Hvorfor medlemsland trakk støtten til svekkede CO₂-regler

• Direkte årsak: Det økende elbilsalget reduserte det politiske presset for å utvanne utslippskravene. Hoekstra uttalte 25. juni 2026 at «noen [medlemsland] har vært veldig tydelige på å ønske å utsette eller myke opp standardene, men på grunn av den spektakulære økningen i elbilsalg endrer de nå mening» .
• Syv land går imot: I juni 2026 avviste Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige formelt enhver mykning av EUs bilutslippsregler. De advarte om at nye fleksibilitetsordninger ville bremse overgangen til elbiler og undergrave milliarder i investeringer fra bilindustrien .

Politiske reaksjoner fra kommissær Wopke Hoekstra

• Hoekstra kalte elbiløkningen «spektakulær» og bekreftet at den svekker det politiske momentumet for å reversere forbudet mot forbrenningsmotorer .
• I januar 2026 fortalte han Europaparlamentet at elbilandelen hadde nådd 20 prosent og erklærte at «omstillingen ... er i gang». Han foreslo insentiver for små elbiler produsert i EU og nullutslippskrav for bedriftsflåter .
• I desember 2025 forsvarte han det mykede 2035-målet som «et smart, klokt kompromiss for klima og konkurransekraft», mens han insisterte på at den overordnede retningen mot avkarbonisering var intakt .

Det reviderte 2035-målet

• Opprinnelig regel (forordning EU 2023/851): 100 prosent CO₂-reduksjon for nye personbiler og varebiler fra 2035 – i praksis et forbud mot nye bensin- og dieselbiler .
• Revisjon i desember 2025: Europakommisjonen myket opp dette til et krav om 90 prosent gjennomsnittlig CO₂-reduksjon for nye bilflåter innen 2035, noe som åpner for en begrenset andel biler med forbrenningsmotor .
• Fleksibilitetstiltak i april 2025: En separat, målrettet endring lar bilprodusenter oppfylle 2025–2027-målene ved å bruke et treårig gjennomsnitt i stedet for årlig etterlevelse .

Dagens politiske landskap

Bildet er todelt:

• Ambisjonskoalisjonen (juni 2026): Syv medlemsland presser aktivt på for å beholde strenge regler, og argumenterer for at det voksende elbilmarkedet gjør ytterligere mykning unødvendig og kontraproduktivt .
• Press fra bilprodusenter fortsetter: Europeiske bil- og leverandørforeninger mener 2035-målene «ikke lenger er gjennomførbare» og har bedt om ytterligere utsettelser . Tyskland og Italia presset hardt på for mykningen i desember 2025 .
• Hoekstras posisjon: Han argumenterer nå for at markedsmomentumet i seg selv er det sterkeste argumentet for å beholde 2035-rammeverket, selv i den reviderte 90-prosentversjonen, og at elbilsalgsveksten reduserer behovet for ytterligere reguleringsfleksibilitet .

Hvorfor medlemsland trakk støtten til svekkede CO₂-regler

• Direkte årsak: Det økende elbilsalget reduserte det politiske presset for å utvanne utslippskravene. Hoekstra uttalte 25. juni 2026 at «noen [medlemsland] har vært veldig tydelige på å ønske å utsette eller myke opp standardene, men på grunn av den spektakulære økningen i elbilsalg endrer de nå mening» .
• Syv land går imot: I juni 2026 avviste Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige formelt enhver mykning av EUs bilutslippsregler. De advarte om at nye fleksibilitetsordninger ville bremse overgangen til elbiler og undergrave milliarder i investeringer fra bilindustrien .

Politiske reaksjoner fra kommissær Wopke Hoekstra

• Hoekstra kalte elbiløkningen «spektakulær» og bekreftet at den svekker det politiske momentumet for å reversere forbudet mot forbrenningsmotorer .
• I januar 2026 fortalte han Europaparlamentet at elbilandelen hadde nådd 20 prosent og erklærte at «omstillingen ... er i gang». Han foreslo insentiver for små elbiler produsert i EU og nullutslippskrav for bedriftsflåter .
• I desember 2025 forsvarte han det mykede 2035-målet som «et smart, klokt kompromiss for klima og konkurransekraft», mens han insisterte på at den overordnede retningen mot avkarbonisering var intakt .

Det reviderte 2035-målet

• Opprinnelig regel (forordning EU 2023/851): 100 prosent CO₂-reduksjon for nye personbiler og varebiler fra 2035 – i praksis et forbud mot nye bensin- og dieselbiler .
• Revisjon i desember 2025: Europakommisjonen myket opp dette til et krav om 90 prosent gjennomsnittlig CO₂-reduksjon for nye bilflåter innen 2035, noe som åpner for en begrenset andel biler med forbrenningsmotor .
• Fleksibilitetstiltak i april 2025: En separat, målrettet endring lar bilprodusenter oppfylle 2025–2027-målene ved å bruke et treårig gjennomsnitt i stedet for årlig etterlevelse .

Dagens politiske landskap

Bildet er todelt:

• Ambisjonskoalisjonen (juni 2026): Syv medlemsland presser aktivt på for å beholde strenge regler, og argumenterer for at det voksende elbilmarkedet gjør ytterligere mykning unødvendig og kontraproduktivt .
• Press fra bilprodusenter fortsetter: Europeiske bil- og leverandørforeninger mener 2035-målene «ikke lenger er gjennomførbare» og har bedt om ytterligere utsettelser . Tyskland og Italia presset hardt på for mykningen i desember 2025 .
• Hoekstras posisjon: Han argumenterer nå for at markedsmomentumet i seg selv er det sterkeste argumentet for å beholde 2035-rammeverket, selv i den reviderte 90-prosentversjonen, og at elbilsalgsveksten reduserer behovet for ytterligere reguleringsfleksibilitet .