Ukrainske droner setter Russlands oljeindustri under press

Fra enkeltangrep til systempress

Ukrainas langtrekkende dronekampanje mot russisk energiinfrastruktur har i 2026 gått fra å være et irritasjonsmoment til å bli en strategisk belastning for hele oljeindustrien. Angrep mot raffinerier, havner, lagre og rørledninger har skapt flaskehalser som merkes både i Russlands produksjonstall, ved landets bensinstasjoner og i den globale oljeforsyningen.

Det avgjørende er ikke nødvendigvis ett enkelt angrep, men den samlede effekten. Reparasjoner, omdirigering av råolje og bruk av ledig raffinerikapasitet har tidligere dempet konsekvensene. Nå ser denne bufferen ut til å være brukt opp.

Produksjonen faller til det laveste nivået på ett år

Russiske produsenter pumpet i gjennomsnitt 9,009 millioner fat råolje per dag i mai 2026, ifølge OPEC-data basert på sekundærkilder . Det var det laveste nivået på tolv måneder og rundt 690 000 fat per dag under Russlands produksjonsmål i OPEC+-avtalen . Ukrainske anslag ligger lavere, på om lag 8,7 millioner fat per dag – en nedgang på rundt 5 prosent fra året før .

Tallene står i sterk kontrast til Russlands tidligere grunnscenario for 2026, som la til grunn en produksjon på rundt 10,26 millioner fat per dag. Denne prognosen fremstår nå som vanskelig å nå .

Det internasjonale energibyrået IEA svarte med å nedjustere sitt anslag for russisk råoljetilbud i 2026 med 200 000 fat per dag, til 8,95 millioner fat per dag. Byrået viste direkte til «fortsatte angrep på oljeinfrastruktur» og skrev at Ukraina også har begynt å ramme mer avsidesliggende produksjonsområder . IEA rapporterte dessuten at Russlands råoljeproduksjon falt med rundt 460 000 fat per dag bare i april .

Raffineriene mister handlingsrommet

Problemene blir særlig tydelige i raffineringsleddet – altså anleggene som omdanner råolje til bensin, diesel og andre produkter.

Volgograd-raffineriet, et av Russlands største med en årlig kapasitet på 13 millioner tonn, stanset behandlingen etter et droneangrep 11. februar. Angrepet skadet en sentral destillasjonsenhet som står for rundt 40 prosent av anleggets kapasitet . I mai ble KINEF, med en årlig kapasitet på 20 millioner tonn, satt helt ut av drift. NORSI, som kan behandle 17 millioner tonn i året, ble rammet kort tid etter .

Gjennom store deler av 2025 klarte Russland å begrense fallet i raffineringsaktiviteten til rundt 3 prosent ved å flytte råolje til anlegg som fortsatt fungerte . Men den ledige kapasiteten som fungerte som støtdemper, er nå i stor grad borte. IEA hadde allerede i oktober 2025 advart om at raffineringsaktiviteten ville forbli lav minst til midten av 2026 .

Raffineriene behandler nå under 5 millioner fat per dag, det laveste nivået siden de første månedene av fullskalainvasjonen . Ukraina har samtidig doblet antallet raffinerier som er angrepet i 2026 sammenlignet med slutten av 2025 . I juni ble også oljeraffineriet i Moskva rammet; et primærprosessanlegg ved et raffineri med kapasitet på 12 millioner tonn i året ble skadet .

Budskapet er dermed tydelig: Selv anlegg langt fra fronten kan nå være innenfor rekkevidde.

Russland går fra råoljeeksport til hjemmemarked

Angrepene har tvunget Moskva til raske og tilsynelatende motstridende endringer i eksportpolitikken.

I mars slo én angrepsbølge ut anslagsvis 40 prosent av Russlands oljeeksportkapasitet for en periode. Lastingen ble stanset ved de viktige baltiske havnene Primorsk og Ust-Luga, mens oljeflyten gjennom Svartehavshavnen Novorossijsk også ble forstyrret . Reparasjoner gjenopprettet noe kapasitet i april, men Russland hadde fortsatt mistet rundt 20 prosent av kapasiteten for eksport av raffinerte oljeprodukter .

Samtidig økte den russiske sjøbårne råoljeeksporten til et nivå som var høyere enn på noe annet tidspunkt under krigen. Forklaringen er enkel: Når raffineriene ikke kan behandle like mye råolje, blir flere fat tilgjengelige for salg utenlands. Gjennomsnittlig sjøbåren råoljeeksport i begynnelsen av 2026 var 3,46 millioner fat per dag – rundt 120 000 fat mer enn i 2025 .

Denne utviklingen ser imidlertid ut til å snu. I begynnelsen av juni forberedte Russland et kutt i råoljeeksporten fra vestlige havner til 1,7 millioner fat per dag, ned fra 2,5 millioner i mai. Flere fat skal i stedet brukes til å dekke et presset hjemmemarked .

IEA opplyste at Russlands samlede eksport av råolje og oljeprodukter fortsatt var stabil på rundt 7,4 millioner fat per dag i mai, men at sammensetningen av eksporten blir stadig mer skjev og sårbar .

Drivstoffmangel ved russiske bensinstasjoner

Konsekvensene har begynt å merkes innenlands. Engrosprisene på bensin steg kraftig i februar etter at angrep mot Volgograd- og Ukhta-raffineriene stanset produksjon og skapte frykt for at leveranser skulle bli suspendert .

Når sommersesongen nærmer seg, sprer drivstoffmangelen seg. Svartehavsregionen og det annekterte Krim er blant områdene som er hardest rammet .

Kreml forsøkte å normalisere situasjonen ved å gjenåpne bensineksporten i januar, da droneangrepene midlertidig avtok. Da angrepene tok seg opp igjen, ble politikken raskt reversert . Et Kreml-tilknyttet økonomisk analyse- og prognosesenter har samtidig advart om at Russlands økonomiske vekst kan bremse langt kraftigere enn de offisielle prognosene tilsier som følge av skadene på infrastrukturen .

Et globalt oljemarked med liten reservekapasitet

Russlands problemer kommer på toppen av et allerede svært forstyrret globalt oljemarked. I sin oljemarkedsrapport fra juni 2026 anslo IEA at det globale oljetilbudet vil falle med 3,9 millioner fat per dag i løpet av året, til rundt 102,4 millioner fat per dag . Samtidig ventes etterspørselen å falle med 1,1 millioner fat per dag.

Dette var byråets største anslag for et tilbudssjokk noensinne. I april gikk IEA fra å forvente økt globalt tilbud til å varsle et historisk fall . Nedgangen i etterspørselen skyldes blant annet høyere drivstoffpriser og forstyrrelser i tilgangen på oljeprodukter .

Den viktigste årsaken til det globale sjokket er likevel en separat katastrofe i Midtøsten. USAs energiinformasjonsbyrå EIA anslo at Irak, Saudi-Arabia, Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain samlet stengte ned 10,5 millioner fat råoljeproduksjon per dag i april. En gradvis gjenoppretting gjennom Hormuzstredet var ventet, men transporten skulle fortsatt bruke tid på å komme tilbake til tidligere nivåer .

Dermed kommer Russlands produksjonsfall på toppen av et tilbudssjokk av en størrelse oljemarkedet sjelden har opplevd. Det reduserer verdens evne til å kompensere for nye forstyrrelser.

Hva betyr dette videre?

Dronekampanjen har ikke fjernet Russland fra det globale oljemarkedet. Landet produserer fortsatt enorme mengder råolje og holder eksporten i gang. Men industrien er blitt mindre forutsigbar og dyrere å drive.

For Moskva betyr skadene lavere produksjon, press på raffineriene, dyrere reparasjoner og et vanskeligere valg mellom å eksportere råolje og å sikre drivstoff til eget marked. For resten av verden betyr de at en viktig leverandør har fått mindre fleksibilitet akkurat når den globale forsyningen allerede er under press.

Det strategiske resultatet er derfor ikke nødvendigvis et umiddelbart sammenbrudd, men en gradvis uthuling av Russlands kontroll over sin viktigste industrisektor – og en mer sårbar energiforsyning globalt.