Derfor svekket dollaren seg mot store valutaer i tidlig asiatisk handel

Den amerikanske dollaren opplevde en merkbar svekkelse i tidlig asiatisk handel mandag 15. juni, etter at USA og Iran søndag kveld kunngjorde en rammeavtale for fred. Dette utløste en klassisk «risk-on»-bevegelse i markedene, der investorer solgte seg ut av trygge havner som dollaren og olje, og strømmet til mer risikofylte aktiva som aksjer.

Slik rammet nyhetene de ulike markedene

Dollarens fall

Dollaren falt til sitt laveste nivå på ti dager mot de store konkurrentene. DXY-indeksen, som måler dollaren mot en kurv av valutaer, falt 0,29 prosent til 99,45. Saxo Bank kommenterte at avtalen «rammer dollaren» og at risikovalutaer styrket seg, mens den japanske yenen underpresterte.

Oljeprisen stuper

Amerikanske råoljekontrakter falt over 4 prosent. Årsaken var at avtalen om å gjenåpne Hormuzstredet fjernet den mest akutte risikopremien for forsyningsforstyrrelser fra markedet. Det er imidlertid verdt å merke seg at full oljetransport gjennom stredet kanskje ikke er tilbake før første eller andre kvartal 2027, ifølge UAEs nasjonale oljeselskap ADNOC, noe som holder en viss usikkerhet i live.

Gullprisen overrasker

Gullprisen steg – men ikke på grunn av økt frykt. Bevegelsen ble drevet av en svakere dollar og lavere forventninger om rentehevinger. Spotprisen på gull steg mellom 2 og 2,7 prosent og nådde 4.304–4.334 dollar per unse, det høyeste nivået siden 9. juni. Logikken er som følger: Lavere oljepris → lavere inflasjonspress → mindre behov for at den amerikanske sentralbanken (Fed) strammer inn pengepolitikken → lavere realrenter, noe som er positivt for gull.

Aksjemarkedene jubler

Risikoviljen skjøt fart. Futures for S&P 500 steg rundt 0,8 prosent og Nasdaq 100 futures 1,2 prosent forut for den asiatiske åpningen. Asiatiske aksjer og rentepapirer steg bredt. Investorer rotet seg ut av sikringsposisjoner i dollar og olje og inn i risikofylte aktiva, i troen på at deeskalering reduserer faren for global inflasjon og resesjon.

Skyggesiden: Israels angrep på Beirut

Søndag 14. juni – samme dag som USA-Iran-avtalen ble kunngjort – bombet Israel Beiruts sørlige forsteder, med henvisning til hevn for Hizbollahs droneangrep. Minst 3 mennesker ble drept og 15 såret. Dette angrepet understreker en sentral skjørhet: Fredsavtalen inkluderer en «stans i militære operasjoner på alle fronter, inkludert i Libanon», men Israel – som ikke er en part i avtalen – fortsatte angrep mot en Iran-alliert milits, noe som truer våpenhvilens troverdighet.

Risikoer som fortsatt henger i luften

• Gjennomføringsrisiko: Avtalen er en ramme, intet endelig dokument. Den formelle signeringen er satt til 19. juni i Sveits.
• Israels rolle: Angrepet på Beirut signaliserer at Israel kanskje ikke vil respektere våpenhvilens ånd, og i verste fall kan trekke Iran tilbake inn i en konflikt.
• Hormuzstredet: Full gjenopptakelse av oljetransport kan ta måneder eller kvartaler, selv med en signert avtale.
• Kjernefysiske forhandlinger: Avtalen gir et 60-dagers vindu for å diskutere Irans atomprogram. Om disse samtalene feiler, kan hele rammeverket kollapse. Dette utgjør den største enkeltstående risikoen for markedene fremover.
• Federal Reserves rentemøte: Møtet i den amerikanske sentralbankens rentekomité (FOMC) starter tirsdag. Det kraftige oljeprisfallet gir Fed større rom til å sette renteøkninger på pause, noe markedet priser inn som en positiv faktor for aksjer og gull. Selve uttalelsen og «dot plot»-diagrammet fra Fed vil avgjøre om oppgangen holder eller snur.