Man Group advarer mot AI-boblerisiko: Gjeldsutstedelser slår rekorder og kan overskygge dotcom-tiden

Her er en oppsummering av de største boblerisikoene i AI-relaterte kredittmarkeder, slik de fremkommer i de siste advarslene.

Kjerneadvarselen

Det London-baserte hedgefond-selskapet Man Group, verdens største børsnoterte i sitt slag, kom 16. juni 2026 med en skarp advarsel om at «boblerisikoen» øker i AI-kredittmarkedene. Selskapet uttalte at «entusiasmen for sektoren har oppmuntret til betydelig overmot» samtidig som AI-relaterte obligasjonssalg knuser rekorder .

Man Group avskriver ikke AI som teknologi, men argumenterer for at finansieringssyklusen vokser langt raskere enn noen troverdig adopsjonskurve kan rettferdiggjøre . Sagt på en annen måte: Markedet priser allerede inn sluttresultatet av AI-revolusjonen, lenge før selskapene har bevist hvordan inntjeningen faktisk skal fanges opp og fordeles. Dette er en klassisk ingrediens i en finansiell boble.

Rekordstore gjeldsutstedelser

Tallene er svimlende og reflekterer en nærmest umettelig investorappetitt på AI-eksponering:

• Nvidias obligasjonssalg på 25 milliarder dollar (15. juni 2026): Dette var brikkeprodusentens første bedriftsobligasjonslån siden 2021. Salget tiltrakk seg bestillinger for omtrent 85 milliarder dollar, noe som er mer enn tre ganger lånebeløpet . Tilbudet ble utvidet fra et opprinnelig mål på 20 milliarder dollar grunnet den massive etterspørselen .
• Morgan Stanleys prognose tilsier at globale AI-relaterte gjeldsutstedelser vil mer enn dobles til nesten 570 milliarder dollar i 2026. Allerede innen 31. mai 2026 var det solgt obligasjoner for 236 milliarder dollar – en firedobling sammenlignet med samme periode i 2025 .
• Historisk kontekst: For å sette dette i perspektiv, toppet internett- og tech-relaterte obligasjonsutstedelser seg under dotcom-æraen på 85 milliarder dollar i 2001. Dagens AI-bølge er på vei til å overskygge dette tallet med en faktor på nesten sju ganger .

Konkrete bekymringer i kredittmarkedet

Bekymringene er ikke jevnt fordelt. Man Group peker på spesifikke segmenter der sårbarheten er størst:

• Høyrentemarkedet (High-yield) og leveraged loans: Dette er lån til selskaper med lavere kredittverdighet. Man Group advarer om at mange AI-låntakere i disse segmentene er kontantstrømnegative. De låner altså penger for å opprettholde drift og investeringer, uten å generere nok kontanter til å betjene gjelden . Dette er en uholdbar situasjon på sikt.
• Gjeldsgraden hos hyperscale-skyselskaper (som Amazon, Microsoft og Google) har steget fra 0,9x til 1,8x på bare to kvartaler. Kapitalutgiftene vokser fortsatt raskere enn inntektene og den frie kontantstrømmen. I tillegg har man enda ikke sett den fulle effekten av økte avskrivninger, noe som vil legge ytterligere press på lønnsomheten .
• Private kredittmarkeder (lån gitt av andre enn banker) opplever en rekke profilerte mislighold på AI- og programvareavtaler, noe som øker stresset i systemet .
• AI-relatert gjeld har allerede passert amerikanske banker som det største segmentet i markedet for «investment grade» (høy kredittverdighet), ifølge status per oktober 2025. Dette betyr at passive indeksfond nå er tungt eksponert mot AI-kredittrisiko, noe som kan forsterke et eventuelt tilbakeslag .

Historiske paralleller og et kjent mønster

Man Group trekker eksplisitt linjer til tre tidligere sektordrevne kredittsykluser der en bølge av gjeldsfinansierte investeringer endte i krise og store tap :

Historisk syklus	Topp-periode	Hva skjedde?
Internett/telekom	Tidlig 2000-tall	Massive overinvesteringer i fiber- og telekominfrastruktur, etterfulgt av en bølge av mislighold etter at dotcom-boblen sprakk.
Europeiske banker	2012	Statsgjeldskrise i Europa, bankredningspakker og frys i kredittmarkedet.
Energi	2015–2016	Oljepriskollaps etter en gjeldsdrevet skiferoljeboom i USA, som utløste en bølge av mislighold i høyrentemarkedet.

Kjernepoenget til Man Group er at hver syklus ser annerledes ut i detaljene, men følger det samme mønsteret: En ny og spennende sektor tiltrekker seg enorme mengder gjeldskapital. Finansiell disiplin svekkes gradvis, og når etterspørsels- eller prismessige antakelser viser seg å være for optimistiske, blir kredittmarkedene sittende igjen med store tap . Den nåværende AI-utbyggingen, argumenterer de, bærer de samme strukturelle kjennetegnene.

Betydningen for norske investorer og markedet

Selv om mye av denne aktiviteten skjer i USA og blant globale teknologigiganter, er implikasjonene globale. Norske investorer som har plassert midler i internasjonale rentefond, høyrentefond eller aksjefond med tung tech-eksponering, kan bli påvirket. En korreksjon i AI-kredittmarkedene kan føre til:

• Økte risikopremier (kredittspreader): Investorer vil kreve høyere avkastning for å ta på seg AI-relatert kredittrisiko, noe som kan gi verdifall i eksisterende obligasjonsbeholdninger.
• Smitteeffekter: En krise i et stort markedssegment kan spre seg til andre deler av finansmarkedet, slik oljepriskrisen i 2015-16 forplantet seg fra energirelatert gjeld til det brede høyrentemarkedet.
• Økt usikkerhet for «hyperscale»-selskaper: Selskapene som bygger ut sky-infrastruktur (som Amazon Web Services, Microsoft Azure og Google Cloud) er avhengige av å lånefinansiere store deler av utbyggingen. Hvis investorenes risikovilje plutselig avtar, kan det forsinke eller fordyre denne utbyggingen.