Stellantis, Wayve og Uber inngår intensjonsavtale om global utrulling av førerløse robotakser i nivå 4

Men det kanskje viktigste ordet i kunngjøringen er «ikke-bindende». Som en intensjonsavtale – og ikke en endelig kontrakt – setter den ingen fast tidslinje, ingen økonomiske forpliktelser og ingen krav om eksklusivitet. Hver partner står dermed fritt til å forfølge andre selvkjøringsallianser på egen hånd . I praksis er dette en viljeserklæring – et rammeverk ment å sette i gang dypere diskusjoner om teknologiutvikling, lisensiering, produksjon og kjøretøyanskaffelser, uten å låse noen av partene til én enkelt vei.

Slik fungerer trepartssamarbeidet

I Stellantis’ pressemelding omtales alliansen som et økosystem-samarbeid: «Ved å kombinere Stellantis' L4-Ready Platforms™ i verdensklasse, Wayves avanserte KI-fører og Ubers ledende mobilitetsnettverk, søker selskapene å akselerere den globale utrullingen av robotaksetjenester» . Hver partner bringer en tydelig brikke til puslespillet.

Stellantis tar ansvar for å designe og masseprodusere de autonome kjøretøyene basert på selskapets «L4-Ready»-plattform med førerløs teknologi på nivå 4 . Selskapet har forpliktet seg til produksjon og sensorintegrasjon, men konkrete volumer eller leveringstidspunkter er foreløpig ikke offentliggjort .

Wayve leverer selve intelligensen for autonom kjøring. Selskapets KI-fører beskrives som et ende-til-ende system uten tradisjonelle digitale kart – programvaren lærer direkte fra virkelige kjøredata fremfor å støtte seg på forhåndslagrede ruter og håndkodede regler . Dette er den samme kjerneteknologien Wayve allerede bruker i sine andre partnerskap.

Uber stiller med sitt verdensomspennende mobilitetsnettverk og planlegger å sette de Wayve-drevne robotaksene i drift i Europa, Nord-Amerika og andre regioner . Intensjonsavtalen legger opp til at de tre selskapene også skal samarbeide om integrasjon av teknologi i kjøretøyene, testing, validering og selve driftsutrullingen .

Et nett av bilaterale avtaler

Trepartssamarbeidet kommer ikke ut av det blå. Det bygger på en rekke bilaterale avtaler som har blitt inngått gjennom 2025 og 2026. Derfor handler MoU-en mer om å formalisere et eksisterende momentum enn om å starte på bar bakke:

• Stellantis og Wayves nivå 2++-partnerskap (mai 2026): Bare uker før robotakse-avtalen annonserte Stellantis og Wayve et strategisk teknologisamarbeid om overvåket automatisert kjøring . Den avtalen skal integrere Wayves KI-fører i Stellantis' STLA AutoDrive-plattform for håndfri, overvåket kjøring på nivå 2++, både i byer og på motorveier, med planlagt lansering i Nord-Amerika i 2028 . Samarbeidet bygger på en tidligere strategisk investering Stellantis gjorde i Wayve, og utdyper et forhold bilprodusenten allerede hadde signalisert som sentralt i sine planer for automatisert kjøring .
• Wayve og Uber forbereder robotakser i London (juni 2026): Den 8. juni 2026 – bare ni dager før MoU-en med Stellantis – åpnet Uber en «interesseliste» i appen for britiske kunder som vil være blant de første til å sitte på i en Wayve-drevet robotakse i London . Tjenesten bruker Wayves teknologi, og den første flåten består av sorte Ford Mustang Mach-E SUV-er – i innledende fase med en sikkerhetssjåfør bak rattet – tilgjengelig via Uber-appen uten ekstra kostnad sammenlignet med en vanlig Uber-tur . En kommersiell lansering er planlagt senere i 2026, forutsatt myndighetsgodkjenning fra det britiske samferdselsdepartementet, som først begynte å ta imot søknader til sitt pilotprogram for autonome kjøretøy i mai 2026 .
• Wayve, Uber og Nissans MoU om robotakser i Tokyo (mars 2026): Tidligere på året signerte Wayve og Uber en egen intensjonsavtale med Nissan for å utvikle robotaksetjenester i Japan, med et pilotprosjekt i Tokyo planlagt i slutten av 2026 . Samarbeidet benytter en Nissan LEAF utstyrt med Wayves KI-fører og er Ubers første selvkjørende partnerskap i Japan . Tokyo-avtalen inngår i en bredere plan mellom Wayve og Uber om å lansere robotakser i mer enn ti byer globalt .

Stellantis' strategi med to ben å stå på

Wayve-partnerskapet er ikke Stellantis’ eneste satsing innen autonom mobilitet. Et annet konsortium, som ifølge meldinger involverer NVIDIA, Uber og Foxconn, skal angivelig rette seg mot nivå 4-robotakser drevet av NVIDIAs programvare, med påstått minsteforpliktelse på 5.000 kjøretøy til Ubers virksomhet. Ingen av de oppgitte kildene dokumenterer imidlertid detaljene rundt dette konsortiet, verken eventuelle minsteforpliktelser, spesifikke partnere eller hvordan NVIDIAs programvarestakk sammenlignes, og påstandene kan derfor ikke bekreftes.

Det kildene derimot tydelig viser, er at Stellantis følger en strategi med to parallelle spor innen selvkjøring. Sporet knyttet til Wayve dreier seg om Wayves KI-fører og robotaksesamarbeidet med Uber, mens den separate avtalen mellom Stellantis og Wayve retter seg mot overvåket nivå 2++ kjøring gjennom STLA AutoDrive, med lansering i Nord-Amerika i 2028 . Dette setter Stellantis i posisjon til å delta i flere ledd av verdikjeden for autonom kjøring – alt fra førerassistansesystemer i alminnelige forbrukerbiler til fullstendig førerløse kommersielle flåter.

Det med liten skrift åpner for

Intensjonsavtalen fastsetter ingen bestemt lanseringstidspunkt for robotaksetjenesten, og den etablerer heller ingen bindende økonomiske vilkår . Den beskrives eksplisitt som et ikke-bindende rammeverk, noe som betyr at hver partner står fritt til å utforske og signere andre selvkjøringsallianser uavhengig av hverandre. Avtalen signaliserer intensjon, men de vanskelige forhandlingene om detaljene – kjøretøyvolumer, inntektsdelingsmodeller, markedsmessig eksklusivitet og konkrete tidsplaner – ligger fortsatt foran oss.