Ny global rapport: Nyhetsvanene våre endres drastisk – tilliten er på bunn, og TikTok og YouTube tar over fra Dagsrevyen

Denne utviklingen, som Reuters Institute beskriver som «plattformiseringen» av nyheter, er ikke bare en endring i teknologi, men en fundamental endring i hvordan vi forholder oss til informasjon. Vi går fra å aktivt oppsøke nyheter hos én kilde, til å få dem servert som en del av en algoritmestyrt strøm av underholdning og innhold fra venner og influensere .

Hva betyr dette for deg? Sannsynligheten er stor for at du oftere «snubler over» nyheter i sosiale medier, i stedet for å gå rett til VG, NRK eller Aftenposten. Det gjør at utvalget av saker du ser, i økende grad styres av hva som engasjerer deg – ikke nødvendigvis hva som er viktigst.

Rekordlav tillit: Stoler vi på det vi ser?

Rapporten inneholder et annet, kanskje mer urovekkende, funn: Den globale tilliten til nyheter er på 37 %, det laveste Reuters Institute har målt siden oppstarten i 2015. Det er et fall på tre prosentpoeng fra året før, men i flere land er raset langt mer dramatisk .

Filippinene opplevde det bratteste fallet, med et stup på 10 prosentpoeng til bare 28 % . Også i Irland, Thailand, Peru og Polen er tilliten kraftig redusert . I Storbritannia, et marked som ligner mer på vårt eget, har tilliten sunket med fem prosentpoeng til 30 %, noe som er hele 20 prosentpoeng lavere enn for et tiår siden .

Det er et viktig nyanseskille her. Mens den generelle tilliten til «nyheter som helhet» faller, viser rapporten at tilliten til konkrete, etablerte nyhetsmerker holder seg mer stabil . Folk skiller i større grad mellom enkeltmedier de kjenner og har et forhold til, og det mer diffuse «nyhetsbildet» de møter i sosiale medier – hvor veien fra en troverdig kilde til en falsk nyhet er pinlig kort.

TikTok-generasjonen og maktforskyvningen til «nyhetspersonligheter»

Rapporten viser at YouTube er den plattformen utgivere selv satser mest på, men det er TikTok som for alvor endrer spillereglene for de yngste brukerne .

Nesten halvparten av unge voksne bruker nå TikTok som en primær nyhetskilde, og her er det ikke institusjoner som NRK og BBC som setter agendaen, men enkeltpersoner – såkalte «nyhetsinfluensere» . Denne personlighetsdrevne nyhetsformidlingen, der relasjonen til avsenderen er viktigere enn avsenderens formelle tilknytning til en redaksjon, utfordrer grunnmuren i den tradisjonelle journalistikken.

Populistiske politikere og andre aktører omfavner denne utviklingen, ettersom de kan omgå den kritiske journalistikken og kommunisere direkte med velgerne gjennom vennligsinnede influensere og partiske medier . For mange unge blir skillet mellom nyheter, underholdning og mening nærmest visket ut i én og samme videostrøm.

KI-en melder seg på – foreløpig i det stille

Vi hører mye om kunstig intelligens, men hvor mange bruker det egentlig til nyheter? Ifølge rapporten er tallet foreløpig beskjedent. Globalt sier omtrent 5 % at de jevnlig bruker KI-chatboter som ChatGPT eller Google Gemini til å få med seg nyheter . I USA og Storbritannia var veksten flat fra året før, men i andre markeder øker bruken merkbart .

Bruken er størst blant unge, og den vanligste bruksmåten er å stille spørsmål om nyhetstemaer (48 %) eller be om forenklinger og sammendrag (28 %) . Én av fem globalt sier de stoler på svarene fra KI-chatboten – et nivå som, skremmende nok, er i ferd med å nærme seg den generelle nyhetstilliten. For en generasjon som er vant til å få alt servert umiddelbart og personlig, kan en alltid tilgjengelig, smiskende KI-assistent fort føles mer relevant enn en nyhetsoppleser i studio.

Nyhetstrøtthet: Folk kobler av

Som en rød tråd gjennom hele rapporten finner man en annen urovekkende trend: en markant nedgang i den generelle nyhetsinteressen . Stadig flere velger nyhetene helt bort, eller skummer bare overflaten gjennom algoritmestyrte feeder og korte videoer. Storbritannia er blant landene med den kraftigste falne interessen – en trend som kan spre seg og sette selve forretningsmodellen til seriøse nyhetsmedier under ytterligere press .

Hva så, Norge?

Norge er ikke et av de 48 markedene som undersøkes, men trendene er umulige å ignorere for norske mediehus og nyhetsbrukere. Vi har tradisjonelt skåret høyt på tillit, og våre allmennkringkastere og riksaviser står fortsatt sterkt. Spørsmålet er hvor lenge dette varer når de globale motkreftene er så sterke, og spesielt unge menneskers vaner formes av globale plattformer som TikTok og Instagram.

Når det er sagt, viser den globale rapporten at det fortsatt er et solid flertall som setter pris på upartisk nyhetsformidling, og tilliten til de spesifikke, redaktørstyrte mediene man kjenner holder seg bemerkelsesverdig godt – også i land der den generelle tilliten raser . Denne lojaliteten er kanskje den tradisjonelle journalistikkens sterkeste kort i møte med TikTok-ere og KI-boter.