Hvordan et lite løft av lakenet ved pasientforflytning kan redusere risikoen for trykksår

Å løfte sengetøyet eller underlaget litt når man justerer en pasients skulderstilling, bidrar til å redusere risikoen for trykksår ved å unngå å dra huden mot madrassen. Dette minsker friksjon og skjærkrefter, som er anerkjente mekaniske faktorer i utviklingen av trykksår hos immobile sykehuspasienter .

Hvordan løft av lakenet reduserer risikoen

• Reduserer friksjon: Løft av lakenet minsker gnissing mellom pasientens hud, sengetøy og madrass under forflytning .

• Reduserer skjærkrefter: Skjær oppstår når huden beveger seg én vei mens underliggende ben og muskler forblir fikserte – ved å løfte i stedet for å dra, beveger man pasientens kropp mer som én enhet .

• Beskytter benfremspring: Skulder, skulderblad, korsbein, hæler og hofter er spesielt utsatt fordi trykksår ofte oppstår over benfremspring. Retningslinjene anbefaler å unngå å plassere pasienter direkte på trykksår eller benfremspring .

• Bedrer kvaliteten på forflytningen: Forflytning brukes for å avlaste vevstrykket, og retningslinjene understreker viktigheten av å tilpasse forflytningen til pasientens mobilitet, tilstand, underlag og risikonivå .

• Fungerer som del av en helhetlig plan: Løft av lakenet bør kombineres med regelmessig omleiring, trykkavlastende underlag, hudvurdering, fuktighetskontroll, ernæringsstøtte og tverrfaglig forebyggingsarbeid .

Styrke på evidensen – og usikkerhet

• Forflytning er generelt anbefalt for personer med risiko for trykksår, men den beste frekvensen og den mest hensiktsmessige teknikken er fortsatt uklar .

• En Cochrane-oversikt fant usikkerhet om hvorvidt omleiring hver 2. time er bedre enn hver 4. time når man bruker trykkavlastende underlag .

• Mange kliniske retningslinjer anbefaler en betydelig stillingsendring omtrent hver 2. time, men noen studier tyder på at skumgummimadrasser og omleiring hver 4. time også kan redusere forekomsten av trykksår .

• Løft av lakenet er derfor i tråd med evidensen fordi det reduserer friksjon og skjær, men det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at denne enkeltstående handlingen alene forebygger trykksår uten resten av en forebyggingsplan .

Høykvalitets, evidensbaserte artikler, litteratur og tidsskrifter

• Wound Healing Society Guidelines for the Treatment of Pressure Ulcers – 2023-oppdatering.
  Retningslinjen anbefaler en plan for omleiring og å unngå å plassere pasienter direkte på trykksår og benfremspring .

• Cochrane-oversikt: «Repositioning for pressure injury prevention in adults.»
  Systematisk oversikt som fant at evidensen er usikker når man sammenligner omleiring hver 2. time med hver 4. time hos voksne som bruker trykkavlastende underlag .

• «Is repositioning effective for pressure injury prevention in adults?»
  Oppsummering som fastslår at evidensen for frekvens og teknikk har vært utilstrekkelig, mens gjeldende retningslinjer støtter individuell tilpasning .

• NCBI Bookshelf: «Pressure Injury Prevention and Wound Management.»
  Klinisk referanse som identifiserer trykk, friksjon, skjær og fukt som ytre faktorer helsepersonell bør modifisere for å forebygge hudskade .

• NCBI Bookshelf: «Utilize Principles of Mobility to Assist Clients.»
  Sykepleiefaglig referanse som forklarer skjærkrefter og støtter trygge forflytningsprinsipper for immobile pasienter .

• «Turning and Repositioning Frequency to Prevent Hospital-Acquired Pressure Injuries Among Adult Patients: Systematic Review» – Saeed Asiri, 2023.
  Systematisk oversikt som rapporterer at mange retningslinjer anbefaler omleiring omtrent hver 2. time, samtidig som den peker på evidens for skumgummimadrasser med omleiring hver 4. time .

Klinisk anbefaling basert på evidens

Ved forflytning av en sykehuspasient bør personalet løfte sengetøyet eller underlaget litt før de justerer skuldrene, i stedet for å dra pasienten over sengen. Dette reduserer friksjon og skjærkrefter på hud og bløtvev, og bør inngå som en del av en individuell trykksårforebyggingsplan som omfatter regelmessig omleiring og trykkavlastning .