Anthropic-sjef Dario Amodei ba G7-ledere om å stå samlet om KI

Hvorfor Anthropic stengte dem for alle

Anthropic sa at de ikke hadde noen praktisk måte å skille utenlandske borgere fra amerikanske statsborgere i sanntid på tvers av alle brukere . Siden pålegget gjaldt «enhver utenlandsk borger» og selskapet ikke kunne håndheve nasjonalitetsbasert tilgang på en pålitelig måte, valgte Anthropic å deaktivere begge modellene for alle kunder globalt – ikke bare utenlandske borgere . En talsperson for Anthropic sa: «Nettoeffekten er at vi må fjerne tilgangen for alle våre kunder» .

Viktige detaljer:

• Fable 5 ble beskrevet som en «eksepsjonelt dyktig» modell med avansert resonnering .
• Mythos 5 var Anthropics kraftigste frontlinjemodell, med fremragende evner innen resonnering, programvareutvikling og bildegjenkjenning .
• Pålegget var første gang den amerikanske regjeringen hadde beordret et KI-selskap om å stenge ute utenlandsk tilgang til en spesifikk modell . Anthropic mottok pålegget klokken 17:21 ET den 12. juni .

Hva Dario Amodei ba G7-lederne om (17. juni 2026)

Under G7-toppmøtet i Évian-les-Bains i Frankrike 17. juni 2026 deltok Anthropic-sjef Dario Amodei på en lukket arbeidslunsj med ledere og andre toppsjefer innen KI, blant andre OpenAI-sjef Sam Altman og Google DeepMind-sjef Demis Hassabis. Han ba G7-lederne om ikke å splitte seg om utviklingen av avanserte KI-verktøy og, sammen med Hassabis, oppfordret han til en USA-ledet koalisjon for å sette internasjonale KI-standarder og reguleringer .

Ifølge rapporter fra Financial Times, CNBC og Bloomberg Law ba Amodei lederne om å «motstå fristelsen til å splitte seg» om avansert KI . Han advarte spesielt mot det han kalte Kinas «åpen kildekode-trussel» og argumenterte for en enhetlig vestlig tilnærming snarere enn en fragmentert .

OpenAI-sjef Sam Altman foreslo separat et internasjonalt testforum under samme møte . Ingen bindende forpliktelser kom ut av møtet .

Reaksjonene på G7-toppmøtet

Europeiske ledere tok til motmæle mot USAs trekk og krevde det de kalte «KI-suverenitetskontroller» og bredere tilgang til frontlinjemodeller .

• EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa at det var i «felles interesse» for amerikanske og europeiske selskaper å samarbeide: «Vi bruker hverandres pålitelige teknologi, og våre finansielle systemer er sammenkoblet. Det er i vår felles interesse at våre borgere og selskaper trygt kan bruke de beste KI-modellene» .
• Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordret de rike demokratiene til å samarbeide om regulering av avansert KI, og advarte om at hvis USA «fra den ene dagen til den andre kan slå av bryteren», kunne det skade økonomiene til europeiske kunder .
• Canadas statsminister Mark Carney sa seg enig i at USA kunne lede en koalisjon for KI-standarder, ifølge en person med kjennskap til samtalene .

Globale ringvirkninger

Reaksjonene i bransjen var blandede. Noen sikkerhetseksperter roste USAs trekk som en forsvarlig nasjonal sikkerhetspolitikk, mens andre advarte om at det kunne akselerere fragmenteringen av KI-utvikling i rivaliserende blokker . Anthropics egen uttalelse understreket at selskapet hadde etterkommet pålegget umiddelbart, men beskrev situasjonen som svært forstyrrende for den globale driften og kundeforholdene .

Hendelsen markerte et vendepunkt i geopolitikken rundt kunstig intelligens, ettersom verdens rikeste demokratier ble konfrontert med realiteten at USA kan, og vil, stenge tilgangen til frontlinje-KI-modeller av hensyn til nasjonal sikkerhet – en makt som uroet USAs nærmeste allierte.