JD Vance forsvarer USAs avtale med Iran som «en vinn-vinn» – Trump rakker ned på kritikerne

Onsdag 18. juni 2026 forsvarte USAs visepresident JD Vance den foreløpige avtalen med Iran som en «vinn-vinn» for USA, mens president Donald Trump gikk hardt ut mot kritikere og spøkte med at Vance ville bli «syndebukken» om avtalen skulle sprekke. Samtidig påpeker flere observatører at avtalen er svært uklar, og stiller spørsmål ved hva nesten fire måneders krig egentlig har ført til .

Vances «vinn-vinn»-rammeverk

Vance argumenterte for at avtalen er en seier for USA uansett hvordan Iran forholder seg. Om Iran bryter vilkårene, kan USA gjenoppta militære angrep. Om Iran derimot følger opp, stabiliseres regionen, og atomprogrammet forblir ødelagt . Han uttalte at Irans atomprogram er blitt «fullstendig ødelagt» og at Hormuz-stredet vil gjenåpnes, noe som vil gjenopprette den globale oljestrømmen. Han insisterte på at Iran ikke vil få noen sanksjonslettelser eller penger før landet «endrer atferd» og oppfyller alle forpliktelsene i det 60-dagers Memorandum of Understanding (MOU) .

I intervjuer erkjente Vance at MOU er «veldig generell» og at mange detaljer fortsatt må forhandles frem i løpet av 60-dagersperioden, inkludert de endelige vilkårene for atomprogrammet og sanksjonsfjerning .

Trumps svar til kritikerne

Trump kalte avtalens kritikere «tullinger» og avfeide motstanden . Da han ble spurt om han hadde satt Vance opp som «syndebukken» for en upopulær avtale, svarte Trump spøkefullt at Vance nettopp var den han ville skylde på om avtalen sprakk. Vance avfeide bemerkningen som en spøk og sa han gjerne tok ledelsen i å selge inn avtalen .

Kritikere bekymret over vage bestemmelser

The New York Times skrev at Vances forsvar «hvilte på en rekke ambisiøse, tvetydige og til tider misvisende påstander» . MOU er et foreløpig rammeverk, ikke en endelig bindende avtale, og det gjenstår uavklarte punkter som atomovervåking, tidsplan for sanksjonslettelser og håndhevingsmekanismer .

Konflikten, som varte i nesten fire måneder, stengte Hormuz-stredet, forstyrret de globale oljemarkedene og svekket de økonomiske vekstprognosene. Skeptikere stiller spørsmål ved om resultatet – en foreløpig avtale som fortsatt krever måneder med forhandlinger – rettferdiggjør krigens kostnader i form av menneskeliv, økonomisk uro og regional ustabilitet . Flere israelske og republikanske kritikere har også gått hardt imot avtalen, og hevder den legitimerer Irans regime uten å garantere en varig avvikling av atomprogrammet .