EU-toppene gir klarsignal for nye handelsvåpen mot Kina

En EU-tjenestemann oppsummerte mandatet tydelig: "Det er derfor lederne ba kommisjonen om å arbeide med to oppgaver: 1) Fortsette å føre en konstruktiv dialog med Kina; 2) Utvikle og til slutt komplettere verktøykassen på området handelsforsvar og industriell politikk" .

Hvilke nye instrumenter er på bordet?

Utvidelsen av verktøykassen omfatter flere konkrete tiltak:

• Overkapasitetsinstrument: En ny mekanisme – støttet av Frankrike, Italia og Nederland – for å begrense kinesisk tilgang til sektorer der importen forvrenger konkurransen, løst modellert etter Seksjon 301 i USAs handelslov .
• Beskyttelsestiltak: Mer robust bruk av eksisterende virkemidler som kan innføre toll og kvoter på hele sektorer, ikke bare enkeltprodukter .
• Regler for diversifisering av forsyningskjeder: Kommisjonen vurderer lovgivning som vil tvinge selskaper i sensitive sektorer til å diversifisere vekk fra enkeltleverandører – spesielt Kina – til minst tre kilder . Handelskommissær Maroš Šefčović uttalte at "diversifisering nå krever et eget instrument" .
• Raskere antidumping- og antisubsidiesaker: En bredere gjennomgang av EUs handelsforsvar, som skal være klar innen tredje kvartal 2026, inkluderer tiltak for å fremskynde undersøkelser og potensielt innføre nye tiltak mot overkapasitet .
• Revidert cybersikkerhetslov (CSA2) og Industrial Accelerator Act (IAA): Disse regulatoriske forslagene, allerede under debatt i 2026, har som mål å utelukke eller begrense kinesiske selskaper fra EUs markeder i sensitive sektorer .

Pakken er bred: toll, importkvoter, antidumpingundersøkelser, strengere innkjøpsregler og nye subsidieforskrifter diskuteres alle som del av et omfattende sett med handelsforsvarstiltak .

Hvorfor nå? Konteksten av "Kina-sjokk 2.0"

Haster skyldes det som enkelte EU-tjenestemenn har kalt "Kina-sjokk 2.0" . EU-kommisjonen erklærte den nåværende handelssituasjonen som "ikke bærekraftig" i en orienteringsdebatt 29. mai 2026, og ba om en "kraftig og sammenhengende" reaksjon . Tilstrømningen av kinesisk eksport blir sett på som en "eksistensiell trussel mot europeisk industri" av Brussel .

Strategiske sektorer som er mest utsatt inkluderer batterier, solenergi, vindkraft, varmepumper, kjernekraft, kritiske råmaterialer, kjemikalier og legemidler . Kinas dominans innen kritiske mineraler og råvarer, der landet har nesten monopol i noen tilfeller, er et spesielt fokus for diversifiseringsarbeidet .

Balansegang: Avrisikering og dialog

Resultatet av toppmøtet gjenspeiler en bevisst balansegang. EU-lederne forsøkte å håndtere de økende handelsulempene uten å utløse en full handelskrig med verdens nest største økonomi . EUs handelssjef Maroš Šefčović omtalte det som en tilbakestilling: "Vårt handelsforhold til Kina har nådd et punkt som krever en tilbakestilling. Ikke konfrontasjon, men ombalansering" .

Dette er i tråd med kommisjonspresident Ursula von der Leyens mangeårige "de-risk, not decouple"-tilnærming, som opprettholder økonomiske bånd samtidig som sårbarheten reduseres . Kommisjonen har imidlertid gjort det klart at EUs politikk utformes "først og fremst for å tjene europeiske borgere og bedrifter" .

Hva skjer videre

EU-kommisjonen forventes nå å legge frem konkrete forslag i løpet av de kommende månedene, inkludert den bredere gjennomgangen av handelsforsvar som skal være klar innen tredje kvartal 2026 . Toppmøtet ga von der Leyen et spesifikt mandat til å utvikle nye verktøy for å begrense effektene av lavkost, tungt subsidierte varer fra Kina .

Avgjørende nok var det ikke offentliggjort noe skriftlig forslag per begynnelsen av juni 2026 . Nøkkelspørsmålet for bedrifter og handelspartnere er hvor langt den nye verktøykassen vil gå – og om Kinas truede gjengjeldelse vil eskalere til en handelskrig .