Derfor er ikke ECB ferdig med å kjempe mot inflasjonen, selv etter USAs og Irans avtale

Da USA og Iran i midten av juni 2026 kunngjorde en midlertidig avtale for å avslutte konflikten og gjenåpne Hormuzstredet, falt oljeprisene og børsene steg. Et øyeblikk så det ut som det verste av energikrisen var over. Men bare dager senere, på Reuters NEXT Europe-konferansen, kom en brutal advarsel fra Den europeiske sentralbankens (ESB / ECB) sjeføkonom, Philip Lane: Inflasjonen utløst av krigen er fortsatt på vei gjennom økonomien, og har ennå ikke slått ut i full styrke. «Det vi har i inflasjonsrøret er i praksis et helt år med inflasjon over 3 prosent, med en betydelig forsinkelse i effekten», uttalte han .

Lanes budskap var krystallklart. Gjenåpningen av Hormuzstredet er et nødvendig skritt mot normalisering av globale energimarkeder, men alene er det ikke tilstrekkelig for å viske ut inflasjonen som allerede er satt i gang . Oljeprisene har riktignok falt rundt 20 prosent fra krigstoppene, men de holder seg høyt over nivåene før krisen. Den bølgen av prispress som nå jobber seg gjennom globale forsyningskjeder, gjør at sentralbankene ikke kan erklære seier ennå .

ESB hadde allerede handlet på denne bekymringen. Den 11. juni hevet Styringsrådet alle tre styringsrentene med 25 basispunkter – den første renteøkningen siden september 2023 – og bandt avgjørelsen eksplisitt til energisjokket fra Midtøsten-konflikten . De nye rentene trådte i kraft 17. juni: Innskuddsrenten steg til 2,25 %, hovedrefinansieringsrenten til 2,40 %, og marginalutlånsrenten til 2,65 % .

Samtidig la ESB frem oppdaterte makroøkonomiske prognoser, som viste en markant oppjustering av inflasjonsutsiktene. Nå ventes den samlede inflasjonen (KPI) å bli i snitt 3,0 % i 2026, opp fra forrige anslag på 2,6 %, og 2,3 % i 2027, opp fra 2,0 %. Kjerneinflasjonen, som utelukker volatile energi- og matvarepriser, ble også justert kraftig opp til 2,5 % for både 2026 og 2027, mot tidligere estimater på henholdsvis 2,3 % og 2,2 % .

Dette er kjernen i Lanes «rørledningsargument». Den umiddelbare effekten av stengingen av Hormuzstredet var et raskt og massivt fall i den globale oljeforsyningen. Men den fulle inflasjonseffekten bruker tid på å materialisere seg. Høyere energikostnader forplanter seg til matproduksjon, transport, industrivarer og til slutt tjenester. Som Lane påpekte i en tidligere tale i Tokyo: «Selv om det første energisjokket begynner å avta, vil de sekundære effektene henge igjen en god stund» .

Dette bildet understøttes av ESBs kvartalsvise undersøkelse blant profesjonelle prognosemakere (Survey of Professional Forecasters). Forventningene til den samlede KPI-inflasjonen ble «markant oppjustert» for 2026 og, i mindre grad, for 2027, mens de langsiktige forventningene forble godt forankret . Det tyder på at analytikerne ser på energiøkningen som vedvarende nok til å løfte inflasjonen på kort sikt, men ikke så inngrodd at den varig vil endre inflasjonsforventningene. Forventningene til kjerneinflasjonen ble også oppjustert på kort sikt, noe som forsterker tanken om at prisøkningene sprer seg i økonomien .

Hva blir det neste for norsk og europeisk økonomi? Både Lane og ESB-sjef Christine Lagarde har understreket at Styringsrådet ikke vil følge en fastsatt kurs, men beslutte fra møte til møte basert på innkommende data . Uttalelsen fra junimøtet bemerket imidlertid at kjerneinflasjonen ventes å holde seg over 2 prosent gjennom hele prognoseperioden 2026–2028 – et utfall ESB anser som uforenlig med kun én enkelt renteheving .

Meningsmålinger blant økonomer viser en sterk konsensus om ytterligere innstramming. En Reuters-undersøkelse blant 80 økonomer viste at over 90 prosent spådde hevingen i juni, og en ny oppgang i september anses som det mest sannsynlige hovedscenarioet . Analytikere hos Barclays og J.P. Morgan hadde tidligere sett for seg opptil tre renteøkninger på 25 basispunkter hver i 2026 .

Mens ESB leder kampen, navigerer andre sentralbanker i det samme energidrevne inflasjonslandskapet. Bank of Englands pengepolitiske komité (MPC) møtes 18. juni og vil etter alt å dømme holde styringsrenten uendret på 3,75 %, der den har ligget siden desember 2025 . På aprilmøtet stemte MPC-medlemmene 8–1 for å holde renten i ro, der ett medlem allerede gikk inn for en økning til 4 % . Selv om den britiske KPI-inflasjonen falt til 2,8 % i april, venter sentralbanken at den vil stige til over 3,5 % senere i året, i stor grad drevet av økte energipriser . Markedene priser nå inn rundt 50 basispunkters ytterligere innstramming de neste 12 månedene, i stedet for rentekuttene man ventet før Midtøsten-konflikten brøt ut .

Den kritiske erkjennelsen fra Lanes opptreden på Reuters-konferansen er at avstanden mellom en geopolitisk løsning og en økonomisk normalisering er stor. Analytikere advarer om at det kan ta uker eller måneder før skipsfarten gjennom Hormuzstredet er helt tilbake til det normale, og oljen som var underveis før krigen, vil bruke enda lengre tid på å nå sluttmarkedene .

For husholdninger og bedrifter over hele Europa, inkludert i Norge, betyr dette en lengre periode med forhøyede priser. For ESB betyr det at kampen mot inflasjonen er langt fra over – og at ytterligere rentehevinger fortsatt er høyst aktuelle.