KOSPI raste nesten 10 prosent – her er årsakene bak det historiske fallet

Da KOSPI så falt med hele 10 prosent 23. juni, ble både en
«sidecar» (programhandelsstopp) og en full strømbryter utløst – noe som bare har skjedd noen få ganger før .

1. Massivt salg av teknologiaksjer

Kildene viser tydelig at salget var teknologidrevet. Investorene kastet seg ut av aksjer i selskaper som Samsung Electronics og SK Hynix, de to gigantene som dominerer både KOSPI og den globale KI-chipproduksjonen . Samsung falt 12,3 prosent og SK Hynix 12,5 prosent den skjebnesvangre tirsdagen .

Kildene bekrefter at utenlandske investorer solgte seg kraftig ned i store teknologiaksjer, men vi har ikke nøyaktige tall på den totale kapitalutstrømmingen for den ene dagen .

2. Regulatorisk anger – en direkte forsterker

På mandag 22. juni kom det en lite hyggelig overraskelse for markedet. Sør-Koreas fremste finansmyndighet, Financial Supervisory Service (FSS) under leder Lee Chan-jin, uttrykte offentlig anger over at de hadde tillatt lanseringen av girede børshandlede fond (ETF-er) fokusert på enkeltaksjer, spesielt Samsung og SK Hynix .

Lee Chan-jin sa at han angrer på at han ikke «la seg ned og blokkerte» lanseringen, og advarte om at de negative virkningene hadde økt betydelig . Fondene, som ble lansert i slutten av mai, hadde raskt vokst fra 3 milliarder dollar til over 9 milliarder dollar, og hele 92 prosent av andelene var eid av private investorer .

Dette er viktig fordi disse girede ETF-ene forsterket bevegelsene i aksjene de var knyttet til. Når markedet snudde, ble effekten mye kraftigere enn den ellers ville ha vært .

3. Bank of Americas rentebombe

Samme dag, 22. juni, kom Bank of America (BofA) med et sjokk for markedet: De endret sin prognose og spådde nå tre rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken (Fed) før slutten av 2026 . De ventet hevinger på 0,25 prosentpoeng i september, oktober og desember, som ville løftet styringsrenten fra 3,50–3,75 prosent til 4,25–4,50 prosent .

BofA begrunnet dette med vedvarende høy inflasjon og en offensiv holdning fra den nye Fed-lederen Kevin Warsh . Deutsche Bank fulgte etter med en prognose om to rentehevinger .

Et slikt rentesjokk rammer spesielt hardt på aksjer med høy prising og lange forventninger om fremtidig vekst – som teknologi- og KI-aksjer. Når renten stiger, blir fremtidige inntekter mindre verdt i dagens kroner .

4. Sårbart marked fra før

Det er også viktig å forstå at KOSPI allerede var i en sårbar posisjon. Før den store nedturen 23. juni hadde indeksen steget hele 76 prosent i 2025 og over 100 prosent fra bunnen året før . Mange investorer satt med store gevinster og var klare til å selge. Det tidligere krakket 8. juni viste også at markedet var på vippepunktet .

5. Smitte til globale halvledere?

Spørsmålet om hvorvidt dette førte til et globalt fall i halvlederaksjer (som Micron, Nvidia, Intel) er plausibelt, men kildene vi har tilgang til bekrefter ikke de eksakte nedgangene i disse selskapene eller i Nasdaq og S&P 500 . Det vi derimot vet er at uroen i Sør-Korea og de negative utsiktene for KI-chips skapte bekymring i hele bransjen .

Sammendrag av årsakskjeden

Hovedpoenget er at krakket 23. juni var et «perfekt uvær»: høyrenteangst, regulatorisk usikkerhet og et allerede presset teknologi-marked smalt sammen. Konsekvensen var en av de verste handledagene i Sør-Koreas historie.