Trump og Netanyahu i bitter maktkamp: Slik ble krigspartnere til fiender

Den nylige offentlige konflikten mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu er drevet av en grunnleggende uenighet om hvordan den flerfrontkrigen de startet sammen skal avsluttes: Trump ønsker en diplomatisk utgang via en avtale med Iran, mens Netanyahu insisterer på maksimalt militært press mot Iran og dets allierte. Nedenfor følger de sentrale stridspunktene, hver støttet av kilder.

Trumps påstand om at Israel «gjør som jeg sier» og Netanyahus motangrep

• Under G7-toppmøtet i midten av juni 2026 hevdet Trump at Israel følger hans instruksjoner og at forholdet er ensidig . Netanyahu avviste dette offentlig og uttalte at begge ledere representerer «uavhengige og stolte land» og at «noen ganger er vi ikke enige» . Netanyahu sa også at påstanden om at noen av lederne utelukkende handler på den andres ordre er «feilaktig» .

USAs memorandum of understanding med Iran (Islamabad-MOU)

• 17. juni 2026 signerte Trump en foreløpig avtale (MOU) med Iran i Islamabad, med mål om å stanse den tre og en halv måned lange USAs og Israels krig mot Iran og gjenåpne Hormuzstredet . Avtalen legger opp til en 60-dagers forlengelse av våpenhvilen, men utsetter løsningen av kjernespørsmålene om Irans atomprogram .
• Israel ble fullstendig holdt utenfor prosessen. En israelsk tjenesteperson opplyste til NBC News at Israel ikke engang hadde fått se teksten til MOU-en . Netanyahu insisterte på at en endelig avtale må inkludere fjerning av anriket materiale, demontering av anrikningsinfrastruktur, begrensninger på missilproduksjon og en slutt på Irans støtte til allierte styrker – betingelser som den nåværende MOU-en ikke oppfyller .

Trump, frustrert over Netanyahus innvendinger, uttalte til Wall Street Journal at «ingen kan håndtere Netanyahu; han vil bombe alle» .

Israels militæroperasjoner i Libanon

• Spenningen økte etter at Netanyahu beordret et angrep på en Hizbollah-bastion i de sørlige forstedene til Beirut i begynnelsen av juni 2026, like før en planlagt USAs og Irans avtale skulle signeres . Trump ringte angivelig Netanyahu og ropte: «Hva i helvete holder du på med?» .

Trump sa senere at Netanyahu «må være mer ansvarlig» og kalte Beirut-angrepet «overdrevent» . Han klaget over at Israels militære kampanje drepte for mange sivile: «Du trenger ikke å rive ned en hel blokk hver gang noen skyter på deg» .

Trumps forslag om at Syria bør håndtere Hizbollah

• Under G7-toppmøtet 16. juni 2026 foreslo Trump offentlig at Syria – under dets nye ledelse – burde ta seg av Hizbollah i stedet for Israel. Han sa at Netanyahu burde «la Syria håndtere Hizbollah» . Trump argumenterte for at Libanon-konflikten er en «liten konflikt» og at Syria er bedre egnet til å håndtere den .
• Forslaget ble raskt avvist av Damaskus. Syriske tjenestepersoner uttalte at Syria mangler militær styrke til å konfrontere Hizbollah .

Bredere politisk og diplomatisk press

• Trumps insentiver: Han ønsker å avslutte den kostbare krigen med Iran, gjenåpne globale oljeruter gjennom Hormuzstredet og fremstå som en diplomatisk seierherre før innenrikspolitiske hensyn . Han har også signalisert at han kan holde tilbake en støtteerklæring til Netanyahu i det israelske valget med mindre Netanyahu modererer seg .
• Netanyahus insentiver: Han står overfor en høyreorientert koalisjon hjemme som krever ødeleggelse av Irans atominfrastruktur og eliminering av Hizbollah som en militær trussel. Han har ikke råd til å fremstå som svak. Israelske medier har fremstilt USAs og Irans MOU som et svik og har publisert artikler som anklager Trump for å «forlate Israel» .
• Konflikten markerer en dramatisk endring fra det tette partnerskapet ved krigens begynnelse, da Trump og Netanyahu var samstemte om å starte kampanjen mot Iran og dets allierte . Deres ulike målsettinger – Trump ønsker avslutningsramper, Netanyahu ønsker en avgjørende militær seier – har nå ført til åpen konflikt .