Netanyahus reaksjon har vært en merkverdig balansegang. Han er tvunget til offentlig å rose avtalen overfor Washington, men signaliserer samtidig dyp motstand for å holde sin egen høyreside i ro.
Trumps reaksjon har vært preget av et ønske om å berolige Israel, men uten å la det stå i veien for den umiddelbare, målbare gevinsten: en stans i krigshandlinger.
Avtalen, bestående av 14 punkter, er en tynn skisse for fred med flere store hull . Her er hva den inneholder, og hva som er skjøvet ut i tid.
Fiere kritiske spørsmål er utsatt til den 60 dager lange forhandlingsperioden. Dette innebærer en stor risiko for at hele avtalen kollapser.
Konklusjon: Rammeavtalen setter krigen på pause og åpner det livsviktige Hormuzstredet for verden, men skyver alle de virkelig betente stridsspørsmålene – atomvåpen, missiler, og stedfortrederkrig – inn i en neste fase. Israel er blitt satt på sidelinjen, og Netanyahu er politisk fanget mellom et rasende koalisjonsparti og en amerikansk president som prioriterer en rask fredsavtale og lavere oljepriser fremfor å innfri Israels maksimale krav.