Asiatiske oljeraffinerier stoppet kjøp av råolje fra Midtøsten: Slik snudde markedet

Asiatiske oljeraffinerier, som hadde gjennomført en intensiv innkjøpsperiode av råolje fra Midtøsten i tre uker etter at blokaden av Hormuzstredet ble opphevet, trakk seg brått tilbake i slutten av juni 2026. Årsaken var en rask overgang fra krigsdrevet knapphet til et overskudd av olje, utløst av fredsavtalen mellom USA og Iran, gjenåpningen av Hormuzstredet og en kraftig økning i OPEC+-produksjonen. Her er oversikten, med kildene tydelig merket.

Derfor trakk asiatiske raffinerier seg etter en intensiv innkjøpsperiode på tre uker

Asiatiske raffinerier hadde fylt opp sine lagre med råolje fra Midtøsten etter at Hormuzstredet ble gjenåpnet. I slutten av juni hadde de i stor grad dekket sine umiddelbare behov, og kjøpene avtok. Kjøpene fra Abu Dhabi National Oil Co. (ADNOC) ble redusert etter tre runder med anbud, og en fjerde runde forventes å vise samme trend. Tilbaketrekningen var også drevet av forventningen om en bølge av ny tilgang – det haster ikke å fortsette å kjøpe til høye priser.

Hvordan oljeselskaper og tradere tok over overskuddet

Da asiatiske raffinerier trakk seg tilbake, trådte oljeselskaper og handelshus inn for å ta unna overskuddsfatene som Gulf-produsentene fortsatt trengte å plassere. Shell Plc og Mercuria Energy Group Ltd. var blant selskapene som kjøpte opp lastene, noe som forhindret et prisfall i Midtøsten, men samtidig bekreftet at markedet var godt forsynt.

Gjenåpningen av Hormuzstredet og USAs avtale med Iran

USA og Iran inngikk en intensjonsavtale i midten av juni om å avslutte fiendtlighetene og gjenåpne Hormuzstredet, som hadde vært stengt siden mars 2026. Lastetransporten kom i gang igjen, noe som utløste et massivt etterslep: over 60 millioner fat råolje som hadde vært strandet i Persiabukta, var klare for å sendes til asiatiske markeder. Det fysiske oljemarkedet snudde raskt – Brent-oljen falt omtrent 13% fra nivåene før avtalen, og ble handlet rundt 78,64 dollar per fat innen 22. juni.

Ny produksjon fra Kuwait, Irak og OPEC+

Flere tilbudssidefaktorer forsterket den bearish utviklingen:

• Kuwait begynte umiddelbart å øke produksjonen etter gjenåpningen av Hormuz, og planla å overstige 2 millioner fat per dag i løpet av en uke, etter at reparasjoner av krigsskadet infrastruktur var fullført.
• OPEC+ godkjente en rekke produksjonsøkninger: 206.000 fat per dag i april, deretter 188.000 fat per dag i juni, og ytterligere 188.000 fat per dag for juli 2026, med deltakelse fra Saudi-Arabia, Russland, Irak, Kuwait og andre.
• Gulf-produsentene økte også skip-til-skip-overføringer utenfor UAE og Oman i juni, noe som presset spotdifferansene for råolje fra Midtøsten ned til rabatter.

Bearish contango-markedsstruktur

Kombinasjonen av en plutselig flom av tilbud fra gjenåpningen av Hormuz, etterslepet på over 60 millioner fat og OPEC+'s koordinerte produksjonsøkninger presset råoljefutures-kurven inn i en bearish contango – der kortsiktige priser er lavere enn kontrakter med senere forfall. Denne strukturen gjør det mer lønnsomt å lagre olje enn å kjøpe umiddelbare laster, noe som ytterligere demper spotkjøp fra raffineriene.

Brent-oljeprognoser og implikasjoner frem til midten av 2026

• Goldman Sachs Research anslår at oljeprisene vil falle ytterligere etter avtalen, men at det er lite sannsynlig at de umiddelbart returnerer til nivåene før krigen. De spår at Brent-oljen i snitt vil ligge på 75 dollar per fat neste år.
• Fitch Ratings uttaler at markedet forventes å svinge tilbake til overflod etter gjenåpningen av Hormuz, og at forstyrrelsen ikke endrer den langsiktige bearish-retningen i markedet.
• Brent-oljen nådde et tre-måneders lavpunkt i midten av juni, og prompte WTI-futures falt mer enn 4 dollar i en enkelt handelsøkt.
• S&P Global bemerker at mens de fysiske råoljemarkedene forventes å forbli stramme gjennom sommeren, vil normaliseringen av strømmene lette de langsiktige forsyningsbekymringene.

Utsikter for raffinerienes innkjøpsatferd

De fleste asiatiske kjøperne har allerede forpliktet seg til leveranser som ankommer fra juni til august, og er nå godt forsynt. En midlertidig amerikansk fritakelse av sanksjoner mot iransk olje forventes ikke å tiltrekke seg brede asiatiske ordrer – kun uavhengige kinesiske raffinerier vil sannsynligvis være de primære kjøperne av iranske fat. Raffinerienes innkjøpsatferd frem til midten av 2026 forventes å være forsiktig og opportunistisk, med en preferanse for spotlast til rabatterte differanser fremfor langsiktige forpliktelser, ettersom contango-strukturen oppmuntrer til å vente.