ECBs månedlige Consumer Expectations Survey, eller CES, måler hvordan husholdninger i euroområdet oppfatter og forventer prisutviklingen. I mai 2025 viste undersøkelsen flere tegn til at inflasjonspresset var i ferd med å avta:
Det siste punktet er viktig: Folks opplevelse av tidligere prisøkninger var fortsatt høyere enn ECBs mål, selv om forventningene fremover falt. Forbrukerne merket altså fortsatt ettervirkningene av den foregående inflasjonsbølgen, men så lysere på utviklingen fremover.
Mai 2025-tallene kom i en periode der flere indikatorer pekte i samme retning. Den samlede inflasjonen i euroområdet falt til 1,9 prosent, under ECBs mål på 2 prosent, før den steg svakt til 2,0 prosent i juni . ECBs økonomiske bulletin bekreftet dessuten at de kortsiktige inflasjonsforventningene falt både i mai og juni 2025, etter å ha steget i månedene før .
Energiprisene var fortsatt lavere enn året før, og euroen hadde styrket seg. Samlet bidro dette til forventninger om at prispresset ville fortsette å avta. ECB satte inn flere rentekutt gjennom 2025, og innskuddsrenten ble redusert til 2 prosent i juni . På det tidspunktet vurderte mange økonomer og markedsaktører et nytt rentekutt som mer sannsynlig enn en renteøkning .
Undersøkelsen tydet derfor på at inflasjonsforventningene var i ferd med å stabilisere seg. Samtidig var bildet ikke uten risiko: Forventninger på kort sikt er ofte mer følsomme for energi, mat og geopolitiske nyheter enn forventninger langt frem i tid.
Den rolige utviklingen skulle vise seg å bli midlertidig. Da konflikten i Midtøsten senere tilspisset seg, steg olje- og gassprisene kraftig. For euroområdet, som er en stor energiimportør, slo dette raskt inn i inflasjonsbildet.
I april 2026 hadde den samlede inflasjonen i euroområdet steget til 3,2 prosent, mens energiprisene var 10,9 prosent høyere enn året før. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra mat og energi, steg samtidig til 2,5 prosent da de høyere energikostnadene begynte å spre seg til tjenester og andre deler av økonomien .
Det er denne utviklingen som gjør sammenligningen mellom mai 2025 og mai 2026 så interessant. I mai 2025 falt forventningene mens inflasjonen var på vei ned. I mai 2026 falt forventningen for de neste tolv månedene igjen – denne gangen fra et langt høyere nivå, 4,0 til 3,5 prosent . Fallet innebar dermed ikke at prispresset var tilbake ved ECBs mål.
Da inflasjonen begynte å feste seg i de største økonomiene i euroområdet, økte markedets forventninger om at ECB måtte stramme inn pengepolitikken på nytt .
Den 11. juni 2026 hevet ECBs styre alle de tre viktigste styringsrentene med 0,25 prosentpoeng. Det var sentralbankens første renteøkning på tre år og en tydelig reversering av rentekuttperioden som hadde preget 2025 .
ECB viste uttrykkelig til krigen i Midtøsten som en drivkraft bak inflasjonspresset. Sentralbanken beskrev beslutningen som robust på tvers av flere scenarier for hvordan energisjokket kunne utvikle seg og påvirke inflasjonen på mellomlang sikt .
President Christine Lagarde forsvarte renteøkningen med at energiinflasjonen på 10,9 prosent var i ferd med å spre seg til resten av økonomien . ECB-medlem Pierre Wunsch holdt også muligheten for en ny renteøkning i juli åpen dersom inflasjonstegnene skulle bre seg utover energisektoren – selv etter at en avtale mellom USA og Iran bidro til å dempe energiprisene .
ECBs undersøkelse fra mai 2025 viste et tydelig fall i husholdningenes inflasjonsforventninger og passet godt med bildet av en vellykket desinflasjon. Men tallene må ikke blandes med undersøkelsen fra mai 2026, der forventningen for det kommende året var 3,5 prosent.
Det viktigste læringspunktet er likevel det samme: Inflasjonsforventninger kan snu raskt når energipriser og geopolitikk endrer seg. I 2025 så ECB ut til å kunne fortsette med rentekutt. Ett år senere hadde et nytt energisjokk løftet inflasjonen så mye at banken i stedet måtte begynne å sette rentene opp igjen.