Forsker avdekket 50 skjulte stjernehoper i nærliggende galakser – endrer forståelsen av stjernedannelse

En banebrytende studie ledet av Sajia Shahrin Neha, en doktorgradsstipendiat ved University of Kentucky, har avdekket omtrent 50 tidligere skjulte unge massive stjernehoper i to nærliggende spiralgalakser, NGC 3351 og NGC 1097. Funnene ble presentert 17. juni 2026 på det 248. møtet i American Astronomical Society (AAS) i Pasadena, California.

Gjennom støvets slør
Stjernehopene er begravd i tette, sirkumnukleære ringer – områder med intens stjernedannelse noen hundre til tusen lysår fra galaksekjernene. Her samler gass som strømmer inn langs galaksenes armer seg opp og utløser eksplosiv stjernedannelse. For å se gjennom det tykke kosmiske støvet brukte forskerne radioteleskopene ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) og VLA (Karl G. Jansky Very Large Array), i tillegg til James Webb Space Telescope (JWST). ALMA og VLA kan trenge gjennom støv som gjør usynlige hopene for optiske og til og med mange infrarøde teleskoper. JWST bekreftet uavhengig at radiokildene tilsvarer ekte stjernehoper og deres omgivende strukturer.

Fire utviklingstrinn kartlagt
Ved å dekomponere radiostrålingen i komponenter fra termisk støv, fri–fri-stråling (ionisert gass) og synkrotronstråling (supernovaer) kunne teamet tildele hver kilde et distinkt tidlig livsstadium:

1. Protostjernehoper: Klare i støv, svake i radio.
2. Ekstremt unge hoper: Fortsatt begravd i fødselsmaterialet (sterkt støv + ionisert gass, lite supernovasignal).
3. Hoper som har blåst bort fødselskyen: Sterk ionisert gass, svakt støv.
4. Hoper der de mest massive stjernene allerede har eksplodert som supernovaer.

Ekstremt effektive stjernebarnehager
Stjernehopene bruker mesteparten av gassreservoaret sitt til å danne nye stjerner, noe som gjør dem til eksepsjonelt effektive stjernebarnehager. Den klareste kilden i utvalget, i NGC 1097, har en ioniserende kraft tilsvarende omtrent 1200 av de mest massive stjernene vi kjenner.

Kontinuerlig, ikke synkron, dannelse
Alle fire utviklingsstadiene finnes samtidig i den samme ringen i begge galaksene. Dette bekrefter at dannelsen av massive stjernehoper er en kontinuerlig, pågående prosess, og ikke en enkeltsynkron eksplosjon. I tillegg skjer dannelsen over en lengre periode enn i typiske stjernedannende områder i dagens univers, noe som tyder på en mer vedvarende prosess.

Betydning for forståelsen av galakseutvikling
Funnene gir ny innsikt i hvordan stjerner blir født og utvikler seg dypt inne i galakser. De sirkumnukleære ringene fungerer som «kosmiske fabrikker» for massive stjernehoper, med hastigheter og tettheter som ligner på dem man ser i galakser for milliarder av år siden, i en periode kjent som «kosmisk middag».