Elbil-boomen i EU får land til å trekke støtte til svekkede CO₂-krav

Oversikt

En «spektakulær» økning i elbilsalg over hele EU – med en 40 prosents årlig vekst i juli 2025 og elbiler som for første gang solgte mer enn bensinbiler i desember – har fått flere medlemsland til å trekke sin støtte til å svekke CO₂-reglene. Det sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra. 2035-målet ble i desember 2025 endret fra et totalforbud til et krav om 90 prosent CO₂-reduksjon, men den raske elbilutviklingen styrker nå politikken heller enn å undergrave den.

---

Siste elbilsalgsdata

• Juli 2025: Det europeiske elbilmarkedet hadde 301.924 nyregistreringer, en økning på 40 prosent fra året før . Fra januar til juli 2025 ble totalt 2,1 millioner elbiler registrert .
• Desember 2025: Salget av helelektriske biler oversteg bensinbilsalget i EU for første gang .
• Første halvdel av 2025: Salget av batterielektriske biler i de fem største markedene vokste med 25 prosent sammenlignet med året før, etter en nedgang i 2024 . Tysklands salg av batterielektriske biler steg med 43 prosent i første kvartal 2025 .
• Januar–april 2026: Batterielektriske biler hadde en markedsandel på 20 prosent i Europa, opp 4 prosentpoeng fra samme periode i 2025 .
• Hele 2025: Tyskland forble det største markedet for batterielektriske biler, med en økning i salget på 43 prosent .

Hvorfor medlemsland trakk støtten til svekkede CO₂-regler

• Direkte årsak: Det økende elbilsalget reduserte det politiske presset for å utvanne utslippskravene. Hoekstra uttalte 25. juni 2026 at «noen [medlemsland] har vært veldig tydelige på å ønske å utsette eller myke opp standardene, men på grunn av den spektakulære økningen i elbilsalg endrer de nå mening» .
• Syv land går imot: I juni 2026 avviste Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige formelt enhver mykning av EUs bilutslippsregler. De advarte om at nye fleksibilitetsordninger ville bremse overgangen til elbiler og undergrave milliarder i investeringer fra bilindustrien .

Politiske reaksjoner fra kommissær Wopke Hoekstra

• Hoekstra kalte elbiløkningen «spektakulær» og bekreftet at den svekker det politiske momentumet for å reversere forbudet mot forbrenningsmotorer .
• I januar 2026 fortalte han Europaparlamentet at elbilandelen hadde nådd 20 prosent og erklærte at «omstillingen ... er i gang». Han foreslo insentiver for små elbiler produsert i EU og nullutslippskrav for bedriftsflåter .
• I desember 2025 forsvarte han det mykede 2035-målet som «et smart, klokt kompromiss for klima og konkurransekraft», mens han insisterte på at den overordnede retningen mot avkarbonisering var intakt .

Det reviderte 2035-målet

• Opprinnelig regel (forordning EU 2023/851): 100 prosent CO₂-reduksjon for nye personbiler og varebiler fra 2035 – i praksis et forbud mot nye bensin- og dieselbiler .
• Revisjon i desember 2025: Europakommisjonen myket opp dette til et krav om 90 prosent gjennomsnittlig CO₂-reduksjon for nye bilflåter innen 2035, noe som åpner for en begrenset andel biler med forbrenningsmotor .
• Fleksibilitetstiltak i april 2025: En separat, målrettet endring lar bilprodusenter oppfylle 2025–2027-målene ved å bruke et treårig gjennomsnitt i stedet for årlig etterlevelse .

Dagens politiske landskap

Bildet er todelt:

• Ambisjonskoalisjonen (juni 2026): Syv medlemsland presser aktivt på for å beholde strenge regler, og argumenterer for at det voksende elbilmarkedet gjør ytterligere mykning unødvendig og kontraproduktivt .
• Press fra bilprodusenter fortsetter: Europeiske bil- og leverandørforeninger mener 2035-målene «ikke lenger er gjennomførbare» og har bedt om ytterligere utsettelser . Tyskland og Italia presset hardt på for mykningen i desember 2025 .
• Hoekstras posisjon: Han argumenterer nå for at markedsmomentumet i seg selv er det sterkeste argumentet for å beholde 2035-rammeverket, selv i den reviderte 90-prosentversjonen, og at elbilsalgsveksten reduserer behovet for ytterligere reguleringsfleksibilitet .