Iran-krigen. At atomspørsmålene ble utsatt, har samtidig fått kritikk fra både hauker, som mener avtalen gir bort for mye, og dueaktører, som mener den ikke går langt nok .
• Senatets demokrater forsøkte ni ganger å få frem en resolusjon som formelt skulle avslutte krigshandlingene. Det siste forsøket falt med stemmetallet 47–48 .

Bekymring blant iranske hardlinere

Også i Iran møter rammeverket motstand. Ekspertforsamlingens uttalelse er i seg selv et tegn på at hardlinerne frykter at forhandlerne skal overskride den øverste lederens grenser .

Hardlinerne ser memorandumet som en mulig felle: Iran får sanksjonslettelser og åpner Hormuzstredet, men uten en garanti for at landet kan bevare anrikingsprogrammet – nettopp spørsmålet Khamenei har erklært som ikke-forhandlingsbart . Noen har også hevdet at 60-dagersfristen er et amerikansk forsøk på å presse frem atominnrømmelser etter at Iran allerede har levert på Hormuz og oljeeksport, og dermed har mindre forhandlingsmakt igjen .

Israel har også signalisert sterk bekymring. Den amerikanske forståelsen er at Israel kan oppfatte det uavklarte uranlageret som en uakseptabel sikkerhetsrisiko, mens memorandumet ikke inneholder israelske sikkerhetsgarantier .

Hva skjer nå?

Islamabad-memorandumet har stanset skytingen og lagt til rette for gjenåpning av Hormuzstredet. Men samtidig går 60-dagersklokken mot det vanskeligste spørsmålet: Kan Iran noen gang gå med på å fjerne det nær våpenkvalifiserte uranet fra landet når Khamenei har sagt at «ikke ett gram» skal ut ?

Både Washington og Teheran møter kraftig motstand på hjemmebane. Det kan gjøre det vanskelig å holde rammeverket samlet frem til fristen går ut. Ekspertforsamlingens advarsel viser at Irans geistlige maktapparat vil kjempe mot enhver avtale som berører det landet selv oppfatter som ukrenkelige atomrettigheter.