For Israel, som ble holdt helt utenfor forhandlingene, fremstår denne rammeavtalen som en katastrofe. Statsminister Benjamin Netanyahu og hans koalisjonsregjering ser avtalen som et svik mot de uttalte krigsmålene. Her er de fem mest konkrete innvendingene, samt en analyse av den politiske krisen som nå utspiller seg i Jerusalem.

Israels fem spesifikke innvendinger mot avtalen

Ifølge rapporter fra blant andre Irish Times, Ynet News og New York Times, står Israel samlet mot en avtale de mener er livsfarlig for deres sikkerhet . Her er hovedpunktene:

1. Anriket uran blir værende – Rammeavtalen krever ikke at Iran sender ut eller destruerer sin eksisterende beholdning av anriket uran. Dette etterlater Iran med en svært kort vei til et atomvåpen .
2. Ingen krav om demontering av anrikinfrastruktur – Avtalen utsetter ethvert krav om at Iran fysisk skal demontere sentrifuger og anlegg. Dette skyves til en 60-dagers forhandlingsfase, uten noen garanti for resultat .
3. Missilprogrammet forblir urørt – Irans utvikling av ballistiske missiler, en av Israels største sikkerhetsbekymringer, omtales overhodet ikke i avtalen .
4. Fortsetter støtte til proxy-nettverk – Det stilles ingen krav om at Iran må opphøre sin støtte til Hizbollah, Hamas, Houthiene og andre regionale militser som Israel betrakter som en eksistensiell trussel .
5. Økonomisk gevinst for Iran – Israel frykter at den midlertidige lettelsen i sanksjoner og oppheving av en betydelig del av Irans frosne midler (anslagsvis 24 milliarder dollar) vil kanalisere mer penger til militæret og proxy-programmene .

Netanyahu i politisk skvis: takker og avviser samtidig

Netanyahus reaksjon har vært en merkverdig balansegang. Han er tvunget til offentlig å rose avtalen overfor Washington, men signaliserer samtidig dyp motstand for å holde sin egen høyreside i ro.

• Netanyahu «uttrykte takknemlighet» til Trump i en telefonsamtale, men insisterte på at Israel ikke er bundet av avtalen og vil ikke trekke ut styrker fra områder de kontrollerer i Libanon, Syria og Gaza .
• Han fortalte Trump rett ut at Israel ikke vil trekke sine soldater ut av Libanon, noe som direkte strider mot avtalens intensjon om våpenhvile på alle fronter, inkludert Libanon .
• Kun uker tidligere (februar 2026) hadde Netanyahu krevd at enhver avtale måtte innebære «eliminering av Irans atom-infrastruktur, ikke bare en stans i anriking». Dagens rammeavtale oppfyller ingen av disse kravene .
• Hans statsråder har kalt avtalen en «katastrofe» for Israel, mens Netanyahu selv har unngått direkte kritikk av Trump. Dette har skapt en politisk krise i koalisjonen hans .

Trumps svar på Israels bekymringer: en blanding av beroligelse og press

Trumps reaksjon har vært preget av et ønske om å berolige Israel, men uten å la det stå i veien for den umiddelbare, målbare gevinsten: en stans i krigshandlinger.

• Før avtalen: Trump hadde allerede i mai 2025, og igjen i mai 2026, sagt til Netanyahu at han ikke måtte foreta seg noen ensidige militære angrep som kunne sabotere samtalene med Iran .
• Under lanseringen av avtalen: Ifølge rapporter forsikret Trump Netanyahu om at han ville holde fast på kravet om at Iran til slutt demonterer atomprogrammet og fjerner anriket uran. Dette skulle imidlertid kun være en del av den etterfølgende 60-dagers forhandlingsrunden, ikke den nåværende avtalen .
• Offentlig holdning: Trumps hovedprioritet har vært å sikre den umiddelbare våpenhvilen, gjenåpne Hormuzstredet og få ned oljeprisene – målsettinger som han har satt foran Israels maksimale krav .

Nøkkelpunkter i rammeavtalen og hva som gjenstår

Avtalen, bestående av 14 punkter, er en tynn skisse for fred med flere store hull . Her er hva den inneholder, og hva som er skjøvet ut i tid.

Uavklarte spørsmål: De store, farlige hullene

Fiere kritiske spørsmål er utsatt til den 60 dager lange forhandlingsperioden. Dette innebærer en stor risiko for at hele avtalen kollapser.

• Atomprogrammets fremtid: Ingen enighet om Iran skal stenge anrikinanlegg, fjerne anriket uran, eller akseptere langvarige internasjonale inspeksjoner .
• Missilprogrammet: Fullstendig utelatt fra denne avtalen .
• Støtte til iranske proxy-styrker: Ingen krav om at Iran avslutter støtten til Hizbollah, Houthiene eller andre militser .
• Israels territorielle tilbaketrekninger: Israel har krystallklart uttalt at de ikke vil trekke seg ut av Libanon, Syria eller Gaza som en del av denne avtalen. Dette legger opp til en mulig konflikt med amerikanske og iranske forventninger .
• Verifisering og håndhevelse: Det er uklart hvordan partenes etterlevelse skal kontrolleres, eller hvilke mekanismer som vil utløse nye sanksjoner eller militær handling ved brudd .

Konklusjon: Rammeavtalen setter krigen på pause og åpner det livsviktige Hormuzstredet for verden, men skyver alle de virkelig betente stridsspørsmålene – atomvåpen, missiler, og stedfortrederkrig – inn i en neste fase. Israel er blitt satt på sidelinjen, og Netanyahu er politisk fanget mellom et rasende koalisjonsparti og en amerikansk president som prioriterer en rask fredsavtale og lavere oljepriser fremfor å innfri Israels maksimale krav.

For Israel, som ble holdt helt utenfor forhandlingene, fremstår denne rammeavtalen som en katastrofe. Statsminister Benjamin Netanyahu og hans koalisjonsregjering ser avtalen som et svik mot de uttalte krigsmålene. Her er de fem mest konkrete innvendingene, samt en analyse av den politiske krisen som nå utspiller seg i Jerusalem.

Israels fem spesifikke innvendinger mot avtalen

Ifølge rapporter fra blant andre Irish Times, Ynet News og New York Times, står Israel samlet mot en avtale de mener er livsfarlig for deres sikkerhet . Her er hovedpunktene:

1. Anriket uran blir værende – Rammeavtalen krever ikke at Iran sender ut eller destruerer sin eksisterende beholdning av anriket uran. Dette etterlater Iran med en svært kort vei til et atomvåpen .
2. Ingen krav om demontering av anrikinfrastruktur – Avtalen utsetter ethvert krav om at Iran fysisk skal demontere sentrifuger og anlegg. Dette skyves til en 60-dagers forhandlingsfase, uten noen garanti for resultat .
3. Missilprogrammet forblir urørt – Irans utvikling av ballistiske missiler, en av Israels største sikkerhetsbekymringer, omtales overhodet ikke i avtalen .
4. Fortsetter støtte til proxy-nettverk – Det stilles ingen krav om at Iran må opphøre sin støtte til Hizbollah, Hamas, Houthiene og andre regionale militser som Israel betrakter som en eksistensiell trussel .
5. Økonomisk gevinst for Iran – Israel frykter at den midlertidige lettelsen i sanksjoner og oppheving av en betydelig del av Irans frosne midler (anslagsvis 24 milliarder dollar) vil kanalisere mer penger til militæret og proxy-programmene .

Netanyahu i politisk skvis: takker og avviser samtidig

Netanyahus reaksjon har vært en merkverdig balansegang. Han er tvunget til offentlig å rose avtalen overfor Washington, men signaliserer samtidig dyp motstand for å holde sin egen høyreside i ro.

• Netanyahu «uttrykte takknemlighet» til Trump i en telefonsamtale, men insisterte på at Israel ikke er bundet av avtalen og vil ikke trekke ut styrker fra områder de kontrollerer i Libanon, Syria og Gaza .
• Han fortalte Trump rett ut at Israel ikke vil trekke sine soldater ut av Libanon, noe som direkte strider mot avtalens intensjon om våpenhvile på alle fronter, inkludert Libanon .
• Kun uker tidligere (februar 2026) hadde Netanyahu krevd at enhver avtale måtte innebære «eliminering av Irans atom-infrastruktur, ikke bare en stans i anriking». Dagens rammeavtale oppfyller ingen av disse kravene .
• Hans statsråder har kalt avtalen en «katastrofe» for Israel, mens Netanyahu selv har unngått direkte kritikk av Trump. Dette har skapt en politisk krise i koalisjonen hans .

Trumps svar på Israels bekymringer: en blanding av beroligelse og press

Trumps reaksjon har vært preget av et ønske om å berolige Israel, men uten å la det stå i veien for den umiddelbare, målbare gevinsten: en stans i krigshandlinger.

• Før avtalen: Trump hadde allerede i mai 2025, og igjen i mai 2026, sagt til Netanyahu at han ikke måtte foreta seg noen ensidige militære angrep som kunne sabotere samtalene med Iran .
• Under lanseringen av avtalen: Ifølge rapporter forsikret Trump Netanyahu om at han ville holde fast på kravet om at Iran til slutt demonterer atomprogrammet og fjerner anriket uran. Dette skulle imidlertid kun være en del av den etterfølgende 60-dagers forhandlingsrunden, ikke den nåværende avtalen .
• Offentlig holdning: Trumps hovedprioritet har vært å sikre den umiddelbare våpenhvilen, gjenåpne Hormuzstredet og få ned oljeprisene – målsettinger som han har satt foran Israels maksimale krav .

Nøkkelpunkter i rammeavtalen og hva som gjenstår

Avtalen, bestående av 14 punkter, er en tynn skisse for fred med flere store hull . Her er hva den inneholder, og hva som er skjøvet ut i tid.

Uavklarte spørsmål: De store, farlige hullene

Fiere kritiske spørsmål er utsatt til den 60 dager lange forhandlingsperioden. Dette innebærer en stor risiko for at hele avtalen kollapser.

• Atomprogrammets fremtid: Ingen enighet om Iran skal stenge anrikinanlegg, fjerne anriket uran, eller akseptere langvarige internasjonale inspeksjoner .
• Missilprogrammet: Fullstendig utelatt fra denne avtalen .
• Støtte til iranske proxy-styrker: Ingen krav om at Iran avslutter støtten til Hizbollah, Houthiene eller andre militser .
• Israels territorielle tilbaketrekninger: Israel har krystallklart uttalt at de ikke vil trekke seg ut av Libanon, Syria eller Gaza som en del av denne avtalen. Dette legger opp til en mulig konflikt med amerikanske og iranske forventninger .
• Verifisering og håndhevelse: Det er uklart hvordan partenes etterlevelse skal kontrolleres, eller hvilke mekanismer som vil utløse nye sanksjoner eller militær handling ved brudd .

Konklusjon: Rammeavtalen setter krigen på pause og åpner det livsviktige Hormuzstredet for verden, men skyver alle de virkelig betente stridsspørsmålene – atomvåpen, missiler, og stedfortrederkrig – inn i en neste fase. Israel er blitt satt på sidelinjen, og Netanyahu er politisk fanget mellom et rasende koalisjonsparti og en amerikansk president som prioriterer en rask fredsavtale og lavere oljepriser fremfor å innfri Israels maksimale krav.