Trump og Netanyahu i åpen konflikt: Avtalen med Iran setter alliansen på prøve

Under G7-møtet i Frankrike 17. juni gikk Trump også offentlig ut mot den israelske statsministeren. Han omtalte Netanyahu som «f***ing crazy» på grunn av angrepene mot Beirut og sa: «Uten meg ville det ikke vært noe Israel» . Trump kritiserte samtidig Netanyahus dømmekraft og skal ha sagt at Israel burde «gjøre som jeg sier» .

Boston Globe skrev at Trump brukte en type retorikk mot Netanyahu som ingen tidligere amerikansk president hadde våget å bruke offentlig .

Netanyahu avviser at avtalen endrer Israels Iran-linje

Netanyahu har på sin side gjort det klart at Israel ikke mener den nye avtalen med Iran begrenser landets mål. På en pressekonferanse 15. juni sa han:

«Med en avtale, uten en avtale – Iran vil ikke få atomvåpen. Ikke i dag og ikke i morgen.»

Han sa også at Iran ikke vil få atomvåpen så lenge han er statsminister . Samtidig lovet han at israelske styrker fortsatt skal være til stede i sikkerhetssoner i Gaza, Libanon og Syria .

Det setter Netanyahus sikkerhetslinje i direkte spenning med Washingtons forsøk på å stanse den regionale konflikten.

Hva ligger i USA–Iran-avtalen?

USA, Iran og Pakistan, som fungerte som mellommann, undertegnet 15. juni 2026 et 14-punkts rammeverk kalt Islamabad-memorandumet . Memorandum of understanding, eller MoU, er en avtaleform som fastsetter en politisk ramme før en mer omfattende avtale eventuelt blir ferdigforhandlet.

De viktigste punktene er:

• En umiddelbar og permanent stans i militære operasjoner på alle fronter, inkludert Libanon, samt gjenåpning av Hormuzstredet .
• En forpliktelse om at Iran aldri skal utvikle atomvåpen .
• En plan om å etablere et fond på 300 milliarder dollar til gjenoppbygging og økonomisk utvikling i Iran . Amerikanske tjenestepersoner har understreket at dette skal være et investeringsfond, ikke direkte bevilgninger fra amerikanske skattebetalere, men bestemmelsen står i avtaleteksten .
• Lettelser i amerikanske sanksjoner mot iransk olje og petroleumsprodukter .
• En forhandlingsperiode på 60 dager for å utarbeide en mer omfattende avtale om Irans atomprogram .

Israel fikk ikke se avtalen før den ble undertegnet. En høytstående israelsk tjenesteperson sa til Reuters at avtalen ble vurdert som «skadelig» for Israel . NPR publiserte hele teksten 18. juni , mens BBC bekreftet at våpenhvilen var trådt i kraft .

Vance med uvanlig kraftig advarsel

18. juni gikk visepresident JD Vance offentlig ut mot israelske regjeringsmedlemmer som hadde kritisert Iran-avtalen. Han ba dem ikke angripe Trump og sa:

«Donald J. Trump er den eneste statslederen i hele verden som akkurat nå har sympati med staten Israel.»

Vance viste også til at to tredeler av Israels forsvarsvåpen er finansiert og produsert av USA. Budskapet var at Israel ikke burde støte fra seg sin «eneste mektige allierte» .

The Guardian oppsummerte uttalelsen som at Trump er Israels eneste gjenværende allierte i verden . CNN beskrev Vances ord som en mulig indirekte trussel om konsekvenser dersom Israel fortsetter å utfordre Washington .

«Gjør som jeg sier»

Flere kilder rapporterer at Trump sa at Israel burde «gjøre som jeg sier» da han offentlig brøt med Netanyahu under G7-møtet . Uttalelsen illustrerer hvor langt tonen har beveget seg – fra den tradisjonelle amerikanske støtten til Israels rett til å handle militært, til et direkte krav om at Jerusalem må følge presidentens diplomatiske linje.

Libanon og valget som bakteppe

Konflikten handler ikke bare om personkjemi. Israel opprettholder militære posisjoner i Libanon, og Netanyahu har sagt at styrkene skal bli værende i sikkerhetssoner der . Samtidig krever USA–Iran-memorandumet stans i militære operasjoner på alle fronter, også i Libanon .

Netanyahu står dessuten foran valget til Knesset 27. oktober 2026. Israelske analytikere har omtalt ham som både «løgner» og «ydmyket» etter Trumps utspill . Konflikten med Washington kommer dermed på et tidspunkt der statsministeren allerede møter betydelig hjemlig politisk press.

Hva med spådomsmarkedet?

Det har vært omtalt tall fra spådomsmarkeder som antyder rundt 30 prosent sannsynlighet for at Trump skulle fornærme Netanyahu offentlig innen 30. juni, opp fra lave tenåringsprosenter i slutten av mai, med mer enn 155 000 dollar i omsetning. Disse tallene kunne imidlertid ikke verifiseres uavhengig i kildematerialet.

Det som kan dokumenteres, er at de offentlige fornærmelsene allerede hadde kommet – både i telefonsamtalen 1. juni og under G7-møtet 17. juni. Dermed har en tidligere spekulativ indikator blitt overkjørt av en konflikt som nå foregår helt åpent.