EUs AI-gigafabrikk-plan møter forsinkelser, pengemangel og færre interessenter

EUs plan om å bygge et nettverk av hyperskala-datasentre for kunstig intelligens – såkalte AI-gigafabrikker – har endret seg betydelig siden den ble lansert i februar 2025.

Den opprinnelige planen var å mobilisere 20 milliarder euro i offentlige og private investeringer til opptil fem gigantiske anlegg. Målet var å gi europeiske forskere og selskaper tilgang til datakraften som trengs for å utvikle og trene neste generasjon avanserte KI-modeller.

Siden har finansieringen blitt strammere, tidsplanen forskjøvet flere ganger og den private interessen falt markant. Her er de viktigste endringene.

Fra fem gigafabrikker til en mer begrenset ordning

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte InvestAI-ordningen i februar 2025, ble det lovet mobilisering av 20 milliarder euro til opptil fem store AI-gigafabrikker. Anleggene skulle etter planen få mer enn 100 000 avanserte KI-prosessorer hver, nok til å trene såkalte frontmodeller – de mest kapable KI-systemene på markedet .

Den praktiske gjennomføringen ser nå langt mer begrenset ut. Ifølge rapportering fra juni 2026 kan høyst to av de fem planlagte sentrene realistisk få støtte før EUs neste budsjettperiode begynner i 2028 .

Det er også blitt omtalt en modell med «tre større og fire mindre» sentre. Denne oppdelingen er imidlertid ikke uttrykkelig bekreftet i EUs offisielle dokumenter. EU-kildene beskriver fortsatt en felles anskaffelsesprosess for «opptil fem» AI-gigafabrikker, uten å fastslå en formell totrinnsmodell .

Mindre direkte EU-støtte – og penger senere

Den største endringen gjelder finansieringen:

• Rundt 4,1 milliarder euro i direkte EU-støtte: Medlemslandene som huser anleggene, forventes å bidra med et tilsvarende beløp. Det gir om lag 8,2 milliarder euro i offentlige bidrag – betydelig mindre enn den opprinnelige rammen på 20 milliarder euro .
• Privat kapital må dekke resten: Den opprinnelige modellen bygget på et offentlig-privat samarbeid der private investorer skulle stå for en stor del av kostnadene.
• Utbetalinger i to faser: Finansieringen er planlagt fordelt på 2028 og 2030. Kritikere mener det kan være for sent, ettersom behovet for datakraft til KI-utvikling vokser allerede nå .

Dermed oppstår et grunnleggende problem: Europa ønsker å bygge kapasitet raskt, men mye av pengene kan først bli tilgjengelig flere år frem i tid.

Anbudsprosessen er utsatt igjen og igjen

Den formelle konkurransen om prosjektene har blitt forskjøvet flere ganger. Prosessen var først ventet mot slutten av 2025, før den ble flyttet til begynnelsen av 2026 – nærmere bestemt januar eller februar . Deretter ble tidspunktet flyttet til mai, og senest til juli 2026 .

EU-kommisjonen har også flere ganger utsatt publiseringen av de formelle kravene til datasentrene. Det har gjort det vanskeligere for potensielle tilbydere å vurdere kostnader, risiko og forretningsmodell .

Fra 76 forslag til rundt ti seriøse tilbydere

Den første interessen var langt større enn EU hadde ventet. En innledende invitasjon i juni 2025 ga 76 forslag fra 16 medlemsland .

Men finansieringsusikkerheten og forsinkelsene har satt sitt preg på prosessen. I juni 2026 ble det rapportert at bare rundt ti konsortier var villige til å forplikte seg på de nåværende vilkårene .

Fallet betyr ikke nødvendigvis at bare ti selskaper fortsatt følger prosessen, men at langt færre ser ut til å være klare til å ta den økonomiske risikoen under dagens rammebetingelser.

En del av kampen om teknologisk suverenitet

Problemene med gigafabrikkene kommer samtidig som EU forsøker å redusere avhengigheten av teknologi fra land utenfor Europa.

• EUs pakke for teknologisk suverenitet: 3. juni 2026 la EU-kommisjonen frem en bred strategi for halvledere, skyteknologi, KI og åpen kildekode. Tiltakene inkluderer blant annet Chips Act 2.0 og en foreslått Cloud and AI Development Act .
• Et fransk bud på 10 milliarder euro: Konsortiet AION, som blant annet består av Iliad, Orange, investeringsselskapet Ardian og energiselskapet EDF, har foreslått å bygge en stor KI-datacampus i Frankrike. Budet er verdsatt til 10 milliarder euro og er et av de største enkeltstående private initiativene i prosessen .
• Advarsler fra næringslivet: Nokia-sjef Pekka Lundmark har advart om at Europa kan havne varig bakpå i KI dersom investeringene i infrastruktur ikke øker raskere .
• Politisk kritikk: Enkelte medlemmer av Europaparlamentet har stilt spørsmål ved om det finnes en tydelig forretningsmodell. Den tyske miljøpartirepresentanten Sergey Lagodinsky sa: «Ingen kunne forklare meg hva forretningsmodellen for disse gigafabrikkene egentlig er» .

Hva er fortsatt uklart?

Flere sentrale detaljer er ennå ikke fastlagt:

• Det nøyaktige antallet gjenværende tilbydere kan endre seg.
• Tidspunktet for neste anbudsrunde er fortsatt avhengig av den formelle prosessen, selv om juli 2026 er det siste rapporterte tidspunktet .
• Den omtalte modellen med tre større og fire mindre sentre er ikke uttrykkelig nedfelt i EUs offisielle regelverk. Rådsforordning 2026/150 og EuroHPCs spørsmål-og-svar-side omtaler en felles anskaffelse av opptil fem gigafabrikker, uten å spesifisere en slik todeling .

Europas KI-ambisjon på prøve

EUs plan har altså gått fra en bred visjon om opptil fem anlegg og 20 milliarder euro til et mer begrenset program. Den direkte EU-støtten ligger på rundt 4,1 milliarder euro, anbudsprosessen er skjøvet til sommeren 2026, og antallet seriøse private tilbydere skal ha falt fra 76 forslag til rundt ti.

Samtidig har behovet for datakraft ikke blitt mindre. Tvert imot ønsker EU å styrke sin teknologiske selvstendighet på et tidspunkt da USA og Kina allerede har store private og offentlige investeringer i KI-infrastruktur.

Det franske AION-budet viser at privat kapital fortsatt kan være interessert i store prosjekter. Men uten tydeligere finansiering og en mer forutsigbar tidsplan kan EUs gigafabrikk-plan få problemer med å levere den kapasiteten Europa trenger – når den faktisk trengs.