USA og Iran i krisemøte: Iransk utmarsj, Trump-trusler og strid om Hormuzstredet

Den første dagen av fredssamtalene mellom USA og Iran på Bürgenstock resort i Sveits 21. juni 2026 var alt annet enn en rutinemessig diplomatisk åpning. Bare 80 minutter ut i de fireparts forhandlingene forlot den iranske delegasjonen bordet. De kom tilbake timer senere, men dagen var preget av motstridende signaler: en reell strid om Hormuzstredet, en strøm av trusler fra president Trump i Washington, og en forsonlig tone fra visepresident JD Vance ved forhandlingsbordet. Her er hva som skjedde, og hvorfor det har betydning.

Utmarsjen som stoppet samtalene

Forhandlingene – med USA, Iran, Qatar og Pakistan – ble suspendert etter omtrent 80 minutter da den iranske delegasjonen forlot møtet . Utmarsjen var en direkte protest mot president Trumps advarsel om at USA ville "treffe Iran veldig hardt igjen... bare hardere!!!" dersom Teheran ikke holdt sine allierte i Libanon i sjakk . Irans statlige nyhetsbyrå IRNA bekreftet at delegasjonen forlot lokalet i protest . Øyeblikket ble fanget på video og bilder som viser iranske forhandlere som nekter et planlagt håndtrykk og fellesfoto med det amerikanske teamet .

Tilbake til bordet

Etter konsultasjoner med meklerne Qatar og Pakistan, gikk den iranske delegasjonen med på å returnere, og samtalene ble gjenopptatt senere samme dag . En høytstående amerikansk diplomat bekreftet at delegasjonene "jobbet gjennom natten" for å gjøre det skjøre memorandum of understanding (MOU) om til en bredere politisk løsning . Partene ble enige om en 60-dagers tidslinje for å sluttføre en avtale .

Trusler fra Washington

Mens visepresident Vance inntok en diplomatisk linje i Sveits, kom det harde ord fra president Trump hjemme. Han kom med en trussel mot Iran om å holde Hormuzstredet åpent, og sa at dersom de stengte det, "ville de ikke engang komme seg tilbake til sitt forbannede land" og truet med å målrette Irans kraftverk og broer . Han antydet også at USA kunne ta kontroll over Irans oljesektor og hevdet at stredet ville være "permanent tollfritt" under hans avtale .

Striden om Hormuzstredet

Samtidig som samtalene pågikk, erklærte Irans revolusjonsgarde (IRGC) at Hormuzstredet var stengt for all skipstrafikk lørdag 20. juni, med henvisning til israelske angrep i Libanon og påståtte amerikanske brudd på våpenhvileavtalen . USA bestred dette på det sterkeste. Visepresident Vance uttalte at det ikke fantes "noe bevis" for en stengning . USAs sentralkommando (CENTCOM) hevdet at kommersiell skipstrafikk fortsatte som normalt, og at 55 handelsskip med nesten 17 millioner fat olje krysset stredet lørdag, med økt trafikk .

En kald start

Bildene fra forhandlingsbordet talte sitt tydelige språk. Delegasjonene håndhilste ikke, tok ikke fellesbilde, og holdt avstand . Dette understreket den dype mistilliten som fortsatt preger forholdet. Forhandlingene dekket fire hovedtemaer: Hormuzstredet, situasjonen i Libanon, Irans atomprogram og sanksjonslettelser . Irans atomprogram ble ikke diskutert i den første 80-minutters runden .

Hva nå?

Til tross for den dramatiske starten, fortsatte samtalene utover kvelden og natten. Meklerne Qatar og Pakistan spilte en avgjørende rolle i å få partene tilbake til bordet. En høytstående amerikansk diplomat sa at delegasjonene jobbet for å gjøre det skjøre MOU om til en bredere politisk løsning . Verden følger spent med på om disse samtalene kan føre til en varig fred, eller om de vil kollapse under vekten av trusler og mistillit.