Irans sjefsforhandler advarer USA: "Avtalen vil ikke bli overholdt"

Ghalibafs dobbeltrolle – tidligere IRGC-sjef og forhandler

Ghalibaf er en tidligere toppsjef i IRGC, der han ledet IRGCs luftvåpen før han gikk inn i politikken . Hans doble identitet som både en hardlinende IRGC-veteran og sjefsforhandler med USA er en sentral spenning i avtalen. IRGCs egen mediearm publiserte trusselen om å trekke seg fra avtalen, noe som understreker at sikkerhetsetaten han en gang ledet, følger avtalen med argusøyne og vil holde Washington ansvarlig .

Viktige punkter i 14-punktsavtalen

Avtalen – signert av president Donald Trump og Irans president Masoud Pezeshkian – er en to-fase prosess :

Fase 1 – umiddelbar (ved signering):

• Våpenhvile: Øyeblikkelig og omfattende stans i militære operasjoner på alle fronter, inkludert Libanon .
• Stredet ved Hormuz: Iran forplikter seg til å gjøre «sitt beste» for sikker passasje av kommersielle fartøy uten innblanding .
• Oljeeksport-unntak: USA gir umiddelbare unntak for iransk råolje, petrokjemiske produkter og relatert eksport .
• Frosne midler: Iran får tilgang til milliarder av dollar i tidligere frosne midler .
• Gjenoppbyggingsfond: Etablering av et fond på 300 milliarder dollar for Irans «gjenoppbygging og økonomiske utvikling», men USA er ikke pålagt å bidra direkte .

Fase 2 – utsatt (60 dagers forhandlingsvindu):

• Atomforhandlinger: Alle forhandlinger om Irans anrikingsprogram, sanksjonslettelser, fremtiden til Hormuzstredet og nedbygging av Irans atominfrastruktur utsettes til en 60-dagers forhandlingsperiode .
• Militær tilbaketrekning: Gradvis tilbaketrekning av amerikansk militær tilstedeværelse, med marine-restriksjoner fjernet innen 30 dager .

Analytikere peker på den sentrale asymmetrien: Iran får betydelige økonomiske lettelser umiddelbart, mens deres viktigste forpliktelser – spesielt på atomfronten – utsettes til fase 2 .

Lignende trusler fra Quds Force-sjef Esmail Qaani

IRGC Quds Force-sjef Esmail Qaani har kommet med parallelle trusler, og understreker at Irans «motstandsakse» forblir aktiv.

• «Grenseløse krigere holder øye med deres passasjer» – Qaani advarte USA og Israel om at Irans terrornettverk «vil ta dere i strupen» og at skipsfarten i Rødehavet og Bab al-Mandab-stredet fortsatt er sårbar .
• «Den påtvungne krigen har fullstendig miskreditert USA» – I et intervju 15. juni sa Qaani at konflikten «akselererte sammenbruddet til det kriminelle israelske regimet» og at USAs avskrekking er knust .
• Han har også krevd Israels tilbaketrekning fra Libanon som en betingelse for en varig ordning .

Qaani, som sjelden viser seg offentlig, fremsto for å fremstille avtalen ikke som et diplomatisk kompromiss, men som bevis på at USA ble tvunget til forhandlingsbordet .

Bredere kontekst og hardlinernes rammeverk

Irans hardlinere fremstiller avtalen ikke som en innrømmelse, men som bevis på at Washington var militært og økonomisk utmattet – at Teheran «overlevde» USA . Samtidig gjenspeiler advarslene fra Ghalibaf og Qaani en dyp skepsis innen IRGC til at Washington vil overholde sine løfter, spesielt når det gjelder sanksjonslettelser og gjenoppbyggingsfondet .

Bunnlinjen: Avtalen gir Iran store umiddelbare økonomiske lettelser (oljeunntak, frosne midler og et gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar) i bytte mot en våpenhvile og et løfte om å forhandle om atomprogrammet senere. Men Irans sjefsforhandler – som taler som en tidligere IRGC-sjef – har allerede signalisert at ethvert svik fra USA vil annullere avtalen, med «fingeren på avtrekkeren».