MSCI China-indeksen nærmer seg bjørnemarked: Derfor faller kinesiske teknologigiganter

Kontrasten med den innenlandske STAR 50-indeksen

Mens den utenlandske MSCI China-indeksen nærmet seg bjørnemarkedsnivåer, skjøt den innenlandske SSE STAR 50-indeksen (de 50 største selskapene på Shanghais Science and Technology Innovation Board) i været. 17. juni 2026 hoppet STAR 50-indeksen 4,69 % til sluttkurs 1 840,82 . Tidligere i uken, 11. juni, stengte den 0,62 % høyere .

STAR 50 har også hatt en sterk utvikling hittil i år. Bosera STAR 50 Index ETF viste en 1-årsavkastning på +89,79 %, 6-månedersavkastning på +22,99 % og 3-månedersavkastning på +36,55 % per midten av 2026 .

Den strukturelle årsaken til forskjellen: STAR 50 har stor vekt på innenlandske AI-maskinvare-, halvleder- og brikkedesign-selskaper – akkurat de sektorene global kapital jager etter. JPMorgan påpeker at innenlandske indekser drar nytte av industriell oppgradering og maskinvareteknologi, mens den utenlandske MSCI China domineres av internett- og forbruksselskaper som mangler AI-maskinvareeksponering .

Større trender: AI-investeringer, maskinvare vs. internett og forbruk

Forskjellen mellom Kinas internettgiganter og de maskinvarefokuserte markedene i Taiwan og Sør-Korea gjenspeiler et grunnleggende skifte i AI-investeringssyklusen:

• Global AI-kapital flyter til maskinvareflaskehalser. Goldman Sachs anslår at amerikanske hyperskyleverandørers kapitalutgifter til datasentre kan nå 750 milliarder dollar innen 2026, hvorav 60–70 % allokeres til AI-maskinvare – det meste produsert i Asia . Taiwan (TSMC, brikkeproduksjon) og Sør-Korea (Samsung, SK Hynix, minne/HBM) er de største mottakerne .

• Taiwan og Sør-Korea har steget kraftig. HSBC-data viser at Taiwan og Sør-Korea har forbigått flere veletablerte vestlige børser i global markedsverdi . Sør-Koreas Kospi-indeks har steget over 80 % hittil i år, og Taiwans Taiex har satt rekorder, drevet av TSMC, Samsung og SK Hynix .

• Kinas utenlandsnoterte internettgiganter står på «feil side» av handelen. Alibaba, Tencent, Meituan og JD.com er hovedsakelig reklame-, e-handels- og skytjenestevirksomheter knyttet til skjønnsmessig forbruk i Kina. Med svak forbrukertillit og økonomiske motvinder hjemme mangler disse selskapene den direkte AI-maskinvareinntektsdriveren som løfter sine taiwanske og koreanske konkurrenter .

• Svekkelse i forbruket forsterker problemet. MSCI China-indeksen ble ikke bare presset av AI-rotasjonen, men også av svekkede gevinster fra den tidligere oppgangen og fornyet bekymring for Kinas økonomiske vekst og forbrukeretterspørsel . Kinesiske innenlandsindekser som CSI 300 (opp 2 % hittil i år) har holdt seg bedre fordi de inkluderer industri- og maskinvareteknologiaksjer, men den utenlandske indeksen er uforholdsmessig eksponert mot forbruksrettede internettnavn .

• AI-lederskap i Asia er todelt. Som Franklin Templeton og UOB Asset Management påpeker, flytter AI-verdikjeden seg fra amerikanske modelbyggere til asiatiske maskinvaremuliggjørere. Taiwan og Sør-Korea sitter direkte på de kritiske halvleder- og minneflaskehalsene . Kina bygger en selvforsynt AI-infrastruktur på innsiden (til fordel for STAR 50), men dets utenlandsnoterte giganter er strukturelt avkoblet fra denne oppbyggingen .

Oppsummeringstabell over forskjellene