OpenAIs trillion-dollar plan: Slik vil de erobre børsen

Innleveringen og de sentrale rådgiverne

Prosessen begynte i all hemmelighet. Den 20. mai rapporterte store medier at OpenAI planla å sende sin konfidensielle S-1 til SEC allerede 22. mai, en tidsplan selskapet holdt . Goldman Sachs, Morgan Stanley og JPMorgan er hovedrådgivere for noteringen . Målet er å gå på børs i perioden september til november 2026, der september nevnes som tidligste mulige tidspunkt og fjerde kvartal som mest sannsynlig .

Vekst fra privat gigant til offentlig rekordbryter

For å forstå dagens prising er det viktig å kjenne til OpenAIs forhistorie. Selskapets siste private finansieringsrunde i mars 2026 hentet inn omtrent 1.220 milliarder kroner til en verdi av 8.520 milliarder kroner etter ny kapital – den største private kapitalinnhentingen noensinne . Nå sikter rådgiverne seg inn på en markedsverdi på mellom 8.500 og 10.000 milliarder kroner . Til sammenligning vil en debut på dette nivået overskygge Saudi Aramcos børsnotering i 2019, som hadde en børsverdi på rundt 17.000 milliarder kroner, men der selve kapitalinnhentingen var på beskjedne 256 milliarder kroner .

Veien til denne prisingen ble banet av en stor selskapsomstrukturering. I oktober 2025 fullførte OpenAI sin overgang fra et selskap med begrenset profitt til et allmennyttig aksjeselskap, kalt OpenAI Group PBC, kontrollert av den ideelle stiftelsen OpenAI Foundation . Under denne strukturen er eierskapet fordelt slik: omtrent 26 % til OpenAI Foundation, 27 % til Microsoft (en aksjepost verdsatt til rundt 1.350 milliarder kroner), og 47 % samlet for ansatte og andre investorer . Verdt å merke seg er at administrerende direktør Sam Altman har 0 % egenkapitalandel .

Et kontrastfylt finansielt bilde

Selskapets økonomi er full av kontraster. På den ene siden er inntektsveksten formidabel. Analyseselskapet Sacra anslår at OpenAI nådde en årsinntekt på 250 milliarder kroner i februar 2026, en dramatisk økning fra 200 milliarder ved utgangen av 2025 og kun 60 milliarder ved utgangen av 2024 . På den andre siden er kostnadene ved å drifte banebrytende AI-modeller enorme.

Bruttomarginen er anslått til bare 33 %, sterkt presset av kostnader til datakraft for å kjøre modellene, som nådde 84 milliarder kroner i 2025 og forventes å stige til 141 milliarder kroner i 2026 . Selskapet anslås å gå med et netto tap på omtrent 140 milliarder kroner i 2026 . Sagt på en annen måte taper selskapet 1,21 kroner for hver krone det tjener . Selskapet har også signert avtaler om datakraft for svimlende 6.000 milliarder kroner som strekker seg til 2030, en forpliktelse finansdirektør Sarah Friar har flagget som en betydelig risiko .

Et kritisk grep som forbedret de langsiktige utsiktene, ble gjort i april–mai 2026. OpenAI reforhandlet avtalen om inntektsdeling med Microsoft. Den opprinnelige avtalen ville ha forpliktet OpenAI til å dele 20 % av inntektene, noe som kunne ha nådd 1.350 milliarder kroner innen 2030. Den nye avtalen setter et tak på de totale utbetalingene til Microsoft på 380 milliarder kroner innen 2030, noe som sparer OpenAI for anslagsvis 970 milliarder kroner dersom vekstmålene nås . Avtalen frigjør også OpenAI til å inngå partnerskap med andre skyleverandører som Amazon og Google .

Konkurransepress og juridiske forhold

Den planlagte børsnoteringen skjer i et landskap i rask endring. ChatGPTs markedsandel for apper har falt fra rundt 69 % til 45 % ettersom konkurrenter som Google Gemini og Elon Musks Grok vinner terreng, selv om tjenesten fortsatt har rundt 900 millioner ukentlige aktive brukere .

En betydelig juridisk usikkerhet ble fjernet bare to dager før S-1-innleveringen, da en føderal dommer avviste Elon Musks søksmål mot OpenAI på grunnlag av foreldelsesfrister . Selskapet står imidlertid fortsatt overfor en gransking fra en koalisjon av delstaters justisministre som undersøker potensiell brukerskade fra produktene, men det er foreløpig ikke tatt ut formelle siktelser .

En global AI-bølge verdt 36.000 milliarder

OpenAIs innlevering skjer ikke isolert. Dette er midtpunktet i en historisk bølge av AI-børsnoteringer. Konkurrenten Anthropic leverte sin egen konfidensielle S-1 1. juni 2026, til en rapportert prising på rundt 9.650 milliarder kroner . Samtidig startet romfartsselskapet SpaceX en investorpresentasjon for en debut på rundt 17.500 milliarder kroner. Til sammen utgjør disse tre en potensiell børsnoteringspipeline på rundt 36.000 milliarder kroner, en konsentrasjon av verdier som vil omdefinere det offentlige markedets eksponering mot banebrytende AI .