USA og Iran hevder krigen er over – men striden om Hormuz-avgifter kan true avtalen

President Donald Trump har samtidig sagt at USA vil avslutte sjøblokaden av iranske havner. Fra amerikansk side blir avtalen derfor fremstilt som en seier for prinsippet om fri ferdsel til sjøs .

Iran: Det er ikke bompenger, men «tjenesteavgifter»

Teheran beskriver avtalen annerledes. Iranske myndigheter hevder at teksten anerkjenner en felles iransk-omansk rolle i forvaltningen av maritime tjenester i Hormuz-stredet. Det skal ifølge denne versjonen åpne for inntekter fra kommersielle skip etter en fritaksperiode på 60 dager .

Iran skiller mellom transittavgifter og betaling for tjenester. Utenriksdepartementet har sagt at landet ikke krever «bompenger», men avgifter for blant annet navigasjon, losvirksomhet, sikkerhet, trafikkstyring og miljøtiltak .

Irans ambassadør i Moskva har dessuten sagt at stredet vil være åpent, men på nye vilkår fastsatt av iranske og omanske myndigheter – inkludert en transittavgift . Iranske statsmedier har omtalt et utkast på 14 punkter med bestemmelser om avslutningen av den amerikanske blokaden og ordninger for ferdsel gjennom stredet .

Det viktigste som fortsatt er uklart

• USA sier at skip skal kunne passere gratis.
• Iran sier at landet og Oman kan kreve betaling for maritime tjenester etter 60 dager.
• Den fullstendige og uavhengige teksten til avtalen er ennå ikke offentlig tilgjengelig.

Dermed er det ikke mulig å fastslå hvilken tolkning som er riktig før avtalen er signert og ordlyden publisert. Selve spørsmålet kan bli et nytt konfliktpunkt så snart skipstrafikken skal normaliseres.

Europa ønsker åpning – men vil ikke bare stole på avtalen

Europeiske ledere har i hovedsak ønsket avtalen velkommen, samtidig som de understreker at sikkerheten i farvannet må sikres i praksis.

António Costa, president for Det europeiske råd, sa at han ser frem til en slutt på den kostbare krigen og til at den frie ferdselen gjennom Hormuz-stredet blir fullt gjenopprettet . EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen beskrev våpenhvilen som en etterlengtet nedtrapping av konflikten .

Frankrikes president Emmanuel Macron har signalisert at Europa er klar til å bidra til en varig fred og til arbeidet med å åpne stredet . EUs utenrikssjef har samtidig sagt at det vil kreve flere europeiske marinefartøy og en utvidelse av den eksisterende EU-operasjonen i regionen .

Storbritannia og Frankrike ledet i mai et internasjonalt toppmøte om en uavhengig og strengt defensiv multinasjonal maritim operasjon. Planen viser at europeiske land forbereder en egen sikkerhetsstruktur for Hormuz, i stedet for å basere seg fullt ut på avtalen mellom Washington og Teheran .

Rederiene venter på bevis – ikke bare løfter

For shippingindustrien er den diplomatiske avtalen et positivt signal, men den betyr ikke at normal trafikk starter umiddelbart.

Rederier i Asia og Europa sier at tilliten kan ta flere uker å bygge opp igjen. Skipene vil først gå gjennom stredet når det er dokumentert at farvannet er fysisk trygt .

Opprydding etter miner, med tradisjonelle minesveipere og undervannsdroner, kan ta 40–50 dager før forsikringsselskaper, rederier og oljehandlere er trygge nok til å gjenoppta normal trafikk . Flere store containerselskaper har foreløpig sagt at det ikke er noen endringer i driften deres i regionen .

Bransjen etterlyser særlig tre ting: konkrete sikkerhetsgarantier, forsikringsdekning og ferdig minerydding . Så lenge disse forholdene ikke er på plass, vil åpningen på papiret ikke nødvendigvis bety fri ferdsel i praksis.

Atomprogrammet er skjøvet til neste fase

Ifølge Institute for the Study of War er avtalen delt i to trinn. Første fase skal omfatte en slutt på kamphandlingene, gjenåpning av Hormuz-stredet og økonomiske fordeler for Iran – blant annet gjenoppbyggingsmidler, sanksjonslettelser, frigivelse av frosne midler og avslutning av den amerikanske blokaden .

Den andre fasen skal ta opp begrensninger på Irans atomprogram. Dette spørsmålet er bevisst utsatt, og det er fortsatt uenighet om hvorvidt atombegrensninger allerede står i utkastet, eller om de først skal forhandles etter at avtalen er signert .

Analytikere mener også at formuleringen om «tjenesteavgifter» kan være en bevisst tvetydighet. Den gir Iran mulighet til å hevde at landet ikke bryter et løfte om ingen bompenger, samtidig som det kan skaffe seg inntekter fra skipstrafikken. Det kan utløse en ny strid om etterlevelse når trafikken begynner å ta seg opp .

Konklusjonen

Rammeavtalen kan stanse de aktive krigshandlingene og åpne Hormuz-stredet igjen. Men den sentrale uenigheten om betaling består: USA snakker om gratis passasje, mens Iran omtaler fremtidige avgifter som betaling for maritime tjenester etter 60 dager.

Europa støtter avtalen, men bygger samtidig opp egne planer for å beskytte skipsfarten. Rederiene vil vente til miner er fjernet og sikkerheten er verifisert. Og selv om avtalen kan bli et viktig første skritt, er atomprogrammet fortsatt den største langsiktige usikkerheten.