Hormuz er åpnet på papiret – men tankskipene kommer fortsatt ingen vei

En massiv begroingskrise

Skip som ligger stille lenge, blir et ideelt underlag for livet i havet. De mange fartøyene har ligget i det varme vannet i Persiabukta i over tre måneder, og enkelte skrog skal ha fått opptil 150 000 kvadratfot med marine organismer festet til seg .

Fenomenet kalles biofouling – begroing av organismer på undervannskonstruksjoner. På et stort tankskip kan laget bli så omfattende at både fart, drivstofføkonomi og manøvreringsevne blir kraftig svekket. Skipene må derfor skrapes rene før de kan regnes som sjødyktige .

Begroingen skaper også problemer i havnene. Flere havner nekter skip med kraftig begroing å legge til kai, blant annet fordi de kan skade infrastrukturen og spre fremmede arter .

«Barnakkelboomen» gir dykkere gullkantede oppdrag

Dermed har en uvanlig flaskehals oppstått: Det finnes ikke nok spesialister til å rengjøre alle skrogene raskt nok.

Etter at USAs president Donald Trump 14. juni kunngjorde en midlertidig fredsavtale med Iran, skal bestillingene på spesialiserte undervannsmannskaper ha økt mer enn 30 ganger, ifølge kaptein Manandeep Singh Kukreja, sjefinspektør i det Dubai-baserte selskapet Prominence Shipping Services LLC .

Dykkere som skraper rur og annen begroing fra skrogene – på engelsk omtalt som «bottom cleaners» – har sett prisene stige fra rundt 5 000 dollar til opptil 8 000 dollar per skip . Kappløpet om mannskapene er allerede blitt omtalt som en «barnakkelboom» .

Men selv med høyere betaling er kapasiteten begrenset. Over 600 fartøy venter på en jobb som krever spesialutstyr, erfarne dykkere og tid – ofte mens arbeidet må foregå i et område som fortsatt regnes som en krigssone .

Rundt 80 miner blokkerer fortsatt hovedleden

Et rent skrog er heller ingen garanti for at et tankskip kan passere. Ifølge The Guardian ligger omtrent 80 sjøminer fortsatt i den sentrale skipsleden i Hormuzstredet. Minene skal ha blitt lagt ut etter at konflikten startet 28. februar .

En full opprydding med minesveipere og avanserte undervannsdroner kan ta 40–50 dager før rederier, oljeselskaper og forsikringsselskaper har tilstrekkelig tillit til ruten .

Så lenge leden ikke er erklært trygg, vil de fleste operatører unngå passering. For et stort tankskip med last kan selv muligheten for en mine være nok til å stanse seilingen .

Forsikring gjør passeringen svært dyr

Usikkerheten handler ikke bare om fysisk sikkerhet. Forsikringsmarkedet har i praksis bidratt til å holde stredet stengt.

Før konflikten lå premien for krigsrisiko på rundt 0,25 prosent av skipets verdi. Siden har den steget til mellom 3 og 8 prosent. For én enkelt tankskipspassasje kan det bety en ekstraregning på opptil 8 millioner dollar .

En forsikringsgiver beskrev markedet som «raskt opp og tregt ned» . Selskapene vil se flere uker eller måneder med stabilitet, i tillegg til dokumentert minerydding, før de er villige til å sette premiene tilbake mot normalen .

Det skaper en ond sirkel: Minene må ryddes før forsikringskostnadene kan falle, men minerydding og seiling gjennom området er vanskelig å finansiere uten forsikring .

En kø som ikke forsvinner over natten

Selv dersom skrogene blir rengjort, minene fjernet og forsikringsprisene redusert, gjenstår den største logistiske utfordringen: køen.

Med mer enn 600 skip som skal ut av Persiabukta, vil trafikken måtte slippes gjennom gradvis for å unngå en ny flaskehals i den smale leden. Analytikere anslår at energistrømmen gjennom stredet neppe vil overstige halvparten av nivået før krigen i løpet av den første måneden .

De mest optimistiske prognosene peker mot full gjenoppretting først mot slutten av 2026 – eller senere .

Hva betyr dette for oljeprisen?

Oljeprisen falt først under 80 dollar fatet etter kunngjøringen om våpenhvilen, fordi markedet forventet at olje, flytende naturgass og andre varer snart skulle kunne transporteres gjennom stredet igjen .

Men analytikere advarer om at prisfallet foreløpig i større grad er drevet av markedets forventninger enn av økt fysisk tilgang på olje . Så lenge skipene står fast, minene ikke er fjernet og forsikringsselskapene holder igjen, er forsyningsproblemene langt fra løst.

Oljetankratene har allerede steget til flereårshøyder . Når trafikken til slutt normaliseres, kan en stor mengde oppsamlet oljeforsyning komme ut på markedet samtidig. Før det skjer, må imidlertid Hormuzstredet gjennom en lang og usikker opprydding – fra rur på skrogene til miner på havbunnen.