Russland angrep Kyiv timer etter Zelenskyjs fredsfremstøt med Trump og Macron

Zelenskyjs diplomatiske fremstøt etter G7

17. juni hadde Zelenskyj en telefonsamtale med Trump og Macron etter at G7-toppmøtet var avsluttet . Han kalte det «en viktig koordineringssamtale som kan utgjøre en stor forskjell» og takket Trump for oppmerksomheten hans til Ukraina . Ledere hadde også møttes fysisk i utkanten av G7-toppmøtet 16. juni, der Zelenskyj viste Trump bilder av skader fra et russisk angrep på Kyiv Pechersk Lavra .

Zelenskyj sa han håpet Trump kunne hjelpe til med å arrangere et trepartsmøte i USA med seg selv, Putin og Trump . Han uttalte: «Hvis Russland også avslår denne sjansen, vil det være nødvendig med press» . Kreml har konsekvent nektet et direkte møte mellom Zelenskyj og Putin i et nøytralt land, og insisterer i stedet på at Zelenskyj må reise til Moskva — et krav Kyiv har avvist . Zelenskyj sa han ville møte Putin i Tyrkia, Sveits eller Midtøsten, men ikke i Moskva .

Trumps skjerpede tone overfor Russland

Trump sa til journalister etter møtet med Zelenskyj 16. juni: «Russland bør inngå en avtale» . Han sa han ville «gjøre alt jeg kan» for å få slutt på krigen . Europeiske og franske diplomater sa at G7-ledere var enige om at slagmarkdynamikken nå favoriserte Ukraina, og at tidligere amerikanske posisjoner om vilkår hadde vært altfor gunstige overfor Moskva . EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa: «Tiden er i ferd med å snu for Ukraina» .

Frankrikes president Macron uttalte at G7-ledere, inkludert Trump, var enige om at det ikke er «noen reell vilje» fra Russland til å slutte fred, etter at Moskva avslo amerikanske og europeiske tilbud om å delta i samtaler . Trump bemerket at han hadde hatt «veldig gode samtaler» med begge lederne, men sa «de liker ikke hverandre så veldig godt» .

Den usikre veien til forhandlinger

Amerikansk-formidlede fredsforhandlinger har i praksis vært fastlåst siden februar, og tjenestemenn knytter nedgangen til Washingtons fokus på sin militære kampanje mot Iran . USA hadde satt en frist i juni tidligere i år for Ukraina og Russland til å bli enige om en fredsavtale . Trump-administrasjonen hadde økt presset på Ukraina for innrømmelser for å få slutt på konflikten innen tidlig sommer . Europeiske ledere på G7 oppfordret Trump til å være vertskap for samtaler mellom Zelenskyj og Putin i USA for å bryte dødvanen .

Bredere kontekst av eskalerende angrep

Mens Russland slo til mot Kyiv 18. juni, gjennomførte Ukraina sitt største droneangrep mot Moskva siden fullskalainvasjonen startet, og traff et oljeraffineri . Ukrainaske angrep traff også en viktig jernbanebro på det okkuperte Krim . Zelenskyj knyttet det store angrepet 15. juni på Kyiv til Trumps bursdag og kalte det «ikke tilfeldig» . Han har også presset Trump for amerikanske lisenser for å produsere antiballistiske systemer og missiler i Ukraina .

Missilangrepet 18. juni mot Kyiv kom nesten umiddelbart etter et stort diplomatisk fremstøt fra Zelenskyj med Trump og Macron. Det illustrerte Moskvas avvisning av å delta i direkte samtaler på nøytral grunn, selv om Trump offentlig skjerpet kravet om at Russland må inngå en avtale og europeiske ledere argumenterte for at det militære momentet hadde skiftet i Ukrainas favør.