• Bærekraft (ny artikkel 9): fond med et bærekraftsmål.
• Overgang (ny artikkel 7): fond som investerer i selskaper på en troverdig vei til bærekraft.
• ESG-basis (ny artikkel 8): fond som integrerer bærekraftsfaktorer.

I begge versjoner må minst 70 % av fondets portefølje oppfylle kriteriene for den aktuelle kategorien . Dette er en skjerping fra dagens de facto 50 % for artikkel 9-fond under ESMA-retningslinjene.

Taksonomiterskelen heves fra 15 % til 20 %

Kommisjonens forslag fra november 2025 la opp til en 15 % EU-taksonomi-andel for å kvalifisere som overgangs- eller bærekraftsfond, med mulighet til å justere dette senere . Rådet hevet terskelen til 20 % – et trekk som er i tråd med EU-parlamentets eget utkast, som også krevde 20 % .

I praksis kan effekten være begrenset: ifølge en rapport fra EUs plattform for bærekraftig finans fra 2024, møter 44 % av dagens artikkel 9-fond allerede 20 %-kravet . Likevel setter økningen et høyere gulv for alle nye merkede produkter.

Fossilselskaper får en tydeligere vei inn i overgangsfond

Dette er punktet der Rådets posisjon skiller seg mest fra kommisjonens opprinnelige tekst. Under kommisjonens forslag var overgangskategorien stengt for selskaper med ≥1 % inntekter fra steinkull eller brunkull, selskaper som utvikler nye fossile prosjekter, og selskaper som ikke faser ut kull eller brunkull i kraftproduksjon .

Rådets posisjon innsnevrer disse unntakene . Under Rådets tekst kan fossilselskaper som utvider virksomheten fortsatt kvalifisere for overgangsfond, men da må to betingelser være oppfylt :

• Selskapet må allokere 20 % av sine investeringer til økonomiske aktiviteter som er i tråd med EUs taksonomi.
• Det må ha en tydelig, tidsavgrenset strategi for å redusere klimagassutslipp.

For å øke åpenheten blir slike investeringer underlagt en fjerde obligatorisk indikator når man vurderer de viktigste negative konsekvensene . Rådet begrunner endringen med å «anerkjenne deres viktige rolle og bidrag i omstillingen» .

Miljøforkjempere har generelt sett på denne innsnevringen som en betydelig svekkelse av regelverket . Den europeiske økonomiske og sosiale komité (EESC) hadde tidligere bedt om sterkere krav til omstillingsplaner, inkludert en obligatorisk Paris-avtale-tilpasset plan for fossilfase ut for selskaper i overgangsfond .

Foretaksnivå PAI og godtgjørelseskrav fjernes

Både kommisjonen og Rådet er enige om en stor forenkling: å fjerne kravet om rapportering av viktigste negative konsekvenser (PAI) på foretaksnivå og kravet om publisering på nettsider . Finansmarkedsaktører vil ikke lenger måtte opplyse om hvordan de vurderer PAI på foretaksnivå. Kommisjonen foreslo også å fjerne opplysningsplikten om godtgjørelsespolicy, og Rådet følger dette .

70 % - regelen består

Begge institusjonene krever at minst 70 % av fondets investeringer oppfyller de relevante kriteriene – bærekraftige investeringer, overgangsinvesteringer eller integrering av ESG-faktorer . Dette erstatter dagens de facto 50 % for artikkel 9-fond og skal forbedre sammenlignbarheten og forhindre grønnvasking .

Viktigste forskjeller i et nøtteskall

Rådets posisjon er altså mer liberal for fossil energi i overgangsfond og strengere på taksonomiterskelen (20 % mot 15 %) sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag.

Hva skjer videre: trilogforhandlinger

Med Rådets posisjon på plass begynner de egentlige forhandlingene. Trilogforhandlingene mellom EU-kommisjonen, Rådet og EU-parlamentet skal forene de tre posisjonene til en endelig tekst .

Sentrale uavklarte spørsmål:

• Omfanget av fossilutestengelse: Parlamentets utkast tar også en tøffere linje, så dette blir en sentral strid .
• Taksonomiterskel: Både parlamentet og Rådet er på 20 %, men kommisjonen kan presse på for å gå tilbake til 15 % .
• Unntak for profesjonelle investorer: Det lekkede utkastet inneholdt et unntak for alternative investeringsfond kun markedsført til profesjonelle investorer, men dette ble fjernet i både kommisjonens forslag og Rådets posisjon. Parlamentet kan forsøke å gjeninnføre det .

Ikrafttredelse: januar 2029

Målet er at de nye reglene skal gjelde fra januar 2029, noe som gir bransjen og tilsynsmyndighetene omtrent 2,5 år til å implementere de nye kategoriene og rapporteringskravene etter at forordningen er vedtatt .

• Bærekraft (ny artikkel 9): fond med et bærekraftsmål.
• Overgang (ny artikkel 7): fond som investerer i selskaper på en troverdig vei til bærekraft.
• ESG-basis (ny artikkel 8): fond som integrerer bærekraftsfaktorer.

I begge versjoner må minst 70 % av fondets portefølje oppfylle kriteriene for den aktuelle kategorien . Dette er en skjerping fra dagens de facto 50 % for artikkel 9-fond under ESMA-retningslinjene.

Taksonomiterskelen heves fra 15 % til 20 %

Kommisjonens forslag fra november 2025 la opp til en 15 % EU-taksonomi-andel for å kvalifisere som overgangs- eller bærekraftsfond, med mulighet til å justere dette senere . Rådet hevet terskelen til 20 % – et trekk som er i tråd med EU-parlamentets eget utkast, som også krevde 20 % .

I praksis kan effekten være begrenset: ifølge en rapport fra EUs plattform for bærekraftig finans fra 2024, møter 44 % av dagens artikkel 9-fond allerede 20 %-kravet . Likevel setter økningen et høyere gulv for alle nye merkede produkter.

Fossilselskaper får en tydeligere vei inn i overgangsfond

Dette er punktet der Rådets posisjon skiller seg mest fra kommisjonens opprinnelige tekst. Under kommisjonens forslag var overgangskategorien stengt for selskaper med ≥1 % inntekter fra steinkull eller brunkull, selskaper som utvikler nye fossile prosjekter, og selskaper som ikke faser ut kull eller brunkull i kraftproduksjon .

Rådets posisjon innsnevrer disse unntakene . Under Rådets tekst kan fossilselskaper som utvider virksomheten fortsatt kvalifisere for overgangsfond, men da må to betingelser være oppfylt :

• Selskapet må allokere 20 % av sine investeringer til økonomiske aktiviteter som er i tråd med EUs taksonomi.
• Det må ha en tydelig, tidsavgrenset strategi for å redusere klimagassutslipp.

For å øke åpenheten blir slike investeringer underlagt en fjerde obligatorisk indikator når man vurderer de viktigste negative konsekvensene . Rådet begrunner endringen med å «anerkjenne deres viktige rolle og bidrag i omstillingen» .

Miljøforkjempere har generelt sett på denne innsnevringen som en betydelig svekkelse av regelverket . Den europeiske økonomiske og sosiale komité (EESC) hadde tidligere bedt om sterkere krav til omstillingsplaner, inkludert en obligatorisk Paris-avtale-tilpasset plan for fossilfase ut for selskaper i overgangsfond .

Foretaksnivå PAI og godtgjørelseskrav fjernes

Både kommisjonen og Rådet er enige om en stor forenkling: å fjerne kravet om rapportering av viktigste negative konsekvenser (PAI) på foretaksnivå og kravet om publisering på nettsider . Finansmarkedsaktører vil ikke lenger måtte opplyse om hvordan de vurderer PAI på foretaksnivå. Kommisjonen foreslo også å fjerne opplysningsplikten om godtgjørelsespolicy, og Rådet følger dette .

70 % - regelen består

Begge institusjonene krever at minst 70 % av fondets investeringer oppfyller de relevante kriteriene – bærekraftige investeringer, overgangsinvesteringer eller integrering av ESG-faktorer . Dette erstatter dagens de facto 50 % for artikkel 9-fond og skal forbedre sammenlignbarheten og forhindre grønnvasking .

Viktigste forskjeller i et nøtteskall

Rådets posisjon er altså mer liberal for fossil energi i overgangsfond og strengere på taksonomiterskelen (20 % mot 15 %) sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag.

Hva skjer videre: trilogforhandlinger

Med Rådets posisjon på plass begynner de egentlige forhandlingene. Trilogforhandlingene mellom EU-kommisjonen, Rådet og EU-parlamentet skal forene de tre posisjonene til en endelig tekst .

Sentrale uavklarte spørsmål:

• Omfanget av fossilutestengelse: Parlamentets utkast tar også en tøffere linje, så dette blir en sentral strid .
• Taksonomiterskel: Både parlamentet og Rådet er på 20 %, men kommisjonen kan presse på for å gå tilbake til 15 % .
• Unntak for profesjonelle investorer: Det lekkede utkastet inneholdt et unntak for alternative investeringsfond kun markedsført til profesjonelle investorer, men dette ble fjernet i både kommisjonens forslag og Rådets posisjon. Parlamentet kan forsøke å gjeninnføre det .

Ikrafttredelse: januar 2029

Målet er at de nye reglene skal gjelde fra januar 2029, noe som gir bransjen og tilsynsmyndighetene omtrent 2,5 år til å implementere de nye kategoriene og rapporteringskravene etter at forordningen er vedtatt .