Krigsdrevet inflasjon splitter sentralbankene – ECB hever, mens SNB og Taiwan holder igjen

Her er en oppsummering av de sentrale rentebeslutningene i 2025–2026, basert på tilgjengelige kilder.

Hvilke sentralbanker har nylig endret renten på grunn av krigsdrevet inflasjon?

Den europeiske sentralbanken (ECB) – Den mest markante nylige endringen. 11. juni 2026 hevet ECB sine tre viktigste styringsrenter med 0,25 prosentpoeng: innskuddsrenten gikk fra 2,00 til 2,25 prosent . Dette var den første renteøkningen på nesten tre år, og var eksplisitt begrunnet med inflasjon som følge av krigen i Midtøsten (Iran) og sterkt økende energipriser .

Bank of Japan – Har også hevet renten, ifølge flere kilder som viser til en innstrammingssyklus blant sentralbanker som svar på den irandrevne inflasjonsbølgen .

Reserve Bank of Australia – Hevet styringsrenten for andre måned på rad i mars 2026 til 4,1 prosent, med henvisning til inflasjonspress .

Federal Reserve (USA) – Har signalisert mulige renteøkninger under den nye sjefen Kevin Warsh, ettersom inflasjonsrisikoen øker som følge av konflikten, men ingen faktisk endring var gjennomført per midten av juni 2026 .

Bank of England – Holdt styringsrenten uendret på 3,75 prosent i juni 2026, og påpekte at inflasjonen (2,8 prosent) forventes å stige igjen på grunn av ringvirkninger fra høyere energipriser . Banken hadde tidligere kuttet renten, men ligger nå i ro.

---

Hva gjorde de tre spesifikke sentralbankene?

Sveits' nasjonalbank (SNB)

• Holdt styringsrenten uendret på 0 prosent på møtet 18. juni 2026 – fjerde gang på rad siden midten av 2025 .
• Anerkjente at høyere energipriser som følge av stengingen av Hormuzstredet og konflikten i Midtøsten har drevet opp den kortsiktige inflasjonen .
• Forsterket budskapet om at banken er klar til å intervenere i valutamarkedet for å hindre en rask og sterk sveitserfranc-appresiering, gitt den geopolitiske usikkerheten .
• Ingen renteøkning – SNB vurderte at det mellomlangsiktige inflasjonspresset er tilnærmet uendret, til tross for de energidrevne kortsiktige prisøkningene .

Taiwans sentralbank (CBC)

• Holdt referanserenten uendret på 2,00 prosent på både møtet i mars 2026 og juni 2026 – niende kvartal på rad .
• Oppjusterte inflasjonsanslaget for 2026 til 1,80 prosent (kjerneinflasjon til 1,75 prosent), med henvisning til stigende internasjonale energipriser som følge av konflikten i Midtøsten .
• Signaliserte en «innstrammingstendens» – banken advarte om at krigen utgjør en nøkkelrisiko, og indikerte at den kan stramme inn i fremtiden, men valgte å vente og overvåke den økonomiske effekten .
• Ingen renteøkning til tross for høyere energikostnader; den holder seg i ro for å bevare handlingsrom til å vurdere de fulle økonomiske konsekvensene .

Den europeiske sentralbanken (ECB)

• Holdt rentene uendret på 2,00 prosent på møtene 19. mars og 30. april 2026, med henvisning til massiv usikkerhet fra konflikten i Midtøsten og Iran-krigen .
• Hever renten med 0,25 prosentpoeng 11. juni 2026, slik at innskuddsrenten gikk til 2,25 prosent, hovedrefinansieringsrenten til 2,40 prosent og den marginale utlånsrenten til 2,65 prosent .
• ECB uttalte eksplisitt: «Krigen i Midtøsten genererer inflasjonspress, og beslutningen om å heve renten er robust på tvers av en rekke scenarioer» .
• Dette var den første renteøkningen siden 2023, og avsluttet en pause på syv møter. Markedet forventer 1–2 ytterligere renteøkninger frem til tidlig 2027 .

Oppsummering: Blant de tre er det bare ECB som faktisk har hevet renten som svar på energiprissjokket fra Midtøsten. SNB og Taiwans CBC har begge holdt renten uendret, med henvisning til den usikre økonomiske utsikten og en vurdering av at den energidrevne inflasjonen sannsynligvis er forbigående eller håndterbar for øyeblikket.