Russland angrep Kyiv timer etter Zelenskyjs fredsfremstøt med Trump og Macron

Torsdag 18. juni 2026 angrep Russland Kyiv og Poltava med ballistiske missiler bare timer etter at president Volodymyr Zelenskyj hadde hatt en koordineringssamtale på høyt nivå med USAs president Donald Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron i kjølvannet av G7-toppmøtet. Angrepet understreker den skarpe kontrasten mellom Zelenskyjs intense diplomatiske innsats for fredsforhandlinger og Moskvas fortsatte militære opptrapping.

Angrepet med ballistiske missiler

Russland angrep Kyiv og Poltava med ballistiske missiler natt til 18. juni, og flere eksplosjoner ble rapportert i begge byer etter klokken 01.30 lokal tid . Luftforsvaret advarte om en ballistisk trussel fra nord, og seks eksplosjoner ble meldt i Poltava . Et Reuters-vitne hørte eksplosjoner i Kyiv . Dette var ikke et isolert angrep — Russland har gjennomført flere store luftangrep de siste dagene. 15. juni avfyrte Russland 60 missiler og droner mot Kyiv, traff Dormisjonskatedralen i Kyiv Pechersk Lavra og forårsaket omfattende branner . Et tidligere angrep 2. juni drepte minst 16 sivile og såret over 100 på tvers av flere byer .

Zelenskyjs diplomatiske fremstøt etter G7

17. juni hadde Zelenskyj en telefonsamtale med Trump og Macron etter at G7-toppmøtet var avsluttet . Han kalte det «en viktig koordineringssamtale som kan utgjøre en stor forskjell» og takket Trump for oppmerksomheten hans til Ukraina . Ledere hadde også møttes fysisk i utkanten av G7-toppmøtet 16. juni, der Zelenskyj viste Trump bilder av skader fra et russisk angrep på Kyiv Pechersk Lavra .

Zelenskyj sa han håpet Trump kunne hjelpe til med å arrangere et trepartsmøte i USA med seg selv, Putin og Trump . Han uttalte: «Hvis Russland også avslår denne sjansen, vil det være nødvendig med press» . Kreml har konsekvent nektet et direkte møte mellom Zelenskyj og Putin i et nøytralt land, og insisterer i stedet på at Zelenskyj må reise til Moskva — et krav Kyiv har avvist . Zelenskyj sa han ville møte Putin i Tyrkia, Sveits eller Midtøsten, men ikke i Moskva .

Trumps skjerpede tone overfor Russland

Trump sa til journalister etter møtet med Zelenskyj 16. juni: «Russland bør inngå en avtale» . Han sa han ville «gjøre alt jeg kan» for å få slutt på krigen . Europeiske og franske diplomater sa at G7-ledere var enige om at slagmarkdynamikken nå favoriserte Ukraina, og at tidligere amerikanske posisjoner om vilkår hadde vært altfor gunstige overfor Moskva . EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa: «Tiden er i ferd med å snu for Ukraina» .

Frankrikes president Macron uttalte at G7-ledere, inkludert Trump, var enige om at det ikke er «noen reell vilje» fra Russland til å slutte fred, etter at Moskva avslo amerikanske og europeiske tilbud om å delta i samtaler . Trump bemerket at han hadde hatt «veldig gode samtaler» med begge lederne, men sa «de liker ikke hverandre så veldig godt» .

Den usikre veien til forhandlinger

Amerikansk-formidlede fredsforhandlinger har i praksis vært fastlåst siden februar, og tjenestemenn knytter nedgangen til Washingtons fokus på sin militære kampanje mot Iran . USA hadde satt en frist i juni tidligere i år for Ukraina og Russland til å bli enige om en fredsavtale . Trump-administrasjonen hadde økt presset på Ukraina for innrømmelser for å få slutt på konflikten innen tidlig sommer . Europeiske ledere på G7 oppfordret Trump til å være vertskap for samtaler mellom Zelenskyj og Putin i USA for å bryte dødvanen .

Bredere kontekst av eskalerende angrep

Mens Russland slo til mot Kyiv 18. juni, gjennomførte Ukraina sitt største droneangrep mot Moskva siden fullskalainvasjonen startet, og traff et oljeraffineri . Ukrainaske angrep traff også en viktig jernbanebro på det okkuperte Krim . Zelenskyj knyttet det store angrepet 15. juni på Kyiv til Trumps bursdag og kalte det «ikke tilfeldig» . Han har også presset Trump for amerikanske lisenser for å produsere antiballistiske systemer og missiler i Ukraina .

Missilangrepet 18. juni mot Kyiv kom nesten umiddelbart etter et stort diplomatisk fremstøt fra Zelenskyj med Trump og Macron. Det illustrerte Moskvas avvisning av å delta i direkte samtaler på nøytral grunn, selv om Trump offentlig skjerpet kravet om at Russland må inngå en avtale og europeiske ledere argumenterte for at det militære momentet hadde skiftet i Ukrainas favør.