Israel bryter all kontakt med EUs utenlandssjef Kaja Kallas

Her er en gjennomgang av det diplomatiske bruddet, uttalelsene som utløste det, og den bredere konteksten i forholdet mellom EU og Israel.

Hva som førte til bruddet

18. juni 2026 kunngjorde Israels utenriksminister Gideon Sa’ar at han kutter «all kontakt» med EUs utenlandssjef Kaja Kallas . Sa’ar uttalte at Kallas over tid hadde «opptrådt besatt og med åpenbar urettferdighet» overfor Israel, og at dråpen var en rapport om at hun under fortrolige møter i Mexico City hadde sammenlignet Israels behandling av palestinere med apartheid-regimet i Sør-Afrika . Han erklærte at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre «før hun trekker uttalelsen tilbake» .

Hva Kallas angivelig sa i Mexico City

Uttalelsene ble først rapportert av Euractiv 12. juni 2026, og senere bekreftet av flere medier . Ifølge rapportene:

• Under lukkede, høytstående samtaler i Mexico City 20.–22. mai 2026 fortalte Kallas mexicanske regjeringstjenestemenn at Israels oppførsel overfor palestinere på Gazastripen og Vestbredden utgjorde apartheid .
• Hun skal ha basert seg direkte på observasjoner fra et besøk hun hadde til Sør-Israel og Vestbredden .
• Flere EU-diplomater kritiserte utspillet privat som et alvorlig diplomatisk feiltrinn som brøt med EUs offisielle politikk .

Sa’ar fordømte den påståtte sammenligningen som en «blodsanklage» – et begrep som historisk har blitt brukt om falske, ondsinnede anklager mot jøder – og sa at det var en uakseptabel forvrengning av Israels handlinger .

Bredere mønster av økende spenning mellom EU og Israel

Dette bruddet er den siste konflikten i en jevn forverring av forholdet mellom EU og Israel det siste året, drevet av flere sammenfallende forhold:

• Sanksjoner mot israelske ministre. EU har vært dypt splittet i spørsmålet om sanksjoner rettet mot ytterliggående israelske politikere. I september 2025 foreslo EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sanksjoner mot «ekstremistiske ministre og voldelige bosettere» . Men EUs medlemsland klarte ikke å bli enige så sent som 15. juni 2026 om å innføre sanksjoner mot nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Kallas selv erkjente at «det ikke var konsensus» .

• Stansede handelstiltak. I oktober 2025 foreslo EU-kommisjonen formelt å suspendere den preferensielle tollbehandlingen av mer enn én tredjedel av israelske varer som eksporteres til EU under assosieringsavtalen . Men tiltaket har blitt stående i stampe: medlemslandene har ikke stemt for å vedta det, og EU fikk kritikk i oktober 2025 for å sette sanksjonspresset på pause i forbindelse med amerikanske våpenhvileforsøk .

• Israels brudd med FN-organisasjoner. I januar 2026 kunngjorde Israel at de kuttet båndene til sju FN-organisasjoner og tilknyttede internasjonale organer, og anklaget dem for anti-israelsk holdning . Dette fulgte etter Israels lovgivning i 2024–2025 som i praksis forbød UNRWAs virksomhet på israelsk territorium . I januar 2026 brøt Israel også forbindelsene med FNs allianse for sivilisasjoner, UN Energy og Global Forum on Migration and Development, blant andre .

• Et mønster av økende retorikk og isolasjon. Sa’ars skritt mot Kallas speiler Israels bredere trend med å bryte diplomatiske kanaler med internasjonale organer og tjenestepersoner de oppfatter som fiendtlige. Kallas hadde tidligere opprettholdt en todelt holdning – hun fordømte Hamas og støttet Israels rett til selvforsvar, samtidig som hun kritiserte Israels oppførsel på Gazastripen . Apartheid-uttalelsen krysset imidlertid en grense for Sa’ar, som framstilte beslutningen som en nødvendig reaksjon på det han ser på som Kallas’ tap av upartiskhet .