Hva de krever endret

• Et midlertidig tak på de stigende ETS-kostnadene – en øvre grense for hva selskapene må betale i CO₂-priser .
• En grunnleggende reform av ETS-systemet. De mener systemet trenger en «virkelighetssjekk» for å tilpasse karbonkostnadene til den faktiske tilgjengeligheten av teknologi for utslippskutt .
• En stopp for den raske nedtrappingen av gratis klimakvoter til energikrevende industri. De argumenterer med at nødvendig infrastruktur for grønt stål – som grønt hydrogen, ren strøm og karbonfangst – ennå ikke er kommersielt tilgjengelig i stor skala .

Risiko og konsekvenser

• De tre selskapene står for omtrent 60 prosent av all integrert stålproduksjon i Europa .
• Ifølge deres analyser vil stålproduksjonskostnadene i Europa stige med om lag 100 euro per tonn på grunn av ETS-kostnadsøkningene. Det gjør europeisk stål ukonkurransedyktig mot import fra regioner med lavere karbonprising .
• De advarer om at den eskalerende CO₂-regningen kan føre til fabrikknedleggelser, store tap av arbeidsplasser og akselerert avindustrialisering dersom ETS-kursen ikke justeres .

Portugals separate henvendelse

Portugal sendte 12.–17. juni 2026 et eget brev til Brussel som ligger tett opp til industriens krav. Miljø- og energiminister Maria da Graça Carvalho ba EU-kommisjonen om å vurdere på nytt eller pause det nylige kuttet i gratis klimakvoter til industrien. Hun advarte om at kuttene vil svekke konkurransekraften til viktige portugisiske sektorer som keramikk, glass og sement . Dette speiler stålindustriens krav om en saktere nedtrapping av gratiskvotene, men Portugals brev retter seg mot et bredere spekter av industrisektorer .

Tidslinje og politisk bakteppe for ETS-revisjonen 15. juli

• 21. oktober 2025 – Kommisjonen kunngjorde den lovpålagte revisjonen av ETS i sitt arbeidsprogram for 2026 .
• 11. mai 2026 – Kommisjonen foreslo oppdaterte ETS-referanseverdier for 2026–2030 og åpnet for offentlig høring .
• 18. mai 2026 – Kommisjonen holdt et høynivåmøte med interessenter og bekreftet at forslaget «forventes 15. juli» .
• 10. juni 2026 – Kommisjonens strategidebatt om ETS-revisjonen fant sted. Visepresident Raffaele Fitto bekreftet at arbeidet går mot 15. juli-fristen .
• 15. juli 2026 – Kommisjonen skal legge fram sitt formelle ETS-revisjonsforslag. Det forventes å inneholde justeringer av utslippsbanen, oppdaterte referanseverdier for gratiskvoter og mulige endringer i markedsstabilitetsreserven .

Politisk bakteppe: Revisjonen kommer samtidig som EUs stålbeskyttelsestiltak utløper 30. juni 2026, og et nytt importvern trer i kraft 1. juli . Samtidig er kommisjonen underlagt lovpålagt frist etter direktiv 2003/87/EF om å rapportere om ETS fungering innen juli 2026 . Presset fra både industrikjemper og en medlemsstat (Portugal) legger stort press på kommisjonen for å bremse nedtrappingen av gratiskvoter, selv om kommisjonen tidligere har sagt at den ikke har planer om å suspendere ETS .

Hva de krever endret

• Et midlertidig tak på de stigende ETS-kostnadene – en øvre grense for hva selskapene må betale i CO₂-priser .
• En grunnleggende reform av ETS-systemet. De mener systemet trenger en «virkelighetssjekk» for å tilpasse karbonkostnadene til den faktiske tilgjengeligheten av teknologi for utslippskutt .
• En stopp for den raske nedtrappingen av gratis klimakvoter til energikrevende industri. De argumenterer med at nødvendig infrastruktur for grønt stål – som grønt hydrogen, ren strøm og karbonfangst – ennå ikke er kommersielt tilgjengelig i stor skala .

Risiko og konsekvenser

• De tre selskapene står for omtrent 60 prosent av all integrert stålproduksjon i Europa .
• Ifølge deres analyser vil stålproduksjonskostnadene i Europa stige med om lag 100 euro per tonn på grunn av ETS-kostnadsøkningene. Det gjør europeisk stål ukonkurransedyktig mot import fra regioner med lavere karbonprising .
• De advarer om at den eskalerende CO₂-regningen kan føre til fabrikknedleggelser, store tap av arbeidsplasser og akselerert avindustrialisering dersom ETS-kursen ikke justeres .

Portugals separate henvendelse

Portugal sendte 12.–17. juni 2026 et eget brev til Brussel som ligger tett opp til industriens krav. Miljø- og energiminister Maria da Graça Carvalho ba EU-kommisjonen om å vurdere på nytt eller pause det nylige kuttet i gratis klimakvoter til industrien. Hun advarte om at kuttene vil svekke konkurransekraften til viktige portugisiske sektorer som keramikk, glass og sement . Dette speiler stålindustriens krav om en saktere nedtrapping av gratiskvotene, men Portugals brev retter seg mot et bredere spekter av industrisektorer .

Tidslinje og politisk bakteppe for ETS-revisjonen 15. juli

• 21. oktober 2025 – Kommisjonen kunngjorde den lovpålagte revisjonen av ETS i sitt arbeidsprogram for 2026 .
• 11. mai 2026 – Kommisjonen foreslo oppdaterte ETS-referanseverdier for 2026–2030 og åpnet for offentlig høring .
• 18. mai 2026 – Kommisjonen holdt et høynivåmøte med interessenter og bekreftet at forslaget «forventes 15. juli» .
• 10. juni 2026 – Kommisjonens strategidebatt om ETS-revisjonen fant sted. Visepresident Raffaele Fitto bekreftet at arbeidet går mot 15. juli-fristen .
• 15. juli 2026 – Kommisjonen skal legge fram sitt formelle ETS-revisjonsforslag. Det forventes å inneholde justeringer av utslippsbanen, oppdaterte referanseverdier for gratiskvoter og mulige endringer i markedsstabilitetsreserven .

Politisk bakteppe: Revisjonen kommer samtidig som EUs stålbeskyttelsestiltak utløper 30. juni 2026, og et nytt importvern trer i kraft 1. juli . Samtidig er kommisjonen underlagt lovpålagt frist etter direktiv 2003/87/EF om å rapportere om ETS fungering innen juli 2026 . Presset fra både industrikjemper og en medlemsstat (Portugal) legger stort press på kommisjonen for å bremse nedtrappingen av gratiskvoter, selv om kommisjonen tidligere har sagt at den ikke har planer om å suspendere ETS .