US-Iran-avtale: Enighet om 12 milliarder dollar – men hvem har rett?

Den 23. juni 2026 kunngjorde Irans toppforhandler og parlamentets speaker Mohammad Bagher Ghalibaf at det var oppnådd enighet med USA i Sveits om å frigjøre 12 milliarder dollar i tidligere frosne iranske midler, angivelig i to omganger på 6 milliarder dollar hver . Washington har foreløpig ikke formelt bekreftet denne spesifikke kunngjøringen om frigjøring av midler . Separat har USA gitt et 60-dagers sanksjonsfritak som tillater Iran å eksportere olje fritt, noe som trådte i kraft da forhandlingene startet .

Hovedtvisten: Landbruksprodukter kontra nødvendighetsvarer

Det er en direkte, uavklart konflikt mellom amerikanske og iranske versjoner:

• USAs posisjon: President Donald Trump uttalte at de frigjorte midlene skal brukes til å kjøpe amerikanske landbruksprodukter – og fremstiller avtalen som en fordel for amerikanske bønder .
• Irans posisjon: Irans sentralbanksjef avviste dette eksplisitt og sa at Teheran ikke er forpliktet til å kjøpe amerikanske produkter, og at midlene kan brukes til et bredt spekter av importvarer, ikke begrenset til nødvendighetsvarer . Ghalibaf sa på samme måte at midlene skal brukes til "nødvendighetsvarer" generelt, ikke spesifikt amerikanske landbruksprodukter .

Denne motstridende fortellingen er sentral: USA fremstiller frigjøringen av midler som en bundet, gjensidig ordning som gagner amerikansk landbruk; Iran insisterer på at de har fullt selvstyre over hvordan pengene brukes.

Meklere og arbeidsgrupper

• Meklere: Qatar og Pakistan kunngjorde i fellesskap veikartet og fungerte som hovedmeklere mellom USA og Iran . Samtalene ble holdt på det sveitsiske feriestedet Burgenstock .
• Arbeidsgrupper: De tekniske samtalene i Sveits ble avsluttet med hell, og det ble opprettet arbeidsgrupper for å håndtere spesifikke spørsmål, inkludert atomgrenser, oljeeksport, gjenåpning av Hormuzstredet og mekanismen for frigjøring av midler .

60-dagers veikartet og økonomisk normalisering

Den 22. juni, etter to dager med høynivåsamtaler i Sveits, kunngjorde meklere fra Qatar og Pakistan at USA og Iran var blitt enige om et "veikart" med sikte på å nå en endelig omfattende avtale innen 60 dager . Felleserklæringen beskrev "oppmuntrende fremskritt" den første dagen av diskusjonene .

Sentrale komponenter i det bredere normaliseringsrammeverket inkluderer:

• Stans av alle militære operasjoner
• Lettelse av amerikanske sanksjoner på iransk råolje- og petrokjemisk eksport
• Irans forpliktelse til å redusere sitt lager av anriket uran
• Gjenåpning av Hormuzstredet for internasjonal skipsfart
• En tidsplan for gjenoppbyggingstilsagn og ytterligere økonomisk normalisering

Sentral usikkerhet å følge med på

Kunngjøringen om frigjøring av 12 milliarder dollar fra Ghalibaf 23. juni har ikke blitt bekreftet av den amerikanske regjeringen . Kombinert med den direkte motsetningen om hvorvidt midlene er bundet til kjøp av amerikanske landbruksvarer, er dette fortsatt det mest skjøre og omstridte elementet i avtalen. 60-dagers veikartet er det mer formaliserte og gjensidig anerkjente rammeverket.