SpaceX knuser alle rekorder i historisk børsdebut — slik gikk det

Verdens største børsnotering — knuste alle rekorder

Den 12. juni 2026 ble SpaceX notert på Nasdaq-børsen under tickeren SPCX, og satte ny verdensrekord. Noteringen priset aksjen til 135 dollar kvelden før, og solgte 555,6 millioner aksjer for å hente inn cirka 75 milliarder dollar . Med dette fikk selskapet en anslått verdsettelse på rundt 1.770 milliarder dollar allerede ved børsoppføring .

En knusende overlegen rekord

Den forrige rekorden ble holdt av Saudi Aramco, som i 2019 hentet inn 25,6 milliarder dollar – korrigert for inflasjon omtrent 38 milliarder dollar . SpaceX klarte dobbelt så mye i selve børsnoteringen, og for første gang oversteg differansen mellom SpaceX og Aramco beløpet av Aramcos egen notering . NYT påpekte at justert for inflasjon var Saudi Aramco sin notering verdt ca. 38 mrd. dollar, noe som likevel gjør SpaceX-øvelsen cirka dobbelt så stor .

Slik utviklet aksjen seg

Her er hovedtallene fra første handelsdag:

• Åpningskurs: $150,00 per aksje — en økning på 11 prosent fra noteringskursen på $135
• Intradag-topp: $176,52 — nær 31 prosent over tilbudskursen
• Intradag-bunn: $149,34
• Sluttkurs: $160,95 — opp 19,2 prosent fra tilbudskursen
• Markedsverdi ved stengetid: Omtrent 2.100 milliarder dollar

Aksjen steg med mer enn 30 prosent like etter handelsstart, og holdt seg stort sett over den mentale grensen på 2.000 milliarder dollar i markedsverdi gjennom dagen .

Etterhandel økte ytterligere

Etter børsens stengetid fortsatte oppturen i etterhandelen. Aksjen steg omtrent 3,5 prosent til $166,76, noe som ytterligere løftet verdsettelsen fra den offisielle sluttnoteringen .

Nøkkelroller og grønn sko-opsjon

Goldman Sachs og Morgan Stanley ledet børsnoteringen, støttet av totalt 21 banker . Underwritere fikk en såkalt overallokering-opsjon (greenshoe) på inntil 83,3 millioner ekstra aksjer à $135 — en opsjon som alene kan gi 11,25 milliarder dollar ekstra til selskapet .

Etterspørselen eksploderte

Interessen var eventyrlig: Ordre på tilbudsaksjer oversteg angivelig 250 milliarder dollar — altså 3,5–4 ganger høyere enn beløpet som faktisk ble hentet .

Privatpersoner fikk en uvanlig stor andel — men noe mindre enn planlagt

Elon Musk gikk til verks på en utradisjonell måte. Opprinnelig ønsket han å sette av inntil 30 prosent av aksjene til småsparere — minst tre ganger mer enn det som er vanlig i store børsnoteringer . Flere eksperter beskrev dette som et brudd med børsnoterings-tradisjonen, og en måte å mobilisere Musks lojale fanskare .

Like før noteringen ble denne andelen nedjustert til lav 20 prosent-sone, men den var fortsatt langt unna standarden på 5–10 prosent i de fleste noteringer . Småinvestorene hadde alene lagt inn ordre for over 70 milliarder dollar på forhånd .

Musk ble verdens første billionær

SpaceX-noteringen gjorde Elon Musk til historiens første person med en formue over 1.000 milliarder dollar. Det var særlig den sterke kursøkningen som presset Musks eierandel i SpaceX forbi én billion dollar, i tillegg til aksjepostene i Tesla, xAI og andre selskap .

Indeksfond må handle — og snart

Størrelsen på SPCX utløste umiddelbare mekanismer i indeksmarkedet:

• MSCI og FTSE Russell må sannsynligvis inkludere SPCX i sine indekser ved neste rebalansering, takket være markedsverdien
• For S&P Dow Jones Indices er situasjonen mer usikker: SpaceX har en aksjestruktur med ulik stemmerett. S&P følger «én-aksje-én-stemme»-prinsippet, og det er uavklart hvordan dual-klasse-strukturen vil påvirke inklusjon
• Når indeksene først inkluderer aksjen, må passive fond kjøpe store mengder SPCX-aksjer, noe som kan presse prisen videre opp

Forbehold og varsler

Etter den historiske børsdebuten kom flere analytikere med advarsler:

• Truist-analytiker Sam Grelck mente verdsettelsen på 2.100 milliarder dollar var «perfeksjon priset», og advarte om at detaljbasen som ga aksjen en flygende start også kunne gi økt volatilitet dersom fan-engasjementet avtar
• Flere påpekte at pris/inntekts-multiplene var ekstremt høye sammenlignet med romfarts- og forsvarskonkurrenter som Boeing og Lockheed Martin, og at mye av verdien bygger på spekulative inntekter fra Starlinks framtidige bredbåndsatsing og AI-datasentre i verdensrommet
• En fast pris på 135 dollar (istedenfor et prisintervall) ble sett på som et signal om at underwritingbankene ville minimere usikkerhet, men gav samtidig mindre «kurspop» for de som kjøpte i selve noteringen
• Selv om 19 prosent oppgang var solid, var den under gjennomsnittlig førsteoppgang for store teknologi-IPO-er, noe som antydet at tilbudskursen allerede lå nær markedsverdi, og begrenset videre oppside på kort sikt