Forskere ved University of Washington har oppdaget en ny type hjernebølger som roterer som virvler

Her er hele bildet basert på studien publisert 18. juni 2026 i Science av Zhiwen Ye, Nick Steinmetz og kolleger ved University of Washington School of Medicine.

Oppdagelsen

Forskerteamet har identifisert en ny type hjernebølger som fysisk roterer over både rom og tid, og skiller seg dermed fra de plane (flate) bølgene som tidligere er beskrevet. Disse virvellignende spiralbølgene oppstår oftest i somatosensorisk cortex – området som behandler berøring, kroppsstilling og muskel- og leddsans .

Hvordan de sirkulære nervekretsene skaper rotasjonen

Spiralbevegelsen drives av en fast anatomisk struktur: nerveceller i sensorisk cortex hvis aksoner peker i en fysisk sirkel, og danner et "pariserhjul"-aktig oppsett. Denne sirkulære ledningsføringen fungerer som et spor som leder de elektriske signalene inn i et roterende spiralformet mønster når de forplanter seg . Forskerne observerte dette ved hjelp av cortex-omfattende bildebehandling og storskala elektrofysiologi i mus.

Global synkronisering på tvers av hjernehalvdeler og dypere strukturer

De roterende bølgene er ikke begrenset til ett sted. Viktige funn:

• Bølgene speiles symmetrisk i begge hjernehalvdeler – en luftpust på musevenstre værhår fremkalte med klokken-roterende bølger i høyre sensorisk cortex med tilsvarende bølger i motorisk cortex .
• Spiralbølgene koordinerer mellom sensoriske og motoriske kortikale områder, og forbinder sansning med bevegelse.
• De synkroniserer også med signaler i dypere subkortikale strukturer, inkludert thalamus, striatum og midtihjernen, noe som tyder på at bølgene bærer informasjon på tvers av funksjonelt forskjellige hjerneområder .

Bevis for en intern klokke som koordinerer sansning med handling

Forskerne antar at disse roterende bølgene fungerer som et rom-tid-ur som sekvenserer sansning etterfulgt av handling . Konkrete bevis:

• En liten luftpust på museva værhår fremkalte umiddelbart en sekvens med med klokken-roterende bølger, noe som viser at bølgene utløses av stimuli .
• I en belønningsbasert objektdeteksjonsoppgave som krevde pote-øye-koordinasjon, endret de roterende bølgemønstrene seg avhengig av musens aktiveringsnivå og oppgavesuksess .
• Teamet foreslår at bølgene kan hjelpe hjernen med å forutsi sensoriske sekvenser og forankre motoriske ferdigheter gjennom trening – og strømme over områder for å koordinere kjeden av "sans så handle" .

Åpent spørsmål: finnes dette hos mennesker?

Forskerne har ennå ikke avgjort om roterende bølger er globalt koordinert i samme grad hos andre arter, inkludert mennesker, som hos mus . Imidlertid har uavhengige tidligere studier oppdaget spiral-lignende bølgemønstre i menneskehjernen ved hjelp av fMRI (Nature Human Behaviour, 2023) og i menneskelige minneoppgaver (Nature Communications, 2026), så fenomenet er sannsynligvis ikke unikt for gnagere – men om den samme sirkulære anatomiske kretsen i somatosensorisk cortex driver det hos mennesker, er fortsatt ukjent .

Hovedkonklusjon: UW-studien gir den første mekanistiske forklaringen på hvordan spiralhjernebølger oppstår fra en sirkulær neural arkitektur, hvordan de synkroniserer på tvers av hele hjernen, og hvordan de kan fungere som en tidsmekanisme som knytter sansning til handling. Om denne spesifikke kretsarkitekturen finnes hos mennesker, er det sentrale åpne spørsmålet.