Slik fungerer det nye 48-lagsformatet

FIFA forkastet et tidlig forslag om 16 grupper à tre lag på grunn av frykt for avtalt spill, og landet i stedet på et format som beholder det tradisjonelle gruppespillet med fire lag, men sprenger utslagningsrunden. De 48 lagene trekkes inn i 12 grupper med fire lag (merket A til L), der hvert lag spiller tre gruppespillkamper, akkurat som før .

Den største strukturelle endringen er hvem som går videre. I stedet for at bare de to beste fra hver gruppe avanserer, går de 12 gruppevinnerne, de 12 andreplassene og de 8 beste tredjeplassene alle videre. Dette sender 32 nasjoner inn i en helt ny utslagningsrunde kalt 32-delsfinalen . Denne runden har aldri eksistert i noe tidligere VM. Fra 32-delsfinalen og utover følger turneringen et klassisk cupformat: åttendedelsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og finale.

For lagene som går hele veien, krever veien til pokalen nå 8 kamper i stedet for 7 – en brutal timeplan som legger til én ekstra kamp med skyhøy innsats for finalistene .

Turneringen i tall

Størrelsen på VM i 2026 markerer et markant brudd med alle utgaver siden 1998, da 32-lagsformatet ble introdusert.

Turneringen varer fra 11. juni til 19. juli 2026, og kampene spredt over 16 vertsbyer i USA, Canada og Mexico .

Hvorfor FIFA utvidet – inkludering, eller et inntektshopp på én milliard dollar?

FIFA-president Gianni Infantino har offentlig fremstilt 48-lagsutvidelsen som et oppdrag for «global inkludering», og argumenterer med at flere VM-plasser slipper løs fotballfeber i nasjoner som aldri har kvalifisert seg og som ellers ikke ville hatt noen sjanse til å delta . Offisielt er målet å «gjøre spillet virkelig globalt» og skape muligheter for land som «aldri hadde drømt om» å delta .

Den sportslige virkeligheten er mer komplisert. Utvidelsen fordeler også flere kvalifiseringsplasser til forbund hvis medlemsnasjoner stemmer i FIFA-valg – en dynamikk som kritikere beskriver som politisk motivert, ikke rent sportslig .

Den overveldende konsensusen blant analytikere er imidlertid at utvidelsen i bunn og grunn er en kommersiell beslutning. Ved å legge til 40 kamper øker FIFA sin «kampbeholdning» dramatisk – flere TV-rettigheter å selge, flere sponsormuligheter og millioner flere billetter. Den økonomiske logikken er opplagt: flere kamper betyr mer inntekt . Interne FIFA-prognoser fra planleggingsfasen i 2016 viste at et 48-lagsformat ville generere omtrent 6,5 milliarder dollar i inntekter, sammenlignet med 5,5 milliarder dollar som var anslått for 32-lagsturneringen i Russland 2018 – en potensiell økning på én milliard dollar .

Kritikere har kalt formatet et «pengeskraper-prosjekt» designet for å maksimere kommersiell avkastning, mens det ikles en språkdrakt av inkludering .

Den skarpeste kritikken: Kvalitet, arbeidsbelastning og belastning

Det utvidede formatet har fått vedvarende motbør fra flere hold:

• Utvanning av kvalitet: Flere lag betyr flere misforhold i gruppespillet. Motstandere hevder at en utvidelse av feltet svekker den sportslige standarden som gjør VM spesielt, og at turneringen kanskje ikke blir virkelig interessant før i utslagningsrundene .
• Spillerbelastning: Den ekstra kampen for finalistene legger seg på en allerede fullstappet fotballkalender. Toppspillere står nå overfor 8 høyintensitetskamper i et komprimert vindu, noe som øker risikoen for skader og utbrenthet .
• Miljømessig og logistisk belastning: Å arrangere 104 kamper over tre nasjoner øker turneringens karbonfotavtrykk og logistiske kompleksitet betydelig – et poeng kritikere sier undergraver FIFAs bærekraftsretorikk .
• Politisering av plasser: Tiltaket gir flere VM-plasser til forbund hvis stemmer støtter FIFAs lederskap, noe som reiser spørsmål om utvidelsen er en genuin sportslig reform eller en transaksjonell byttehandel av tilgang mot politisk lojalitet .

Et vendepunkt for VM

VM 2026 er et veddemål på at større betyr bedre. For FIFA er den økonomiske oppsiden ubestridelig. Om det utvidede formatet leverer en mer fengslende turnering – eller en lengre og svakere en – vil først bli klart når den første fløyta går 11. juni.

Slik fungerer det nye 48-lagsformatet

FIFA forkastet et tidlig forslag om 16 grupper à tre lag på grunn av frykt for avtalt spill, og landet i stedet på et format som beholder det tradisjonelle gruppespillet med fire lag, men sprenger utslagningsrunden. De 48 lagene trekkes inn i 12 grupper med fire lag (merket A til L), der hvert lag spiller tre gruppespillkamper, akkurat som før .

Den største strukturelle endringen er hvem som går videre. I stedet for at bare de to beste fra hver gruppe avanserer, går de 12 gruppevinnerne, de 12 andreplassene og de 8 beste tredjeplassene alle videre. Dette sender 32 nasjoner inn i en helt ny utslagningsrunde kalt 32-delsfinalen . Denne runden har aldri eksistert i noe tidligere VM. Fra 32-delsfinalen og utover følger turneringen et klassisk cupformat: åttendedelsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og finale.

For lagene som går hele veien, krever veien til pokalen nå 8 kamper i stedet for 7 – en brutal timeplan som legger til én ekstra kamp med skyhøy innsats for finalistene .

Turneringen i tall

Størrelsen på VM i 2026 markerer et markant brudd med alle utgaver siden 1998, da 32-lagsformatet ble introdusert.

Turneringen varer fra 11. juni til 19. juli 2026, og kampene spredt over 16 vertsbyer i USA, Canada og Mexico .

Hvorfor FIFA utvidet – inkludering, eller et inntektshopp på én milliard dollar?

FIFA-president Gianni Infantino har offentlig fremstilt 48-lagsutvidelsen som et oppdrag for «global inkludering», og argumenterer med at flere VM-plasser slipper løs fotballfeber i nasjoner som aldri har kvalifisert seg og som ellers ikke ville hatt noen sjanse til å delta . Offisielt er målet å «gjøre spillet virkelig globalt» og skape muligheter for land som «aldri hadde drømt om» å delta .

Den sportslige virkeligheten er mer komplisert. Utvidelsen fordeler også flere kvalifiseringsplasser til forbund hvis medlemsnasjoner stemmer i FIFA-valg – en dynamikk som kritikere beskriver som politisk motivert, ikke rent sportslig .

Den overveldende konsensusen blant analytikere er imidlertid at utvidelsen i bunn og grunn er en kommersiell beslutning. Ved å legge til 40 kamper øker FIFA sin «kampbeholdning» dramatisk – flere TV-rettigheter å selge, flere sponsormuligheter og millioner flere billetter. Den økonomiske logikken er opplagt: flere kamper betyr mer inntekt . Interne FIFA-prognoser fra planleggingsfasen i 2016 viste at et 48-lagsformat ville generere omtrent 6,5 milliarder dollar i inntekter, sammenlignet med 5,5 milliarder dollar som var anslått for 32-lagsturneringen i Russland 2018 – en potensiell økning på én milliard dollar .

Kritikere har kalt formatet et «pengeskraper-prosjekt» designet for å maksimere kommersiell avkastning, mens det ikles en språkdrakt av inkludering .

Den skarpeste kritikken: Kvalitet, arbeidsbelastning og belastning

Det utvidede formatet har fått vedvarende motbør fra flere hold:

• Utvanning av kvalitet: Flere lag betyr flere misforhold i gruppespillet. Motstandere hevder at en utvidelse av feltet svekker den sportslige standarden som gjør VM spesielt, og at turneringen kanskje ikke blir virkelig interessant før i utslagningsrundene .
• Spillerbelastning: Den ekstra kampen for finalistene legger seg på en allerede fullstappet fotballkalender. Toppspillere står nå overfor 8 høyintensitetskamper i et komprimert vindu, noe som øker risikoen for skader og utbrenthet .
• Miljømessig og logistisk belastning: Å arrangere 104 kamper over tre nasjoner øker turneringens karbonfotavtrykk og logistiske kompleksitet betydelig – et poeng kritikere sier undergraver FIFAs bærekraftsretorikk .
• Politisering av plasser: Tiltaket gir flere VM-plasser til forbund hvis stemmer støtter FIFAs lederskap, noe som reiser spørsmål om utvidelsen er en genuin sportslig reform eller en transaksjonell byttehandel av tilgang mot politisk lojalitet .

Et vendepunkt for VM

VM 2026 er et veddemål på at større betyr bedre. For FIFA er den økonomiske oppsiden ubestridelig. Om det utvidede formatet leverer en mer fengslende turnering – eller en lengre og svakere en – vil først bli klart når den første fløyta går 11. juni.