Putin sa til Trump at han var klar til å ta imot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Moskva for direkte forhandlinger om en avslutning på krigen. Kreml formulerte imidlertid invitasjonen med et tydelig vilkår: «Hvis Volodymyr Zelenskyj igjen blir åpen for et møte med Russlands president, er Moskva klar til å ta imot ham» .
Det innebærer ifølge den russiske fremstillingen at Kyiv må ta initiativet til et slikt møte, og at Zelenskyj i så fall må reise til den russiske hovedstaden.
Trump skal ha sagt at det er avgjørende å få slutt på krigen i Ukraina, og at han var villig til å bidra. Han lovet også å bruke sin innflytelse for å få Kyiv til å bevege seg mot en politisk løsning .
Senere samme dag snakket Trump også med Zelenskyj. Den ukrainske presidenten skrev at de hadde diskutert «mange viktige ting, selvfølgelig også fred» og at samtalen gikk inn på dette «ganske grundig» . Samtalene med Putin og Zelenskyj ble holdt dagen før G7-toppmøtet, møtet mellom lederne for verdens sju ledende industridemokratier.
En betydelig del av samtalen handlet om et memorandum of understanding – en politisk intensjonsavtale – som USA og Iran var i ferd med å utarbeide .
To dager tidligere, 12. juni, hadde Iran offentliggjort et memorandum på 14 punkter om en mulig løsning på konflikten. Forslaget omfattet blant annet at den amerikanske marineblokaden skulle oppheves innen 30 dager, og at amerikanske styrker skulle trekkes bort fra områder som grenser til Iran . Trump kunngjorde et rammeverk for en avtale 14. juni, samme dag som telefonsamtalen med Putin .
Ifølge Usjakov sa Trump at avtalen var «nær», og at resultatene av de krevende, men til slutt vellykkede forhandlingene kunne bli kunngjort samme dag .
Putin og Trump skal ha diskutert avtalen ikke bare som et mulig amerikansk-iransk gjennombrudd, men også som en modell for bredere konfliktløsning og nytt samarbeid mellom Washington og Moskva .
Etter telefonsamtalen bekreftet Kreml at Steve Witkoff, Trumps spesialutsending, og Jared Kushner, Trumps svigersønn, skal reise til Moskva «i nær fremtid» for oppfølgende samtaler om Ukraina .
Usjakov sa at begge mennene var «dypt involvert» i arbeidet med Iran, men at de nå også skulle tilbake til Russland som del av den fornyede diplomatiske innsatsen .
Planene kommer etter flere måneder med kontakt:
Putin og Trump-samtalen ser dermed ut til å ha fjernet usikkerheten rundt den videre planleggingen, selv om en konkret reisedato ikke ble oppgitt.
Samtalen fant sted samtidig som krigen i Ukraina igjen viste hvor ustabil situasjonen er. Ukrainske droneangrep tok livet av to personer på russisk territorium samme dag, ifølge rapportene som beskrev bakteppet for samtalene . Kreml har omtalt enkelte av angrepene som rettet mot sivil infrastruktur, en beskrivelse som kommer fra russisk side .
Tidspunktet var også politisk viktig. G7-toppmøtet skulle starte kort tid senere, og både Ukraina-krigen og avtalen mellom USA og Iran var ventet å stå høyt på agendaen .
Ifølge Kremls redegjørelse sa Trump at han var klar til å påvirke både europeiske allierte og Kyiv i retning av en forhandlet løsning. Usjakov antydet at Trump kunne bruke G7-møtet til å fremme dette synet .
For Zelenskyj skapte Putins betingede invitasjon et krevende valg. Å takke ja ville innebære å reise til Moskva som den parten som ber om møtet. Å avvise premisset kunne samtidig gi Russland anledning til å fremstille Ukraina som en hindring for fred.
Det gjenstår derfor å se om telefonsamtalene fører til reelle forhandlinger – eller om de først og fremst gir Trump et nytt diplomatisk utgangspunkt før G7-møtet.