Fire utviklingstrinn kartlagt
Ved å dekomponere radiostrålingen i komponenter fra termisk støv, fri–fri-stråling (ionisert gass) og synkrotronstråling (supernovaer) kunne teamet tildele hver kilde et distinkt tidlig livsstadium:
Ekstremt effektive stjernebarnehager
Stjernehopene bruker mesteparten av gassreservoaret sitt til å danne nye stjerner, noe som gjør dem til eksepsjonelt effektive stjernebarnehager. Den klareste kilden i utvalget, i NGC 1097, har en ioniserende kraft tilsvarende omtrent 1200 av de mest massive stjernene vi kjenner.
Kontinuerlig, ikke synkron, dannelse
Alle fire utviklingsstadiene finnes samtidig i den samme ringen i begge galaksene. Dette bekrefter at dannelsen av massive stjernehoper er en kontinuerlig, pågående prosess, og ikke en enkeltsynkron eksplosjon. I tillegg skjer dannelsen over en lengre periode enn i typiske stjernedannende områder i dagens univers, noe som tyder på en mer vedvarende prosess.
Betydning for forståelsen av galakseutvikling
Funnene gir ny innsikt i hvordan stjerner blir født og utvikler seg dypt inne i galakser. De sirkumnukleære ringene fungerer som «kosmiske fabrikker» for massive stjernehoper, med hastigheter og tettheter som ligner på dem man ser i galakser for milliarder av år siden, i en periode kjent som «kosmisk middag».
Comments
0 comments