Japans og Sør-Koreas skjøre atomvåpenmotstand: Ny CSIS-undersøkelse viser smitterisiko

En ny undersøkelse publisert av Center for Strategic and International Studies (CSIS) i juni 2026 viser et slående mønster: Strategiske eliter i både Japan og Sør-Korea er for tiden imot eller usikre på å skaffe seg atomvåpen – men motstanden er skjør. Skulle én alliert ta skrittet, kan den andre følge raskt etter, med store konsekvenser for regional stabilitet.

Hva CSIS-undersøkelsen fant

Undersøkelsen, utført av CSIS-ekspertene Victor Cha og Kristi Govella og publisert 18. juni 2026, undersøkte strategiske eliter – nåværende og tidligere tjenestemenn, akademikere, næringslivsledere og tenketankeksperter – i begge land. Resultatene viser en klar elitepreferanse mot atomvåpen, i hvert fall foreløpig.

• Sør-Korea: 75 % av de strategiske elitene uttrykte motstand mot eller usikkerhet om å skaffe seg atomvåpen .
• Japan: Nesten 80 % av japanske eliter hadde lignende synspunkter .

Denne elite-forsiktigheten står i skarp kontrast til den bredere sørkoreanske befolkningen. Flere målinger fra 2024 og 2025 viser at 66 % til 75 % av sørkoreanere støtter egen atomvåpenutvikling, noe som skaper et betydelig gap mellom eliten og befolkningen . I Japan støtter derimot over 60 % av befolkningen landets nåværende ikke-atomvåpenholdning, ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Tokyo i 2025 .

Smitteeffekten: En rask endring dersom ett land handler

Undersøkelsens mest betydningsfulle funn er «smitteeffekten». Ifølge CSIS-dataene kan støtten for et tilsvarende skritt i det andre landet «øke raskt» dersom enten Sør-Korea eller Japan tar ledelsen i å skaffe seg atomvåpen .

Under lanseringen av undersøkelsen 18. juni 2026 advarte CSIS-eksperter om at denne smitteeffekten potensielt kan overstige virkningen av en reduksjon i amerikanske troppeutplasseringer i regionen . Studien konkluderer med at en beslutning fra én alliert om å gå atomveien kan undergrave atomstabiliteten i Nordøst-Asia ved å utløse en kaskade av regionale reaksjoner .

Betinget ambivalens – og rollen til USAs avskrekking

Cha og Govella argumenterer i en artikkel i Foreign Affairs at risikoen for at Japan eller Sør-Korea skaffer seg atomvåpen ofte overdrives. De fleste eliteaktører er ikke tilhengere «i hvert fall foreløpig» . Men denne ambivalensen er betinget av to faktorer: alvorlighetsgraden av trusselen og handlingene til det andre allierte landet .

Troverdigheten til USAs utvidede avskrekking – løftet om å forsvare allierte med hele spekteret av amerikanske militære kapabiliteter, inkludert atomvåpen – fremstår som den kritiske variabelen. En separat CSIS-Asan Institute-workshop fra slutten av 2025 til begynnelsen av 2026 vurderte utvidet atomavskrekkingssamarbeid innenfor USAs og Sør-Koreas allianse, og understreket viktigheten av amerikanske forsikringer for å hindre allierte i å forfølge nasjonale atomvåpenalternativer .

Bredere kontekst: Økende offentlig støtte, skiftende politikk

Mens eliten er forsiktig, har den politiske dynamikken i Sør-Korea beveget seg i motsatt retning. Konservative politikere, inkludert tidligere president Yoon Suk Yeol, har åpent støttet ideen om egne atomvåpen . En Gallup Korea-måling fra februar 2024 viste at nesten 73 % av sørkoreanere støttet at landet skaffer seg atomvåpen . En EAI-Hankook Research-undersøkelse fra 2025 viste en støtte på 75,1 %, det høyeste siden 2016 .

En Asan Institute-undersøkelse fra juni 2026 viste at sørkoreanske holdninger til Japan har bedret seg markant, og at Japans popularitet for første gang er netto positiv – en endring som kan påvirke alliansedynamikken .

Hovedkonklusjon: En skjør likevekt

CSIS-undersøkelsen avslører en skjør balanse. Strategiske eliter i både Japan og Sør-Korea er for tiden forsiktige når det gjelder atomvåpen, men funnene viser at likevekten er skjør. Et atomvåpenskritt fra ett land vil sannsynligvis utløse en rask økning i støtte i det andre, noe som utgjør en betydelig utfordring for ikke-spredningsordenen i Nordøst-Asia. Troverdigheten til USAs utvidede avskrekking fremstår som den avgjørende variabelen som opprettholder denne likevekten .