6 grunner til at oljestrømmen gjennom Hormuz ikke kommer i gang med det første – til tross for USAs og Irans fredsavtale

Den foreløpige fredsavtalen mellom USA og Iran, som ble annonsert i midten av juni 2026 og ventes underskrevet 19. juni, har skapt forventninger om en rask gjenåpning av Hormuz-stredet – det smale havområdet som i normale tider håndterer om lag 20 prosent av all global olje- og LNG-handel . USAs president Donald Trump erklærte at gjenåpningen skulle være «avgiftsfri» og at den amerikanske marineblokaden av iranske havner ville bli opphevet . Likevel advarer Wall Street-banker, shippinganalytikere og maritime sikkerhetskilder om at tilbakeføringen til normal oljestrøm vil gå sakte, bli kostbar og være ufullstendig. Her er de seks største hindringene de peker på.

1. Sjøminer og udetonert ammunisjon utgjør en umiddelbar fysisk fare

Stredet ble kraftig minelagt under konflikten. En høytstående amerikansk regjeringskilde advarte om at miner må fjernes før sikker ferdsel kan gjenopptas – en prosess som i seg selv tar tid . Det amerikanske forsvarsdepartementet startet mineopprydding i april 2026, men anslagene for hvor lang tid dette vil ta varierer fra 40–50 dager til hele seks måneder, avhengig av metode og omfang . Shipping-selskaper omtaler fortsatt farvannet som «svært risikabelt» . Inntil minene er fjernet, vil forsikringsselskapene og rederiene være motvillige til å sende skip gjennom stredet.

2. Krigsforsikringspremiene er fortsatt ekstremt høye

Selv etter fredsavtalen ligger de marine krigsforsikringspremiene på 30 til 4000 ganger førkonfliktnivået . Før krisen lå en typisk krigsforsikringspremie på om lag 0,001–0,25 prosent av skipets verdi per passering. På det meste steg satsene til mellom 1 og 7,5 prosent – noe som ga forsikringsregninger på 3 til 8 millioner dollar for en enkelt stor tankskipspassasje . Som en undertegner uttrykte det: Premiene «går raskt opp og sakte ned» . Forsikringsselskapene sier de trenger måneder med vedvarende stabilitet, samt dokumentert sikker passasje, før de kan gjenoppta normal dekning . For rederiene er økonomien i hver enkelt passasje fortsatt svært usikker.

3. Uklar kommandokjede og uklare klaringsprosedyrer

I slutten av mai 2026 rapporterte New York Times at shipping-selskaper fortsatt ikke visste hvem de skulle kontakte for navigasjonstillatelse, hvilke ruter som var erklært trygge, eller hvilken myndighet som skulle styre trafikken gjennom det gjenåpnede stredet . Store rederier, handelshus og oljeprodusenter venter fortsatt på grunnleggende avklaringer om avtalens operative vilkår . Spørsmålene inkluderer om det vil bli en transittavgift for stredet, tidspunkt og beløp for frigjøring av frosne iranske midler, og spesifikke betingelser for å gjenoppta shippingen . Denne mangelen på detaljer skaper en tåke av usikkerhet som forsinker beslutninger.

4. Strandede og feilplasserte skip må omplasseres

Etter at stredet har vært effektivt stengt i mer enn 100 dager, er en flåte på rundt 1 500 skip blitt liggende fast i Persiabukta . Disse skipene ligger spredt over ankerplasser, mannskapene kan ha blitt rotert eller demobilisert, og kommersielle tidsplaner er brutt. Det vil ta uker bare å omplassere skipene, sette sammen nye mannskaper og avgjøre hvilke skip som skal gå først . 17. juni passerte tre iranske tankskip med nesten 5 millioner fat råolje som de første ut av den amerikanske blokaden på to måneder – men rederiene går fram «i vantro» .

5. Goldman Sachs: Oljestrømmen kan bare komme opp på 70 prosent av førkrigsnivået

I et notat datert 17. juni med tittelen «70 % av førkrigsstrømmen i Hormuz kan bli den nye 100 %» anslo Goldman Sachs-analytikere ledet av Yulia Zhestkova Grigsby at strømmen gjennom stredet aldri vil komme helt tilbake til førkonfliktvolumet . Årsaken: Regionale produsenter har allerede lagt om til alternative eksportveier – inkludert rørledninger til Yanbu (Saudi-Arabia), Fujairah (UAE), Ceyhan (Tyrkia) og Oman-bukten – og redusert sin avhengighet av Hormuz-snittet . Goldman beregner at full normalisering av golfeksporten til førkrigsnivået på 23 millioner fat per dag kan oppnås med en Hormuz-strøm på bare 70 prosent av førkrigsgjennomstrømningen .

Etter avtalen framskyndet Goldman sin tidslinje for eksportnormalisering med én måned – og forventer nå at golfeksporten vender tilbake til førkrigsnivået innen utgangen av juli 2026, med oljeproduksjonsgjenoppretting i oktober . Men det er fortsatt to måneder etter undertegningen, og banken hadde tidligere skjøvet prognosen sin fra slutten av juni til slutten av august før avtalen ble inngått .

6. Det 60 dager lange midlertidige forhandlingsvinduet skaper grunnleggende usikkerhet

Den gjeldende avtalen er et foreløpig memorandum – en 60 dager lang våpenhvile, ikke en endelig fred . Større spørsmål, inkludert Irans atomprogram, er fortsatt uløste, og hvis samtalene mislykkes, kan stredet stenges igjen . En høytstående amerikansk regjeringskilde advarte om at trafikken riktignok bør ta seg betydelig opp i nær framtid, men at en tilbakevending til førkonflikt-nivåer «vil ta lengre tid enn noen uker, ettersom enkelte eiere vil ta en forsiktig tilnærming» .

Hvordan ser tidslinjen ut?

Ved den optimistiske enden anslår Kpler – et dataanalysefirma – at skipsvolumet gjennom stredet kan nå rundt 40 skip per dag i løpet av en måned (sammenlignet med rundt 100 per dag før konflikten) – eller om lag halvparten av førkrigsnivået . Men de fleste kilder – fra Goldman Sachs til maritime sikkerhetstjenestemenn – er enige om at full normalisering vil ta minst til slutten av juli/august 2026, og at selv da kan gjennomstrømningen bare nå 70 prosent av førkrigsnivået . Fysiske råoljemarkeder ventes å forbli «stramme gjennom sommermånedene» .

Kort oppsummert: Overskriftene sier «La oljen flyte», men realiteten for rederier, forsikringsselskaper og oljehandlere er: Ikke ennå, ikke raskt, og ikke helt tilbake.