Fusjonsenergi i 2026: Skrivebordsreaktorer når soltemperaturer, SPARC nærmer seg ferdigstillelse, og private investeringer eksploderer

Bare en håndfull selskaper i verden har krysset denne grensen. Avalanche oppga at de hadde brukt under 50 millioner dollar i risikovillig kapital for å komme dit – et uvanlig lavt kapitalbehov i en sektor dominert av tokamak-prosjekter til flere milliarder dollar .

Temperaturmilepælen bygger på en serie høyspenningsrekorder selskapet satte tidligere. I 2025 holdt Avalanche 300 000 volt over en avstand på 6,4 cm – en gjennomsnittlig elektrisk feltgradient på over 4,7 megavolt per meter . Innen juni 2026 hadde de også nådd en rekord for elektrostatisk fusjon på 200 kV og avsluttet en Serie A-finansieringsrunde på 40 millioner dollar, ledet av Lowercarbon Capital, med deltagelse fra Founders Fund og Toyota Ventures .

Avalanches tilnærming baserer seg på et magneto-elektrostatisk inneslutningskonsept kalt Orbitron, som selskapet har beskrevet i tre fagfellevurderte artikler . Teknologien retter seg mot kompakte reaktorer som produserer alt fra 5 kilowatt til flere hundre kilowatt – en fundamentalt annerledes skala enn de stadionstore maskinene de fleste konkurrenter satser på . Et nytt FoU-anlegg, støttet av et statlig tilskudd på 10 millioner dollar fra Washington, forventes å starte driften i 2027 .

Commonwealth Fusion Systems: SPARC er 75 % ferdigbygget, med mål om netto energi i 2027

Commonwealth Fusion Systems (CFS) bygger SPARC, en tokamak i Devens, Massachusetts, designet for å bli verdens første kommersielt relevante fusjonsmaskin som produserer netto energi (Q>1). Per april 2026 rapporterte CFS at SPARC er omtrent 75 % ferdigstilt, og at hallen som huser tokamaken nå er yrende full av monteringsaktivitet .

Viktige byggemilepæler det siste året inkluderer:

• Levering og installasjon av den første 48 tonn tunge halvdelen av vakuumkammeret, stålkonstruksjonen som skal inneholde plasma ved 100 millioner °C .
• Installasjon av den første av 18 høy-temperatur superledende toroidalfeltmagneter (TF), avduket på CES 2026. Hver D-formede magnet på 24 tonn er i teorien sterk nok til å løfte et hangarskip .
• Validering fra det amerikanske energidepartementet (DOE) av den fullskala TF-magnetens ytelsestest i september 2025, utført av et uavhengig panel av tekniske eksperter fra nasjonale laboratorier. CFS mottok 8 millioner dollar fra DOEs milepæl-baserte fusjonsutviklingsprogram etter valideringen .
• En ny digital tvilling av SPARC, bygget i samarbeid med NVIDIA og Siemens, som bruker AI-drevet industriprogramvare for å akselerere designprosesser og driftsplanlegging .

CFS' medgründer og forskningssjef Brandon Sorbom uttalte at selskapet «sikter mot første plasma i 2027 og deretter å oppnå en Q større enn én så raskt som overhodet mulig» . Prosjektet hadde tidligere mål om første plasma i 2025 og deretter 2026; den nåværende tidsplanen gjenspeiler kompleksiteten i å integrere en helt ny klasse høyfelts superledende magneter i en fungerende tokamak .

CFS hentet inn 863 millioner dollar i sin siste finansieringsrunde (Serie B2), som selskapet beskrev som den siste kapitalinnhentingen før SPARC forsøker å demonstrere netto energi . Fagfellevurderte artikler publisert i Journal of Plasma Physics forutsier at SPARC vil oppnå Q>1 med en betydelig margin . Når SPARC lykkes, planlegger CFS å bygge ARC, et fusjonskraftverk designet for å levere elektrisitet til nettet.

Tokamak Energy: 52 mill. dollar til ST40-oppgradering og ST80-HTS mot et pilotanlegg

Det britiske selskapet Tokamak Energy sikret i mai 2026 et fellesfinansieringsprosjekt på 52 millioner dollar med det amerikanske energidepartementet (DOE) og det britiske departementet for energisikkerhet og nullutslipp (DESNZ) for å oppgradere sin eksperimentelle sfæriske tokamak ST40 .

Oppgraderingen, som pågår fra 2026 til 2028, har som mål å skape fusjonsbetingelser egnet for langvarig drift i et fremtidig pilotanlegg. Kritiske endringer inkluderer å bytte ut sentersøylen for høyere ytelse, erstatte grafittfliser som vender mot plasmaet med molybdenbelagte komponenter, og påføre et lithiumbelegg på innerveggene i ST40-kammeret . Tokamak Energy kaller programmet LEAPS (Lithium Evaporations to Advance PFCs in ST40).

Før oppgraderingen avsluttet ST40 2025 med en serie rekordresultater: sin høyeste plasmastrøm, høyeste lagrede energi og høyeste fusjons-trippelprodukt – en sammensatt metrikk som måler temperatur, tetthet og inneslutningstid .

Ser vi lenger frem, jobber Tokamak Energy med planer for ST80-HTS, en høyfelts sfærisk tokamak som bruker høy-temperatur superledende magneter. Denne skal bygges ved UK Atomic Energy Authoritys Culham Campus. Selskapet hadde tidligere mål om ferdigstillelse i 2026, men nyere planer peker mot en lengre utviklingstid, der maskinen skal danne grunnlag for designet av et fusjonspilotanlegg kalt ST-E1. Dette anlegget kan potensielt levere opptil 200 MWe elektrisitet til nettet tidlig på 2030-tallet .

Det bredere globale bildet

Verdens største operative tokamak, JT-60SA i Naka, Japan, gjenopptok integrert idriftsettelse i mai 2026 etter en større oppgradering. Europeiske og japanske team installerte nye ringformede spoler med en diameter på omtrent 8 meter, viklet inne i selve kammeret, for å kontrollere plasmaposisjonen i høy hastighet . Maskinen forbereder seg nå på en ny runde med eksperimenter rettet mot varmere, lengre og mer krevende plasmatilstander.

Kinas Experimental Advanced Superconducting Tokamak (EAST) har opprettholdt plasmastabilitet ved ekstreme tettheter man tidligere trodde var umulig. Forskere har også vist at dyp forsterkende læring kan bidra til å stabilisere plasma i tokamaker – en egenskap som nå utvides til andre maskiner .

Markedet: 13 milliarder euro og stigende, men intet tall på 73 mrd. dollar bekreftet

Det ble ikke funnet noen spesifikk artikkel i Financial Times som inneholder et markedstall på 73 milliarder dollar. FT rapporterte riktignok om Fusion Industry Associations funn om at fusjonsselskaper hentet inn 2,6 milliarder dollar i de 12 månedene frem til juli 2025 , men ingen dedikert markedsrapport på 73 milliarder dollar ble funnet i de tilgjengelige kildene.

Det som er godt dokumentert, er veksten i privat kapital:

• Fusion for Energy (F4E)-observatoriet rapporterer at globale private investeringer i fusjon nådde 13 milliarder euro per september 2025, en økning på 30 prosent på bare tre måneder og mer enn en åttedobling siden 2020. USA og Kina står for over 85 prosent av denne summen .
• Fusion Industry Association registrerte 2,64 milliarder dollar i ny finansiering i løpet av de 12 månedene frem til juli 2025, den nest høyeste årlige summen noensinne og en økning på 178 prosent fra året før .
• Markedsanslagene varierer dramatisk avhengig av hva analytikerne inkluderer. Research and Markets verdsetter fusjonsenergimarkedet til 311 milliarder dollar i 2026, med en vekst til 420 milliarder dollar innen 2030 . Market Research Future anslår et smalere definert marked til 50,76 milliarder dollar innen 2035, opp fra 8,63 milliarder i 2025 . Den store spredningen – fra 20 milliarder til 348 milliarder dollar bare for 2025 – gjenspeiler fundamentalt ulike definisjoner: Noen rapporter teller hele forsyningskjeden for kjernefusjon og tilgrensende industrier, mens andre begrenser analysen til reaktorhardware.

Hva som ikke ble bekreftet

Et dedikert DOE Fusion Science and Technology Roadmap ble ikke funnet i de tilgjengelige kildene. DOE er synlig aktiv i fusjonsøkosystemet – deres uavhengige validering av CFS sin TF-magnet og medfinansieringen av Tokamak Energy sin ST40-oppgradering er konkrete eksempler – men intet frittstående, offentliggjort veikartdokument dukket opp i søkeresultatene.

2026 i perspektiv

Fusjonssektoren i 2026 har tre definerende trekk: diversifisering (både skrivebords-, sfæriske og høyfelts tokamak-design avanserer parallelt), risikoreduksjon (DOE-validerte magneter og offentlig-private oppgraderingsprogrammer signaliserer økende institusjonell tillit), og akselerasjon (13 milliarder euro i privat kapital og ekte maskinvare som fyller tokamak-hallene). Det gjenværende spørsmålet er ikke om fusjon kan oppnå netto energi, men hvilket design, i hvilken skala, og på hvem sin tidslinje som vil komme først.