Pakken ble lagt frem av Kommisjonen 10. desember 2025. Den består blant annet av en revisjon av reglene for transeuropeisk energiinfrastruktur (TEN-E) og et endringsdirektiv som skal gjøre det raskere å få tillatelser til nettprosjekter .

Møtet viste samtidig hvor vanskelig det er å balansere et mer integrert europeisk energisystem mot medlemslandenes ønske om å beholde kontrollen over egen infrastruktur og egne inntekter.

Mindre sentral EU-styring

Kommisjonen ønsket å flytte planleggingen av energiinfrastruktur i retning av en mer samlet europeisk modell. Forslaget ville gitt Kommisjonen en tydeligere rolle i politiske forhandlinger mellom landene og i utformingen av felles scenarier for grensekryssende infrastruktur .

Dette var et hovedmål med initiativet «Energy Highways», som er en del av pakken . Tanken er at strømnettet bør planlegges mer som ett europeisk system, og ikke primært gjennom separate nasjonale planer.

Medlemslandene strittet imidlertid imot. Den europeiske sammenslutningen av systemoperatører, ENTSO-E, advarte mot at en flytting av roller fra nasjonalt til europeisk nivå «vil øke usikkerheten rundt beslutningsutfall» og ikke nødvendigvis fjerne hindringene for rask gjennomføring av nye prosjekter .

Kompromisset gir derfor nasjonale myndigheter større innflytelse enn Kommisjonens opprinnelige forslag la opp til.

Flaskehalsinntekter ble den største striden

Den mest betente delen av pakken var forslaget om at nettselskapene skulle sette av 25 prosent av flaskehalsinntektene til investeringer i grensekryssende strømnett .

Flaskehalsinntekter oppstår når begrenset kapasitet i overføringsnettet fører til prisforskjeller mellom områder eller land. Kommisjonen ønsket å bruke en del av disse inntektene til å finansiere forbindelser som kan styrke hele det europeiske energisystemet.

Forslaget møtte økende motstand fra flere medlemsland og nettselskaper. Kritikerne mente blant annet at ordningen kunne svekke nasjonal kontroll over strømnettet og øke kostnadene i enkelte land . Sverige advarte uttrykkelig om at modellen kunne begrense landets krafteksport, noe som bidro til at initiativet ble svekket .

Et rådsdokument fra mai viste også at enkelte medlemsland mente at en revidert formulering – der 25-prosentkravet bare skulle gjelde landene der prosjekter av felles interesse er lokalisert – «i betydelig grad uthuler ånden i det opprinnelige forslaget» .

Kompromisset

I teksten medlemslandene samlet seg om, skal kravet om å øremerke flaskehalsinntekter falle bort etter åtte år .

Ministrene valgte dermed en «mer forsiktig tilnærming» enn Kommisjonen hadde foreslått. Det grensekryssende finansieringsverktøyet er blitt betydelig svakere .

Hvor følsomt spørsmålet var, kom allerede frem i et spørreskjema fra rådsformannskapet i mai. Der ble medlemslandene spurt om i hvilken grad de var villige til å endre finansierings- og planleggingsrammene sine – blant annet bruken av flaskehalsinntekter og bredere ordninger for kostnadsdeling .

Nasjonal suverenitet var den røde tråden

Motstanden handlet i stor grad om suverenitet. Flere land motsatte seg at EU-kommisjonen skulle få større innflytelse over nasjonal nettplanlegging eller over hvordan flaskehalsinntekter som samles inn innenfor landenes grenser, skal brukes .

Sveriges reaksjon illustrerte konflikten. Land med overskudd på fornybar kraft fryktet at en felles europeisk inntektsordning kunne flytte verdier fra nasjonale forbrukere og nettselskaper til prosjekter i andre medlemsland, uten at den nasjonale gevinsten nødvendigvis ble oppfattet som tilsvarende .

Dermed står to ulike syn mot hverandre: Kommisjonens ønske om bedre samordning av et stadig mer sammenkoblet energisystem, og medlemslandenes ønske om å bestemme over egne nett, inntekter og investeringsprioriteringer.

Klimaorganisasjoner advarer mot utvanning

Climate Action Network Europe, som samler over 200 medlemsorganisasjoner, sendte et brev til energiministrene før møtet. Der ba organisasjonen dem uttrykkelig om ikke å svekke pakken .

Organisasjonen ønsket blant annet:

• én felles europeisk plan for grensekryssende infrastruktur, ledet av Kommisjonen,
• at ubrukte flaskehalsinntekter skulle brukes til nettutbygging,
• og en forpliktelse til å fase ut fossil infrastruktur.

CAN Europe har tidligere omtalt pakken som «et sårt tiltrengt skritt» for å få fart på overgangen til et fullt fornybart og robust strømnett. Samtidig understreket organisasjonen at raskere utbygging må kombineres med sterke miljøvernregler .

Det europeiske miljøbyrået EEB sendte også anbefalinger til ministrene og ba dem beholde en ambisiøs pakke .

Presset på strømnettet øker

Forhandlingene skjer samtidig som Europas energisystem møter flere sterke utfordringer:

• Energisikkerhet: Greenpeace kritiserte i juni 2026 EUs håndtering av energikrisen knyttet til krigen i Iran. Organisasjonen beskrev responsen som en «fossil redningspakke» preget av «dyp strukturell inkonsekvens» .
• Høye strømpriser og nettkøer: En Euronews-rapport beskrev en kø på rundt 100 milliarder euro i forespørsler om nettilknytning. Rene energiprosjekter kan måtte vente i årevis på tilknytning, og uten tiltak kan Europa bli enda mer avhengig av volatile fossile brensler .
• Økt etterspørsel: Datasentre, digitalisering og elektrifisering av industrien øker behovet for nettkapasitet. Kommisjonen har understreket at nettplanleggingen må støtte EUs mål for elektrifisering, digitalisering og konkurransekraft .
• Nytt rådsformannskap: Irland overtok formannskapet i Rådet 1. juli 2026 og har varslet at landet vil forsøke å få fart på arbeidet med strømnett-pakken og en revisjon av EUs kvotehandelssystem .

Egen avtale om energilagring

Ved siden av forhandlingene om strømnettet ble den første trepartsavtalen på EU-nivå om energilagring undertegnet. Avtalen samler representanter for offentlige myndigheter, lagringssektoren og industribedrifter med stort energiforbruk .

Energilagring kan bidra til å håndtere variasjoner i produksjonen fra sol- og vindkraft og gjøre det lettere å utnytte strømnettet mer effektivt.

Hva skjer videre?

Rådets vedtak åpner for trilogforhandlinger med Europaparlamentet senere i 2026. I slike forhandlinger forsøker Rådet, Parlamentet og Kommisjonen å bli enige om den endelige lovteksten.

De viktigste konfliktlinjene er allerede tydelige: Skal strømnettet planlegges med sterkere europeisk styring, eller skal medlemslandene beholde hovedkontrollen? Og hvor mye av nasjonale flaskehalsinntekter skal brukes på prosjekter som kommer flere land til gode?

Parlamentet kan forsøke å gjeninnføre deler av Kommisjonens opprinnelige ambisjon. Det betyr at kompromisset fra 26. juni ikke nødvendigvis blir den endelige utformingen av Europas nye strømnettregler.

Pakken ble lagt frem av Kommisjonen 10. desember 2025. Den består blant annet av en revisjon av reglene for transeuropeisk energiinfrastruktur (TEN-E) og et endringsdirektiv som skal gjøre det raskere å få tillatelser til nettprosjekter .

Møtet viste samtidig hvor vanskelig det er å balansere et mer integrert europeisk energisystem mot medlemslandenes ønske om å beholde kontrollen over egen infrastruktur og egne inntekter.

Mindre sentral EU-styring

Kommisjonen ønsket å flytte planleggingen av energiinfrastruktur i retning av en mer samlet europeisk modell. Forslaget ville gitt Kommisjonen en tydeligere rolle i politiske forhandlinger mellom landene og i utformingen av felles scenarier for grensekryssende infrastruktur .

Dette var et hovedmål med initiativet «Energy Highways», som er en del av pakken . Tanken er at strømnettet bør planlegges mer som ett europeisk system, og ikke primært gjennom separate nasjonale planer.

Medlemslandene strittet imidlertid imot. Den europeiske sammenslutningen av systemoperatører, ENTSO-E, advarte mot at en flytting av roller fra nasjonalt til europeisk nivå «vil øke usikkerheten rundt beslutningsutfall» og ikke nødvendigvis fjerne hindringene for rask gjennomføring av nye prosjekter .

Kompromisset gir derfor nasjonale myndigheter større innflytelse enn Kommisjonens opprinnelige forslag la opp til.

Flaskehalsinntekter ble den største striden

Den mest betente delen av pakken var forslaget om at nettselskapene skulle sette av 25 prosent av flaskehalsinntektene til investeringer i grensekryssende strømnett .

Flaskehalsinntekter oppstår når begrenset kapasitet i overføringsnettet fører til prisforskjeller mellom områder eller land. Kommisjonen ønsket å bruke en del av disse inntektene til å finansiere forbindelser som kan styrke hele det europeiske energisystemet.

Forslaget møtte økende motstand fra flere medlemsland og nettselskaper. Kritikerne mente blant annet at ordningen kunne svekke nasjonal kontroll over strømnettet og øke kostnadene i enkelte land . Sverige advarte uttrykkelig om at modellen kunne begrense landets krafteksport, noe som bidro til at initiativet ble svekket .

Et rådsdokument fra mai viste også at enkelte medlemsland mente at en revidert formulering – der 25-prosentkravet bare skulle gjelde landene der prosjekter av felles interesse er lokalisert – «i betydelig grad uthuler ånden i det opprinnelige forslaget» .

Kompromisset

I teksten medlemslandene samlet seg om, skal kravet om å øremerke flaskehalsinntekter falle bort etter åtte år .

Ministrene valgte dermed en «mer forsiktig tilnærming» enn Kommisjonen hadde foreslått. Det grensekryssende finansieringsverktøyet er blitt betydelig svakere .

Hvor følsomt spørsmålet var, kom allerede frem i et spørreskjema fra rådsformannskapet i mai. Der ble medlemslandene spurt om i hvilken grad de var villige til å endre finansierings- og planleggingsrammene sine – blant annet bruken av flaskehalsinntekter og bredere ordninger for kostnadsdeling .

Nasjonal suverenitet var den røde tråden

Motstanden handlet i stor grad om suverenitet. Flere land motsatte seg at EU-kommisjonen skulle få større innflytelse over nasjonal nettplanlegging eller over hvordan flaskehalsinntekter som samles inn innenfor landenes grenser, skal brukes .

Sveriges reaksjon illustrerte konflikten. Land med overskudd på fornybar kraft fryktet at en felles europeisk inntektsordning kunne flytte verdier fra nasjonale forbrukere og nettselskaper til prosjekter i andre medlemsland, uten at den nasjonale gevinsten nødvendigvis ble oppfattet som tilsvarende .

Dermed står to ulike syn mot hverandre: Kommisjonens ønske om bedre samordning av et stadig mer sammenkoblet energisystem, og medlemslandenes ønske om å bestemme over egne nett, inntekter og investeringsprioriteringer.

Klimaorganisasjoner advarer mot utvanning

Climate Action Network Europe, som samler over 200 medlemsorganisasjoner, sendte et brev til energiministrene før møtet. Der ba organisasjonen dem uttrykkelig om ikke å svekke pakken .

Organisasjonen ønsket blant annet:

• én felles europeisk plan for grensekryssende infrastruktur, ledet av Kommisjonen,
• at ubrukte flaskehalsinntekter skulle brukes til nettutbygging,
• og en forpliktelse til å fase ut fossil infrastruktur.

CAN Europe har tidligere omtalt pakken som «et sårt tiltrengt skritt» for å få fart på overgangen til et fullt fornybart og robust strømnett. Samtidig understreket organisasjonen at raskere utbygging må kombineres med sterke miljøvernregler .

Det europeiske miljøbyrået EEB sendte også anbefalinger til ministrene og ba dem beholde en ambisiøs pakke .

Presset på strømnettet øker

Forhandlingene skjer samtidig som Europas energisystem møter flere sterke utfordringer:

• Energisikkerhet: Greenpeace kritiserte i juni 2026 EUs håndtering av energikrisen knyttet til krigen i Iran. Organisasjonen beskrev responsen som en «fossil redningspakke» preget av «dyp strukturell inkonsekvens» .
• Høye strømpriser og nettkøer: En Euronews-rapport beskrev en kø på rundt 100 milliarder euro i forespørsler om nettilknytning. Rene energiprosjekter kan måtte vente i årevis på tilknytning, og uten tiltak kan Europa bli enda mer avhengig av volatile fossile brensler .
• Økt etterspørsel: Datasentre, digitalisering og elektrifisering av industrien øker behovet for nettkapasitet. Kommisjonen har understreket at nettplanleggingen må støtte EUs mål for elektrifisering, digitalisering og konkurransekraft .
• Nytt rådsformannskap: Irland overtok formannskapet i Rådet 1. juli 2026 og har varslet at landet vil forsøke å få fart på arbeidet med strømnett-pakken og en revisjon av EUs kvotehandelssystem .

Egen avtale om energilagring

Ved siden av forhandlingene om strømnettet ble den første trepartsavtalen på EU-nivå om energilagring undertegnet. Avtalen samler representanter for offentlige myndigheter, lagringssektoren og industribedrifter med stort energiforbruk .

Energilagring kan bidra til å håndtere variasjoner i produksjonen fra sol- og vindkraft og gjøre det lettere å utnytte strømnettet mer effektivt.

Hva skjer videre?

Rådets vedtak åpner for trilogforhandlinger med Europaparlamentet senere i 2026. I slike forhandlinger forsøker Rådet, Parlamentet og Kommisjonen å bli enige om den endelige lovteksten.

De viktigste konfliktlinjene er allerede tydelige: Skal strømnettet planlegges med sterkere europeisk styring, eller skal medlemslandene beholde hovedkontrollen? Og hvor mye av nasjonale flaskehalsinntekter skal brukes på prosjekter som kommer flere land til gode?

Parlamentet kan forsøke å gjeninnføre deler av Kommisjonens opprinnelige ambisjon. Det betyr at kompromisset fra 26. juni ikke nødvendigvis blir den endelige utformingen av Europas nye strømnettregler.