«Dersom USA ikke overholder sine forpliktelser, vil avtalen ikke bli overholdt.»

Han la til at Irans «finger er på avtrekkeren», noe som signaliserer at landets væpnede styrker er i full beredskap, og at fiendtligheter kan gjenopptas når som helst . Dette gjentok advarsler han kom med i april og mai, da han sa at Iran «ikke nærer tillit til motparten» og er klar til å gi en «velfortjent» respons på nye amerikanske angrep .

Ghalibafs dobbeltrolle – tidligere IRGC-sjef og forhandler

Ghalibaf er en tidligere toppsjef i IRGC, der han ledet IRGCs luftvåpen før han gikk inn i politikken . Hans doble identitet som både en hardlinende IRGC-veteran og sjefsforhandler med USA er en sentral spenning i avtalen. IRGCs egen mediearm publiserte trusselen om å trekke seg fra avtalen, noe som understreker at sikkerhetsetaten han en gang ledet, følger avtalen med argusøyne og vil holde Washington ansvarlig .

Viktige punkter i 14-punktsavtalen

Avtalen – signert av president Donald Trump og Irans president Masoud Pezeshkian – er en to-fase prosess :

Fase 1 – umiddelbar (ved signering):

• Våpenhvile: Øyeblikkelig og omfattende stans i militære operasjoner på alle fronter, inkludert Libanon .
• Stredet ved Hormuz: Iran forplikter seg til å gjøre «sitt beste» for sikker passasje av kommersielle fartøy uten innblanding .
• Oljeeksport-unntak: USA gir umiddelbare unntak for iransk råolje, petrokjemiske produkter og relatert eksport .
• Frosne midler: Iran får tilgang til milliarder av dollar i tidligere frosne midler .
• Gjenoppbyggingsfond: Etablering av et fond på 300 milliarder dollar for Irans «gjenoppbygging og økonomiske utvikling», men USA er ikke pålagt å bidra direkte .

Fase 2 – utsatt (60 dagers forhandlingsvindu):

• Atomforhandlinger: Alle forhandlinger om Irans anrikingsprogram, sanksjonslettelser, fremtiden til Hormuzstredet og nedbygging av Irans atominfrastruktur utsettes til en 60-dagers forhandlingsperiode .
• Militær tilbaketrekning: Gradvis tilbaketrekning av amerikansk militær tilstedeværelse, med marine-restriksjoner fjernet innen 30 dager .

Analytikere peker på den sentrale asymmetrien: Iran får betydelige økonomiske lettelser umiddelbart, mens deres viktigste forpliktelser – spesielt på atomfronten – utsettes til fase 2 .

Lignende trusler fra Quds Force-sjef Esmail Qaani

IRGC Quds Force-sjef Esmail Qaani har kommet med parallelle trusler, og understreker at Irans «motstandsakse» forblir aktiv.

• «Grenseløse krigere holder øye med deres passasjer» – Qaani advarte USA og Israel om at Irans terrornettverk «vil ta dere i strupen» og at skipsfarten i Rødehavet og Bab al-Mandab-stredet fortsatt er sårbar .
• «Den påtvungne krigen har fullstendig miskreditert USA» – I et intervju 15. juni sa Qaani at konflikten «akselererte sammenbruddet til det kriminelle israelske regimet» og at USAs avskrekking er knust .
• Han har også krevd Israels tilbaketrekning fra Libanon som en betingelse for en varig ordning .

Qaani, som sjelden viser seg offentlig, fremsto for å fremstille avtalen ikke som et diplomatisk kompromiss, men som bevis på at USA ble tvunget til forhandlingsbordet .

Bredere kontekst og hardlinernes rammeverk

Irans hardlinere fremstiller avtalen ikke som en innrømmelse, men som bevis på at Washington var militært og økonomisk utmattet – at Teheran «overlevde» USA . Samtidig gjenspeiler advarslene fra Ghalibaf og Qaani en dyp skepsis innen IRGC til at Washington vil overholde sine løfter, spesielt når det gjelder sanksjonslettelser og gjenoppbyggingsfondet .

Bunnlinjen: Avtalen gir Iran store umiddelbare økonomiske lettelser (oljeunntak, frosne midler og et gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar) i bytte mot en våpenhvile og et løfte om å forhandle om atomprogrammet senere. Men Irans sjefsforhandler – som taler som en tidligere IRGC-sjef – har allerede signalisert at ethvert svik fra USA vil annullere avtalen, med «fingeren på avtrekkeren».

«Dersom USA ikke overholder sine forpliktelser, vil avtalen ikke bli overholdt.»

Han la til at Irans «finger er på avtrekkeren», noe som signaliserer at landets væpnede styrker er i full beredskap, og at fiendtligheter kan gjenopptas når som helst . Dette gjentok advarsler han kom med i april og mai, da han sa at Iran «ikke nærer tillit til motparten» og er klar til å gi en «velfortjent» respons på nye amerikanske angrep .

Ghalibafs dobbeltrolle – tidligere IRGC-sjef og forhandler

Ghalibaf er en tidligere toppsjef i IRGC, der han ledet IRGCs luftvåpen før han gikk inn i politikken . Hans doble identitet som både en hardlinende IRGC-veteran og sjefsforhandler med USA er en sentral spenning i avtalen. IRGCs egen mediearm publiserte trusselen om å trekke seg fra avtalen, noe som understreker at sikkerhetsetaten han en gang ledet, følger avtalen med argusøyne og vil holde Washington ansvarlig .

Viktige punkter i 14-punktsavtalen

Avtalen – signert av president Donald Trump og Irans president Masoud Pezeshkian – er en to-fase prosess :

Fase 1 – umiddelbar (ved signering):

• Våpenhvile: Øyeblikkelig og omfattende stans i militære operasjoner på alle fronter, inkludert Libanon .
• Stredet ved Hormuz: Iran forplikter seg til å gjøre «sitt beste» for sikker passasje av kommersielle fartøy uten innblanding .
• Oljeeksport-unntak: USA gir umiddelbare unntak for iransk råolje, petrokjemiske produkter og relatert eksport .
• Frosne midler: Iran får tilgang til milliarder av dollar i tidligere frosne midler .
• Gjenoppbyggingsfond: Etablering av et fond på 300 milliarder dollar for Irans «gjenoppbygging og økonomiske utvikling», men USA er ikke pålagt å bidra direkte .

Fase 2 – utsatt (60 dagers forhandlingsvindu):

• Atomforhandlinger: Alle forhandlinger om Irans anrikingsprogram, sanksjonslettelser, fremtiden til Hormuzstredet og nedbygging av Irans atominfrastruktur utsettes til en 60-dagers forhandlingsperiode .
• Militær tilbaketrekning: Gradvis tilbaketrekning av amerikansk militær tilstedeværelse, med marine-restriksjoner fjernet innen 30 dager .

Analytikere peker på den sentrale asymmetrien: Iran får betydelige økonomiske lettelser umiddelbart, mens deres viktigste forpliktelser – spesielt på atomfronten – utsettes til fase 2 .

Lignende trusler fra Quds Force-sjef Esmail Qaani

IRGC Quds Force-sjef Esmail Qaani har kommet med parallelle trusler, og understreker at Irans «motstandsakse» forblir aktiv.

• «Grenseløse krigere holder øye med deres passasjer» – Qaani advarte USA og Israel om at Irans terrornettverk «vil ta dere i strupen» og at skipsfarten i Rødehavet og Bab al-Mandab-stredet fortsatt er sårbar .
• «Den påtvungne krigen har fullstendig miskreditert USA» – I et intervju 15. juni sa Qaani at konflikten «akselererte sammenbruddet til det kriminelle israelske regimet» og at USAs avskrekking er knust .
• Han har også krevd Israels tilbaketrekning fra Libanon som en betingelse for en varig ordning .

Qaani, som sjelden viser seg offentlig, fremsto for å fremstille avtalen ikke som et diplomatisk kompromiss, men som bevis på at USA ble tvunget til forhandlingsbordet .

Bredere kontekst og hardlinernes rammeverk

Irans hardlinere fremstiller avtalen ikke som en innrømmelse, men som bevis på at Washington var militært og økonomisk utmattet – at Teheran «overlevde» USA . Samtidig gjenspeiler advarslene fra Ghalibaf og Qaani en dyp skepsis innen IRGC til at Washington vil overholde sine løfter, spesielt når det gjelder sanksjonslettelser og gjenoppbyggingsfondet .

Bunnlinjen: Avtalen gir Iran store umiddelbare økonomiske lettelser (oljeunntak, frosne midler og et gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar) i bytte mot en våpenhvile og et løfte om å forhandle om atomprogrammet senere. Men Irans sjefsforhandler – som taler som en tidligere IRGC-sjef – har allerede signalisert at ethvert svik fra USA vil annullere avtalen, med «fingeren på avtrekkeren».