En blodprøve kan snart avdekke tusenvis av genetiske tilstander hos fosteret

Slik fungerer blodprøven

Små biter av fosterets DNA passerer naturlig gjennom morkaken og ut i blodet til den gravide. Ved å ta en vanlig blodprøve kan forskerne hente ut og sekvensere dette såkalte cellefrie foster-DNA-et . Dataprogrammer skiller deretter fosterets genetiske informasjon fra morens DNA.

Metoden kan finne både genvarianter som er arvet fra foreldrene, og nye mutasjoner som har oppstått spontant hos fosteret . Et praktisk poeng er at testen ikke trenger en separat prøve fra far, noe som kan gjøre gjennomføringen enklere .

Teknologien bygger på tidligere forskning. I en studie av 51 svangerskap, publisert i New England Journal of Medicine i 2023, viste forskerne at det var mulig å undersøke hele fosterets eksom – den delen av genomet som inneholder protein-kodende gener – ved hjelp av en blodprøve fra moren . Foreløpige studier omtalt av National Institutes of Health har rapportert 95,7 prosent sensitivitet og 94 prosent presisjon på tvers av relevante svangerskapslengder .

Mer enn dagens NIPT

NIPT, eller ikke-invasiv prenatal test, brukes allerede til å beregne risiko for enkelte vanlige kromosomavvik. Det gjelder blant annet Downs syndrom (trisomi 21), Edwards syndrom (trisomi 18) og Pataus syndrom (trisomi 13).

Dagens NIPT undersøker imidlertid ikke de fleste sykdommer som skyldes feil i ett enkelt gen. Det betyr at mange sjeldne, men alvorlige genetiske tilstander ikke fanges opp av standardtesten.

I valideringen kunne NIFS blant annet identifisere Noonan syndrom, CHARGE syndrom, Stickler syndrom og akondroplasi, i tillegg til en rekke andre sjeldne genetiske sykdommer . Whelan har opplyst at metoden dekker flertallet av tilstandene i større paneler for fostersykdommer, blant annet Genomics Englands panel med over 2 500 gener .

En diagnose før fødselen kan i noen tilfeller gi helsepersonell bedre tid til å planlegge oppfølging, fødested, spesialistvurderinger og behandling av barnet etter fødselen. Et positivt funn må likevel tolkes av fagpersoner og vil normalt kunne kreve bekreftende diagnostikk.

Hvor tidlig og hvor lite foster-DNA kan brukes?

Forskerne rapporterer at NIFS opprettholder høy treffsikkerhet fra svangerskapsuke 10 . Det sammenfaller med tidspunktet der mange får tidlig ultralyd og annen første trimester-oppfølging.

Testen skal også kunne fungere når fosterets DNA utgjør så lite som 3 prosent av det cellefrie DNA-et i blodet . Mengden foster-DNA, kjent som fosterfraksjonen, varierer gjennom svangerskapet og mellom personer. En lav fosterfraksjon kan føre til at enkelte andre NIPT-analyser ikke gir et entydig svar.

Kan redusere behovet for invasive prøver

Fostervannsprøve og morkakeprøve innebærer at en nål føres inn for å hente ut materiale til genetisk analyse. Slike prosedyrer er forbundet med en liten, men reell risiko for spontanabort. Anslagene varierer med metode og klinikk, og er ofte oppgitt til mellom 0,1 og 1 prosent .

NIFS krever derimot bare et vanlig bloduttak og innebærer ikke den prosedyre-relaterte risikoen for spontanabort som følger med invasive prøver. NIH-prosjektet peker også på at færre invasive undersøkelser potensielt kan redusere kostnadene i fostermedisinen, blant annet fordi komplikasjoner kan føre til videre behandling og oppfølging .

Det betyr ikke at blodprøven nødvendigvis vil erstatte fostervannsprøve i alle situasjoner. Screening og diagnostikk er ikke det samme, og funn fra en screeningtest må vurderes i sammenheng med ultralyd, familiehistorie og andre undersøkelser.

Ikke klar for klinikken ennå

Til tross for lovende resultater er NIFS fortsatt på forskningsstadiet. Whelan har understreket at metoden ikke er klar for rutinemessig klinisk bruk, og det finnes ingen fastsatt tidsplan for når den eventuelt blir kommersielt tilgjengelig .

Før teknologien kan tas i bruk bredt, må forskerne blant annet:

• gjennomføre større, fremoverskuende studier i mer sammensatte og genetisk mangfoldige befolkningsgrupper
• bekrefte treffsikkerheten ved ulike fosterfraksjoner, svangerskapslengder og kliniske problemstillinger
• effektivisere sekvenseringen og dataanalysen slik at kostnad og svartid blir lavere
• utvikle en løsning som kan skaleres til vanlig klinisk bruk

Målet er etter hvert en test som kan brukes etter et avvik på ultralyd, eller som et bredere førstelinjetilbud i svangerskapet. Men inntil videre er NIFS et lovende forskningsverktøy – ikke en test man kan bestille som del av ordinær svangerskapsoppfølging.