Pezeshkian i Pakistan: Missilprogrammet er «ikke til forhandling»

Irans president Masoud Pezeshkian besøkte Pakistan 23. juni 2026 for å takke Islamabad personlig for meklingen som førte frem til den historiske, men skjøre, fredsavtalen mellom USA og Iran. Under en felles pressekonferanse med statsminister Shehbaz Sharif trakk Pezeshkian en tydelig rød linje: Irans ballistiske missilprogram er ikke til forhandling og var aldri en del av Islamabad-erklæringen . Besøket kom bare dager etter at den 14-punkts foreløpige avtalen ble signert, og mens umiddelbare tvister om atominspeksjoner og fornyet vold i Libanon truet med å spore av 60-dagersperioden frem mot en permanent traktat.

Pezeshkians statsbesøk til Pakistan (23. juni 2026)

President Masoud Pezeshkian ankom Islamabad 23. juni for et dagslangt statsbesøk – hans første utenlandsreise siden USAs og Israels angrep på Iran 28. februar . Han holdt separate møter med president Asif Ali Zardari, statsminister Shehbaz Sharif og høytstående militære ledere . Besøket var ment som en takk for Pakistans meklerrolle, og Pezeshkian takket Sharif offentlig for Pakistans «styrke og støtte» og beskrev Islamabad som «ærlig og standhaftig» i sine bestrebelser .

Ballistisk missilprogram: «Ikke til forhandling»

Pezeshkian var tydelig på at Irans ballistiske missilprogram ikke er gjenstand for forhandlinger. Under den felles pressekonferansen sa han: «Hvis ikke missilene vi har for vårt forsvar fantes, ville Israel og USA gjort Iran om til et nytt Gaza» . Både han og statsminister Shehbaz Sharif bekreftet at missilprogrammet aldri var en del av Islamabad-erklæringen . Sharif la til at det ikke bør være dobbeltmoral: «Noen land kan ha ballistiske missiler, men ikke Iran?» .

Pakistans rolle som mekler

Pakistan fungerte som den sentrale mekleren mellom Teheran og Washington. Statsminister Shehbaz Sharif ledet personlig samtalene i Sveits . Erklæringen er formelt kalt Islamabad-erklæringen som en anerkjennelse av Pakistans rolle . Pezeshkian roste Islambads oppriktighet og konsistens, og Sharif lovet at Pakistan ville fortsette å mekle inntil «evig fred» er oppnådd .

Den 14-punkts Islamabad-erklæringen (signert 17. juni 2026)

Erklæringen ble signert elektronisk av presidentene Trump og Pezeshkian 17. juni 2026 i Versailles, Frankrike . Den etablerer en 60-dagers midlertidig ramme for en permanent fredsavtale . Viktige bestemmelser inkluderer:

• Våpenhvile: Umiddelbar og permanent opphør av militære operasjoner mellom USA og Iran og deres allierte fronter, inkludert i Libanon .
• Hormuzstredet: Umiddelbar gjenåpning av Hormuzstredet for kommersiell og energirelatert skipsfart, og dermed fjerning av den mest akutte krigsrisikoen for globale oljemarkeder .
• Oljeeksportdispensasjon: Det amerikanske finansdepartementet utstedte en 60-dagers dispensasjon som autoriserer «produksjon, levering og salg av iransk olje», noe som i praksis suspenderte sanksjonene mot Irans oljeeksport i mellomperioden .
• Atomforpliktelse: Iran bekreftet på nytt sin forpliktelse til aldri å produsere eller anskaffe atomvåpen .
• Uranlager: Iran gikk med på å redusere sitt lager av høyanriket uran .
• Suverenitet: Begge parter forpliktet seg til å respektere hverandres suverenitet og territorielle integritet .

Uenighet om FNs atominspeksjoner

Dette ble en stor kilde til spenning umiddelbart etter at erklæringen ble signert. USAs posisjon (uttalt av visepresident JD Vance og utsending Steve Witkoff) var at Iran hadde gått med på å gi IAEA-inspektører full tilgang, inkludert til atomanlegg bombet av USA og Israel . Imidlertid sa Irans utenriksdepartements talsperson Esmail Baghaei at Teheran ikke ville tillate inspektører å besøke anlegg som var blitt bombet, med henvisning til sikkerhetshensyn . Innen 23. juni var dette en åpen tvist som kastet skygger over hele fredsprosessen, og president Trump insisterte på sosiale medier på at Iran hadde samtykket til langtidsinspeksjoner .

60-dagers forhandlingsvindu for en permanent traktat

Erklæringen setter en 60-dagers tidsfrist (fra 17. juni) for forhandlere til å gjøre den midlertidige rammen om til en endelig, permanent fredsavtale . Tekniske team fra begge sider begynte umiddelbart å arbeide i Sveits . Sentrale temaer for den endelige avtalen inkluderer sanksjonslettelser, overvåking av atomprogrammet og normalisering . Trump har holdt muligheten åpen for å gjenoppta militære aksjoner hvis samtalene mislykkes .

Økende utfordringer: Vold i Libanon, spoilerne, verifikasjonshull

Per 23.–24. juni truet flere utfordringer prosessen:

• Fornyet vold i Libanon: Kampene i Libanon blusset opp igjen, med rapporter om israelske angrep på Beirut. Våpenhvilen i april 2026 hadde brutt sammen i løpet av timer på grunn av lignende israelske angrep . Erklæringen omfatter «allierte fronter, inkludert Libanon», men implementeringen forble skjør .
• Spoilerne: Det kom frem avvik mellom amerikanske og iranske versjoner av hva som var blitt enige om . Atominspeksjonstvisten i seg selv er et tegn på at hardlinere på begge sider kan prøve å spore av prosessen.
• Verifikasjonshull: Siden Iran nekter inspektører tilgang til bombede anlegg, mangler USA uavhengig verifikasjon av Irans atomstatus på disse stedene . Langsiktig uavhengig overvåking av Irans atomprogram er et uttalt amerikansk mål, men er ennå ikke oppnådd .
• 60-dagersklokken: Den stramme tidsfristen gir lite rom for forsinkelser. Analytikere har beskrevet rammeverket som «optikk for fred først, detaljer senere», og advarer om at uløste tvister om inspeksjoner, ekskludering av missilprogrammet og regional vold kan føre til at prosessen bryter sammen før en endelig avtale er på plass .

President Pezeshkians besøk til Pakistan understreket både det diplomatiske gjennombruddet og den skjøre tilstanden til avtalen. Med en 60-dagers klokke som tikker, og grunnleggende uenigheter som allerede er åpenlyse, er veien til en permanent fred fortsatt usikker.