Derfor kaller Israel Trumps Versailles-avtale med Iran for «katastrofal kapitulasjon»

«Det er en dårlig avtale der amerikanerne betaler kontant og på det meste får et intensjonsbrev.»

Den israelske kritikken dreier seg særlig om seks punkter:

• Israels krigsmål skal ikke være oppnådd. Analytikere og tjenestemenn mener avtalen ikke innfrir noen av de militære målene Israel satte før krigen, og at landets sikkerhetssituasjon på flere områder kan være forverret .
• Iran får beholde ballistiske missiler. Avtalen krever ikke at Iran avvikler missilarsenalet sitt, noe Israel har betraktet som en sentral sikkerhetspolitisk grense .
• Israels operasjoner i Libanon skal stanses. Kravet om å avslutte alle israelske militæroperasjoner i Libanon oppfattes som en begrensning av Israels mulighet til å angripe iranskstøttede grupper nær nordgrensen .
• Pressmidlene forsvinner. Sanksjonslettelser, oljeeksport og finansielle unntak gir Iran økonomisk handlingsrom før landet har gitt verifiserte innrømmelser i atom- og regionalpolitikken .
• Atomspørsmålet skyves frem i tid. Irans atomprogram skal behandles i en ny forhandlingsrunde på 60 dager, uten at avtalen inneholder tydelige garantier for utfallet .
• Israel ble holdt utenfor prosessen. Israelske tjenestemenn har uttrykt raseri over at de ikke ble inkludert i forhandlingene, og sier avtalen ikke følger prinsippene de diskuterte ved krigens start .

Dette inneholder 14-punktsavtalen

Det offentliggjorte dokumentet og omtalen i flere medier beskriver en rammeavtale som gir Iran flere umiddelbare fordeler, mens de mest krevende spørsmålene blir stående åpne . Hovedpunktene er:

• Umiddelbar og permanent stans i militære operasjoner. Våpenhvilen skal gjelde på alle fronter, inkludert Libanon .
• Gradvis gjenåpning av Hormuzstredet. Iran skal åpne den strategisk viktige sjøveien for kommersiell trafikk. Hormuzstredet brukes til å frakte nær 20 prosent av verdens oljeforsyning .
• Avvikling av USAs sjøblokade. USA skal fjerne blokaden av iranske havner og gjenopprette Irans skipsfartskapasitet innen 30 dager .
• Sanksjonslettelser og oljeeksport. USA skal gi umiddelbare unntak for iransk råolje, petrokjemiske produkter samt tilknyttede bank-, skipsfarts- og forsikringstjenester .
• Et gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar. Fondet skal støtte gjenoppbygging og økonomisk utvikling i Iran. Avtalen forplikter ikke USA til å finansiere fondet direkte .
• Frigivelse av frosne iranske midler. Iranske verdier som har vært bundet i utlandet, skal frigjøres .
• Et løfte om ikke å utvikle atomvåpen. Iran forplikter seg generelt til ikke å utvikle atomvåpen, mens de konkrete ordningene skal forhandles senere .
• En forhandlingsperiode på 60 dager. USA og Iran skal forhandle om atomvåpen, nukleært materiale og andre uavklarte spørsmål. Samtalene skal begynne i Sveits .
• Endret amerikansk militær tilstedeværelse. USA skal begynne å trekke tilbake enkelte militære ressurser og justere utplasseringen av styrker .

Kritikken: Hva er fortsatt uklart?

Al Jazeera: En våpenhvile med en tidsfrist

Al Jazeera rapporterte at USA og Iran undertegnet avtalen elektronisk. Den forlenger våpenhvilen i 60 dager, samtidig som Iran gradvis skal gjenåpne Hormuzstredet og USA skal oppheve sjøblokaden mot iranske havner .

I en sammenligning med atomavtalen fra 2015 – JCPOA – fremhevet Al Jazeera at den nye avtalen gir Iran umiddelbar sanksjonslettelse og tilgang til et foreslått gjenoppbyggingsprogram på 300 milliarder dollar, mens atomforhandlingene kommer senere . Al Jazeera rapporterte også at Irans utenriksdepartement først avviste Trumps uttalelser som «spekulasjoner», før elektronisk signering senere ble bekreftet .

Hva er forskjellen fra atomavtalen fra 2015?

JCPOA krevde blant annet at Iran reduserte lageret av anriket uran til 300 kilo, begrenset anrikningen til 3,67 prosent og godtok omfattende inspeksjoner fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Til gjengjeld skulle Iran få gradvis sanksjonslettelse .

2026-avtalen inneholder ifølge analysene ingen tilsvarende grenser for anrikning, ingen krav om reduksjon av lageret og ingen etablert inspeksjonsordning. Den inneholder i stedet et generelt løfte om ikke å utvikle atomvåpen, mens detaljene overlates til de kommende samtalene . En analyse i The Guardian beskrev derfor avtalen som et tegn på hvor langt USA har måttet trekke seg tilbake siden 2025 .

Hva skjer nå?

60-dagersperioden startet umiddelbart etter signeringen 17. juni, med planlagte samtaler i Sveits . MoU-en sier at en endelig avtale må regulere hva som skal skje med anriket atommateriale gjennom en ordning partene blir enige om.

Kritikernes hovedinnvending er at Iran allerede har fått de viktigste fordelene – sanksjonslettelser, økonomisk tilgang og politisk legitimitet – uten å måtte gi fra seg noe irreversibelt. Det avgjørende spørsmålet blir derfor om de kommende forhandlingene faktisk kan gjøre den foreløpige avtalen bindende og etterprøvbar .